Tips om bolig | UK

Det kan være vanskelig å navigere i et fremmed boligmarked. Her er noen pekepinner og tips til deg som skal finne bosted i Storbritannia.

bolig1

Generelt sett så er det lurt å starte å se etter bolig i god tid før du tenker å flytte. Orienter deg om hvilket område du helst vil bo i, og bestem deg for hvilket budsjett du har. Å leie sammen med andre er som oftest rimeligere enn å leie alene, og i så fall kan det være lurt å tenke tidlig på hvem du eventuelt vil bo sammen med. Husk at boligmarkedet i Storbritannia på mange måter kan oppleves som tøffere enn i Norge, og at du ikke nødvendigvis har de samme rettighetene. Dessverre så er det en del som blir lurt eller skuffet, og vi oppfordrer derfor til å ikke betale depositum før du har signert en kontrakt, samt å ikke signere en kontrakt før du har sett boligen selv.

Hvordan finne bolig

Det er flere meglerhus og byråer som kan bistå deg i å finne bolig. Noen universiteter tilbyr også å hjelpe studenter til å finne bolig, eller har en database med passende boliger. Nettsider som www.spareroom.co.uk, www.rightmove.co.uk, www.zoopla.co.uk og www.gumtree.com er også populære måter å finne bolig på, og hvis du skal leie i en kortere periode kan www.airbnb.com være aktuelt å bruke. Nettverk kan også være veldig behjelpelig. Ved mange universiteter er det Facebook-grupper for fag eller skandinaver, hvor folk legger ut om ledige rom i kollektiv eller ledige boliger.

Tips på visning

Husk å spørre om alle møblene inngår, og hva dere må dekke av regninger. Det kan være lurt å forhøre seg om hvilke leverandører som har blitt brukt tidligere til strøm, vann, internett og gass, og hvordan betalingen har foregått. For eksempel har noen hus ”pay as you go”-måler, som betyr at du med jevne rom må fylle på penger, mens i andre hus må du lese av måleren selv og så får du regning i posten. Det er noen tilfeller av mugg og/eller fukt i britiske bygg. Hvis boligen du ser på er nymalt eller det lukter klor kan det være grunn til mistanke. Ikke vær redd for å spørre om det har vært eller er et problem. Det kan også være lurt å sjekke trykket i dusjen, og om det er varmtvann.

bolig3

Pris og depositum

Pris kan variere veldig fra by til by og fra nabolag til nabolag i Storbritannia. Det er generelt dyrere å bo veldig sentralt eller nærme universitetet. Det kan være lurt å vurdere beliggenhet opp mot pris, og husk å ta hensyn til eventuelle reisekostnader. I noen tilfeller kan utleier kreve depositum som tilsvarer opp til 6 måneders leie up front, og/eller en britisk garantist. For noen så er det forståelig nok vanskelig å imøtekomme, men det går alltids an å forhandle. Depositum og garantist handler i hovedsak om at utleier vil ha en trygghet om at du kan betale leien. Et tips kan være å ta med vedtaksbrevet fra Lånekassen på engelsk som viser hvor mye støtte du får. Noen universiteter har egne ordninger for å hjelpe internasjonale studenter med garantister.

Kontrakt

De fleste utleiere bruker en standardkontrakt, men det er alltids verdt å lese grundig gjennom. For noen boliger har alle leietakere individuelle kontrakter, mens andre har én felles kontrakt for alle leietakerne. Merk at om dere har felles kontrakt så er dere samlet ansvarlige for at hele husleien blir betalt.

bolig2

Gulltips til dere som skal bo i kollektiv

Sett opp en plan for vasking og hvem som skal ta ut søppelet, betale regninger etc. så tidlig som mulig!

Håper ikke at dette innlegget er avskrekkende, for tross alt så er det masse norske studenter som bor i Storbritannia og som har det helt fantastisk.
.
Sist men ikke minst: Husk at vanlig reiseforsikring sannsynligvis ikke dekker innbo i utlandet! Men det gjør selvfølgelig ANSAs studentforsikring gjennom AIG! Den kan du lese mer om her. 
.
– Landsstyret, ANSA UK
.

Guide til alle nye studenter i Frankrike!

Velkommen til et nytt skoleår og Frankrike!

Å flytte til nytt land byr på mange utfordringer. For å hjelpe deg i begynnelsen, vil vi i dette blogginnlegget lage en liten guide til Frankrike.

Frankrike er et land med romantiske byer, vingårder, strender, og fjell perfekt til en fantastisk skiopplevelse. Med tusenvis av internasjonale studenter, bidrar dette til et mangfold og uforglemmelige opplevelser som student i Frankrike.

Før du reiser

Det kan være vanskelig å bestemme seg for hva man bør ha med seg, når man reiser til Frankrike for første gang. Når du har pakket ferdig vil du sannsynligvis ende opp med mer bagasje enn det du hadde sett for deg. Det er opp til deg å velge hva du vil ha med, men det kan være lurt å ha med sommerklær og noen klær tilpasset en kald høst. En litt varm jakke til vinteren kan være smart.

7054501709_6edb9d5618_m.jpgHusk at du må ha alle papirer klart før du reiser. Fødselsattest (med oversettelse til fransk) er viktig i Frankrike. Denne kan du bestille på skatteetatenes nettsider. Når du bestiller på nett, kan du be om apostillestempel; hvis ikke kan du få det hos fylkesmannen etter at du har fått attesten i posten. Dette er et stempel for bekrefter at underskriften på attesten er riktig, og som man ofte må ha for å kunne bruke den i utlandet.

Frankrike er ikke like digital som Norge, så du har mange møter med underskrifter foran deg-ting tar tid, sånn er det bare! Vær åpen og nysgjerrig. Respekter at du er i et annet land med andre normer og tradisjoner, aksepter og la deg fascinere. Det er dette som er så spennende med å flytte utenlands.


Bolig

Dette kan være vanskelig, spesielt uten å være i Frankrike. Private utleiere krever fransk garantist, en person som har lønn i Frankrike. Dette kan være en stor utfordring, men et godt tips fra oss er å gå gjennom andre nordmenn som er i Frankrike og som kanskje etterlater seg en leilighet man kan flytte inn i etter dem. Ta gjerne kontakt med lokallag, om du ønsker å vite om det er noen ledige ”norske” leiligheter. Hvis ikke, anbefaler vi å kontakte ANSA sentralt for hjelp.

24105911121_79107fa833_m.jpgSkolen kan også ofte hjelpe med bolig, og har gjerne flere samarbeid med studentleiligheter eller byråer som leier ut leiligheter. Ta kontakt med dem og forhør deg. Hvis du skulle ønske å finne et kollektiv på egenhånd, finnes det alltid mange facebooksider i den byen du kommer til hvor studenter legger ut artikler om at søker etter en å dele leilighet med. Søk på ”byen din + colocation” eller ”byen din + erasmus” i søkefeltet på facebook, så kan du finne mye forskjellig.

Etter at du har skaffet bolig kan du søke om CAF. CAF er en boligstøtte hvor du vil få en månedlig bidrag til husleien. CAF kan være litt komplisert, men det letteste er å møte opp personlig på et av CAF-kontorene med RIB (Relevé d’Identité Bancaire- kontonummer med andre ord), kopi av gyldig legitimasjon og flerspråklig fødselsattest samt leiekontrakt.

Åpne bankkonto

For å åpne konto i Frankrike må man ha med seg pass, samt et bevis på hvor man bor. Det kan forresten være greit å sjekke hvilken grense man får på kortet da noen banker har en grense på under 1000 euro i måneden for studenter. Dette kan heves ved forespørsel.

Telefon

Telefon er gjerne noe du vil fikse fort, ettersom du ofte må oppgi telefonnummer på diverse dokumenter du signerer. Av erfaringer kan vi anbefale Boygues sitt abonnement ”B&You” og Free Mobile. For å bestille et av disse abonnementene på nett, må du oppgi navn, adresse, e-post og et telefonnummer. Telefonnummeret må være fransk, så du kan for eksempel oppgi nummeret til en klassekamerat eller liknende.

 

Vi i ANSA Frankrike kan hjelpe deg med spørsmål du har om studier, rettigheter, eller andre ting som måtte falle inn. Skulle det dukke opp noen problemer underveis er terskelen for spørsmål veldig lav. Vi er her for å gjøre din studiehverdag enklere og morsommere.

Hold deg oppdatert på arrangementer og liknende ved å følge oss på facebook. Det meste av informasjonen kommer også på mail, så pass på å ha oppdatert medlemsprofil til en hver tid. Dette kan dere gjøre på medlem.ansa.no.
Lykke til med studiene i Frankrike, og ikke nøl med å kontakte oss!

Hilsen landsstyret i ANSA Frankrike.

ANSA Økonomi på verdensomreise: US to the A

Vi har spurt økonomistudenter rundt om i verden om deres studievalg og grunner for dette. Her får du svar på spørsmål du måtte ha ved å studere økonomi i utlandet og havet av muligheter innenfor økonomifaget.

Navn og alder? Didrik Nicolai Halhjem Kjeilen, 23 år

Hva og hvor studerer du? Økonomi ved University of Colorado Boulder, USA

Grunn for studievalg? Jeg valgte å studere økonomi fordi jeg har alltid funnet det spennende å ser hvordan ting fungerer, men realfag som kjemi og fysikk var ikke noe for meg. Så jeg fant ut at økonomi hadde mye av det jeg liker ved tekniske fag, bare at det passet mine interesser for samfunn, politikk og business bedre.

Skjermbilde 2016-08-05 07.01.22

Hvorfor interesserte du deg før økonomifaget?  Jeg tror det som begynte min interesse for økonomi må være fra da jeg var yngre og sto aktivt på ski. Min far kjørte meg rundt overalt i landet så vi pratet mye sammen i bilen. Som utdannet økonom er det naturlig at han fra tid til annen hadde business samtaler i bilen hvor jeg ble nysgjerrig og begynte å spørre om det jeg hadde overhørt i samtalen og ikke forstått. Jeg har alltid hatet å ikke forstå og far var ikke vond å be til å forklare forskjellige ting innenfor business og økonomi noe som skapte en interesse og respekt for faget.

Hva er det beste ANSA gjør for nordmenn i utlandet?  ANSA gjør nok my bra i utlandet som jeg ikke benytter meg av, men for min del er de beste funksjonen til ANSA en billig og god forsikring, og det at de organiserer sosiale samlinger for nordmenn rundt omkring i USA.

Hva er det beste med ditt studiested? Det er mye bra med Boulder som studiested, men de helt klart beste er klimaet og fjellene. Klimaet i Denver/Boulder området er varmt og tørt stort sett hele året, avbrutt av en spennende snøstorm eller litt ettermiddags regn. Om sommeren og langt ut på høsten kan du bade i elvene eller innsjøer og gå tur i fjell som er opp til 5000 m.o.h., om vinteren kan du stå på ski i de samme fjellene hvor blant annet den legendariske utforløypa i Bever Creek er.

Hva savner du mest fra Norge? Hjemlengsel er ikke noe jeg stort sett føler på, men det er alltid små ting man savner som venner og familie, sjokolade og ikke minst ordentlig brød men det jeg savner mest er helt klart sjøen. Jeg har bodd hele mitt liv på Nesøya så sjøen har aldri vært mer en noen få meter unna, i Colorado derimot er man over 1000 km fra nærmeste hav.

 

ANSAs SOMMERSEMINAR 2016

Helga var 22.-24. juli 2016. Som mitt første sommerseminar i ANSA regi var det med åpent sinn og litt sommerfugler, jeg fredag morgen stod klar for å delta sommerens vakreste eventyr på Hotell Hadeland.

Uten helt å vite hva jeg gikk til, hadde jeg meldt meg på en 60årsfeiring midt ute i Norges Toscana. Det hele kan strengt tatt minne om et kjent tv-program; en hel gjeng av nokså gærne ANSAere blir stengt inne på et hotell i paradis.

13738195_10154182282350630_3752796234247268730_o

Fem studentprester var hyret inn for å få uttalelser fra de over 100 deltakerne og for å spre godstemning. I skyggene lusket den hemmelige gruppen VK (Valgkomitéen) som med sine Gestapoforhør og case-oppgaver forberedte både president- og hovedstyrekandidater på den kommende «Seremonien» (ref. Generalforsamlingen) om to uker. Jeg må også gi en shout out til de ANSAtte som alltid er lurer bak og tilrettelegger for action, men som man ikke alltid legger merke til på skjermen.

Ved ankomst var flere ivrige oppe med mobilen for å jakte på Hadelands brede og sjeldne utvalg av Pokémon og tinderprofiler. #gottacatchemall.
Imens noen av oss så muligheten til å benytte oss av Sommersems
«fri flyt av slush»-prinsipp.

Sommer har kommet til Hadeland. Slushen venter på dere! #ANSA60

A photo posted by ANSA (@ansa_sentralt) on

Buss-quiz på Hadeland hotell ekspressen. Vi er klare for Sommer sem☀️🎈 #ANSA60 #ansasommerseminar

A photo posted by ANSA (@ansa_sentralt) on

Fra start ble deltakerne kastet uti en høytidelig bussquiz med heder og ære i premie, deretter sendt på photoshoot med svært gode resultater for de fleste.

På kvelden stod grilling og kostymekonkurranse på planen og temaet var ikke tilfeldig:  «Dress like it’s 1956». Mange hadde gode innslag, men ikke overraskende var det vår alles kjære Marilyn som stakk av med presidenten og hovedpremien.

"Happy Birthday, Mr President!" 😘💃🎶🎉 #ANSA60 #ANSA1956 #ANSA16

A photo posted by ANSA (@ansa_sentralt) on


Alle landsledere var kommet opp allerede på torsdag for litt ekstra oppfølging og kunnskap fra de ANSAtte. Som deltaker i gruppa » Vi uten himla viktige verv i ANSA»  fikk jeg muligheten til å være en observatør til galskapen og uten forpliktelser, bare ha det dritgøy. Og gjett om jeg har storkost meg!

13734939_10154174383955630_3505490857458310781_o
På lørdag stilte vi alle modig opp til rebusløp, både med og uten konkurranseinstinkt. Her fikk presidentkandidatene smake kattemat/sild/kaviar/hermetisk cocktail-bløtkaker med strøssel, prestene var i sitt rette element i vannkrig og noen av postene krevde både intelligens og grasiøsitet (til fordel og ulempe for noen av oss). Og selvfølgelig den obligatoriske selfie-posten!

Lørdag kveld bød på stormannsmiddag, taler, ANSA-sanger og utnevnelse av vinnere (og tapere) av rebusløpet og litt mer taler. Vi fikk også et innslag av Elvis imitasjon til alles glede og noens ydmykelse. Med storslått stemning ble det både allsang på terrassen og gode samtaler til langt på natt. For en fANSAtastisk gjeng!

Pause mellom slagene på Hadeland. 😍 #ANSA60

A photo posted by ANSA (@ansa_sentralt) on

13701155_10154182289195630_2605135590669306430_o

Etter helgas spennende seminarer og case-oppgaver tør jeg påstå at jeg har blitt en smule klokere og mer beredt til å reise ut i verden. #DuReiserAldriAlene
Jeg har også tatt med meg hjem ett par ekstra kilo, for bedre og mer velsmakende lunsjbuffet må man lenger ut på landet med!

ANSAere er alt i alt en spennende art. Vi er som gamle kjente som bor langt fra hverandre, men som likevel er nære venner når vi samles. Sommersem er virkelig stedet for å knytte nye bånd på tvers av kontinenter og landegrenser og lære av andres erfaringer. #ANSAfied

Takk for en suveren helg og for alle nye og gamle ansikter som har gjort denne helgen uforglemmelig!

Masse lykke til alle kandidater på ANSAs Generalforsamling og godt valg!

#ANSAlove
Gyri Reiersen
Webansvarlig, ANSA Tyskland

 

PS: Man er jo ikke ekte norsk uten å snakke om været; Strålende sol med innslag av dråper (usikker på om de kom fra himmelen eller fra hageslangen til studentprest Kristoffer).

 

Hvorfor stipender til norske studenter ved toppuniversiteter bør økes!

Økonomiske incentiver i studiestøtteordningen ser ut til å ha fått flere nordmenn til å studere ved verdens beste universiteter. Tilleggsstipendet holder derimot ikke tritt med veksten i skolepenger, og bør derfor økes med 100 000 kroner.

Jakob bilde til blogginnlegg

Norge har i dag en av verdens mest generøse studiestøtteordninger for studenter som vil studere i utlandet. Frihet til å velge læresteder over hele verden er et privilegium ANSA verdsetter høyt. Prinsippet realiseres gjennom Lånekassen som gir lån og stipend til å leve og betale skolepenger ved akkrediterte universiteter. Dette åpner opp en verden av muligheter for norske studenter.Kompetansen de opparbeider seg beriker Norge fordi nesten alle vender hjem for å jobbe.

Den norske studiestøtteordningen har også en liten merittbasert dimensjon. Norske studenter som kommer inn på et av de 127 høyest rangerte universitetene i utlandet premieres med opptil 68 216 kroner mer i stipend til skolepenger. Listen over toppuniversiteter som utløser dette tilleggsstipendet er fastsatt av norske myndigheter utifra en indeks basert på Times Higher Education (THE) World University Rankings og på Academic Ranking of World Universities.

Formålet med tilleggsstipendet er at norske studenter skal ha muligheten til å studere ved internasjonale toppinstitusjoner. Som oversikten utarbeidet av ANSA i mai 2016 viser er fullt lån og stipend ikke tilstrekkelig for å dekke kostnadene ved 18 av de 20 høyest rangerte universitetene. ANSA erfarer at mange av de norske studentene ved disse universitetene i dag får betydelig økonomisk bistand hjemmefra til å dekke studiekostnadene de pådrar seg. I gjennomsnitt mangler norske studenter omtrent 140 000 kroner ved disse 20 lærestedene.

Blogginnlegget fortsetter under tabellen

Rank[1] Universitet Anslag skolepenger i NOK og lokal valuta[2] Maks støtte[3] Restbeløp[4]
1 Stanford 378 648 $47 331 194 376 184 272
2 Harvard 346 240 $43 280 194 376 151 864
3 MIT 385 120 $48 140 194 376 190 744
4 Caltech 366 768 $45 846 194 376 172 392
5 Cambridge 253 535 £21 486 194 376 59 159
6 Oxford 264 674 £22 430 194 376 70 298
7 Princeton 362 560 $45 320 194 376 168 184
8 UC Berkeley 328 624 $41 078 (‘15-‘16) 194 376 134 248
9 U Chicago 407 976 $50 997 194 376 213 600
10 Columbia 424 000 $53 000 (‘15-‘16) 194 376 229 624
10 Yale 395 840 $49 480 194 376 201 464
12 Johns Hopkins 403 280 $50 410 194 376 208 904
13 UCLA 315 984 $39 498 194 376 121 608
14 ETH Zurich 9 744 CHF 1160 194 376 0
15 Cornell 407 624 $50 953 194 376 213 248
16 Imperial 283 200 £24 000 194 376 88 824
17 UCL 190 334 £16 130 194 376 0
18 U Penn 411 712 $51 464 194 376 217 336
19 UM Ann Arbor 347 808 $43 476 194 376 153 432
20 U Toronto 268 288 CAD 41 920 194 376 73 912

I stadig flere OECD-land har de senere årene skolepengene for internasjonale studenter økt mer enn veksten i satsene for egne statsborgere.[5]  Universiteter i Storbritannia har siden 1995 gått fra å ha lave til å ha fått høye skolepenger ifølge OECD.[6] OECD fastslår at Storbritannia i 2015 er prismessig i samme kategori som USA[7] som har noen av verdens dyreste læresteder. Med 5 296 norske studenter i 2014-2015 er Storbritannia det mest populære landet utenom Norge for nordmenn å studere til en hel grad i. Mange nordmenn har derfor fått kjenne veksten i skolepengene de må betale tett på kroppen.

Som grafen under viser er antallet norske studenter med tilleggsstipend fra Lånekassen tredoblet på seks år. Skoleåret 2009-2010 var det kun 727 studenter som fikk tilleggsstipend, mens det var 2 152 personer i 2014-2015. Dette er en vekst på nesten 200 prosent!

Tilleggsstipend grafbilde

Til sammenligning økte antallet norske studenter i utlandet som fikk støtte fra Lånekassen med nesten 25 prosent i samme tidsperiode. Som det fremkommer av grafen under var det 20 165 norske studenter i utlandet i 2009-2010 og 25 004 seks år senere. Den generelle veksten i antallet norske studenter i utlandet kan derfor ikke alene forklare veksten i antallet tilleggsstipendmottakere.

Antall norske studenter i utlandet graf

Økonomiske incentiver i studiefinansieringsordningen ser ut til å fungere for de flinkeste. Flere norske studenter enn noensinne går på toppuniversiteter, men lite tyder på at taket er nådd. Flere nordmenn kan og bør studere ved verdensledende institusjoner. Derfor oppfordret ANSA nylig kunnskapminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til å øke tilleggsstipendet med ytterligere 100 000 kroner. Det kreves derimot også litt av elever på videregående skoler, så jeg oppfordrer flere til å gjøre jobben det tar med å søke seg til de beste universitetene i verden. Hvis norske myndigheter gjør det økonomisk mulig, og norske elever ikke lar seg skremme av omfattende søknadsprosesser, vil norsk økonomi kunne få mer toppkompetanse i årene fremover!


Fotnoter

[1] Rangeringsnummer i Kvalifiseringslisten utarbeidet av SIU som er en indeks basert på de 127 høyest rangerte universitetene som figurerer på bade Times Higher Education World University Rankings (THE) og Academic Ranking of World Universities (ARWU).

[2] Dette er et anslag hentet fra universitetenes respektive nettsider og gjelder for bachelorgrader (undergraduate) per år for de som begynner i 2016/2017 (og 2015/2016 der de ikke var å oppdrive) og er de mest moderate anslagene for de fire universitetene fra Storbritannia hvor prisene varierer veldig etter hvilket fagfelt man studerer. Prisene er gjerne det dobbelte for de dyreste studiene som for eksempel medisin. Oppgitt i norske kroner basert på følgende valutakurser per 2. mai 2016; 1 USD = 8 NOK, 1 CHF = 8.4 NOK, 1 CAD = 6.4 NOK, 1 GBP = 11.8 NOK.

[3] Dette er summen av den generelle skolepengestøtten (lån og stipend) på 126 160 kroner og tilleggsstipendet på 68 216 kroner om mottaker får maksimal støtte.

[4] Restbeløpet er anslag skolepenger minus maks støtte. Dette er hva norske studenter må dekke ut av egen lomme. Gjennomsnittet av restbeløpet ved disse 20 universitetene er omtrent 140 000 kroner for en norsk student.

[5] “An increasing number of OECD countries charge higher tuition fees for international students than for national students, and many also differentiate tuition fees by field of education, largely because of the relevance of the different qualifications on the labour market.”

Kilde: OECD, “Education at a Glance 2015: OECD Indicators,” OECD Publishing. Side 262. http://dx.doi.org/10.1787/eag-2015-en

[6] “Model 2: Countries with high tuition fees and well-developed student-support systems. […] Since 1995, the United Kingdom has moved from Model 4 (countries with lower tuition fees and less-developed student-support systems) to Model 2 […]”

Kilde: OECD, “Education at a Glance 2015: OECD Indicators,” OECD Publishing. Side 270. http://dx.doi.org/10.1787/eag-2015-en

[7] “The second group includes Australia, Canada, the Netherlands, New Zealand, the United Kingdom and the United States.” OECD, “Education at a Glance 2015: OECD Indicators,”

OECD Publishing. Side 270. http://dx.doi.org/10.1787/eag-2015-en

ANSA Økonomi på verdensomreise: UK

Vi har spurt økonomistudenter rundt om i verden om deres studievalg og grunner for dette. Her får du svar på spørsmål du måtte ha ved å studere økonomi i utlandet og havet av muligheter innenfor økonomifaget.

Navn og alder? Aksel Nikolai Mathiesen, 22 år.

Hva og hvor studerer du? Jeg studerer en Master of Arts i samfunnsøkonomi ved The University of Edinburgh. Nettopp ferdig med mitt tredje år og tar fatt på mitt fjerde til høsten.

Aksel M

 

Grunn for studievalg? Først og fremst ble jeg anglofil da jeg var 10 år og så min første fotballkamp i London – så studieland var det ikke vanskelig å bestemme seg for. Å studere økonomi var noe jeg bestemte meg for mer eller mindre etter første time med samfunnsøkonomi på videregående. Etter litt frem og tilbake med valg av skole, endte jeg opp i Edinburgh da jeg hadde hørt fra flere at dette er en vakker by, og skolen en av de bedre i Storbritannia. 

Hvorfor interesserte du deg for økonomifaget? Jeg synes det er mange fascinerende aspekter ved økonomifaget – alt fra hvorfor enkeltindivider gjør de valgene de gjør til produksjonsteori til det å gå løs på makroøkonomiske problemer. Det å studere et fag som omhandler oss alle hver dag på en eller annen måte er utrolig spennende!

Hva er det beste ANSA gjør for nordmenn i utlandet? Det beste må nok være hvordan den samler norske studenter i utlandet på tvers av fag og interesser.

 Hva er det beste med ditt studiested? Edinburgh er virkelig en fantastisk by. Utenom det åpenbare svaret; mengden puber, er det en by der man får smaken av storbylivet, men følelsen av liten, hjemmekoselig by.

 Hva savner du mest fra Norge? Venner og familie, men heldigvis er man ikke mer enn en drøy time unna med fly.

 Tips til andre som lurer på å studere utenlands? Det er ikke noe å lure på – bare gjør det! Det er en uvurderlig erfaring å ta med seg videre i livet.  

Det å fraråde var et vanskelig valg…

Medisinstudier i utlandet går som en rød tråd gjennom ANSAs historie. Det smerter derfor ekstra hardt som president i ANSA å måtte gå ut å fraråde norske studenter fra å studere medisin i Polen som vi nylig følte oss nødt til å gjøre. I skoleåret 2014-2015 var det 1 278 norske studenter som studerte medisin i Polen. Selv om det er en overgangsordning for de som er ferdig før 2019, så vil svært mange rammes hardt.

Det har vært store samfunnsøkonomiske besparelser for den norske stat ved å utdanne norske studenter i Polen fremfor i Norge og disse studentene får også en utdannelse av god kvalitet. Derfor håper jeg at dette ikke er slutten på medisinstudier i Polen. Nylig var jeg på en regjeringslunsj på Akershus slott i forbindelse med et statsbesøk fra Polen hvor statsminister Erna Solberg sa følgende i sin tale 24. mai 2016:

«Stadig flere norske studenter tar hele eller deler av sin utdanning ved universiteter i Polen, især medisin. Våre studenter kommer tilbake med solid utdanning, personlige nettverk og verdifull kunnskap om et viktig land i Europa.» 

Det er altså ikke kvaliteten på den polske medisinutdannelsen som det er noe feil med. Det mener jeg er svært viktig å presisere. Grunnen til at jeg rykket ut er at det hersker svært stor usikkerhet rundt om norske studenter vil få autorisasjon i Norge ved endte studier i Polen etter 1. januar 2019. ANSA har de siste månedene hatt mange møter og mye telefonkontakt med Helsedirektoratet. Helsedirektoratet er norsk autorisasjonsmyndighet og vi har ønsket å få avklart hva som vil skje med norske studenter i Polen etter 31. desember 2018. Utfordringen ligger i at det nå skjer endringer både i Norge og i Polen når det kommer til oppsettet til medisinutdanningen. Vi har dessverre ikke fått tilfredsstillende svar fra Helsedirektoratet.

ansa-hs-150801-15.jpg

ANSA har også engasjert polske jurister til å hjelpe oss å få klarhet i situasjonen i Polen. Det ser dessverre ikke lovende ut å få gjennomslag ovenfor polske myndigheter. Det viktige for ANSA er at norske myndigheter ved Helsedirektoratet eller Helse- og omsorgsdepartementet nå hjelper til å skissere en løsning for de som allerede studerer i Polen. Kanskje kan utjevnende tiltak enten i Norge eller i Polen være løsningen. Det kan være andre løsninger også. Det er dette vi ønsker å få klarhet i. ANSA vil fortsette å jobbe opp mot myndighetene for å finne en vei til autorisasjon også for de som er godt i gang med medisinstudiet i Polen, men som først uteksamineres i 2019 eller senere.

Jeg vet at denne frarådelsen har vært en utrolig tung beskjed for norske medisinstudenter i Polen å våkne opp til i dag. Jeg har prøvd til det ytterste å hindre at saken skal skape panikk, ytterligere usikkerhet eller ramme omdømmet til medisinutdannelsen i Polen. Sakens natur har derimot gjort dette vanskelig. Saken engasjerer mange på Facebook og hele kontoret i Storgata 19 har hatt stor pågang på telefon og epost i dag. Vi har prøvd etter beste evne å besvare og veilede bekymrede elever som nettopp har kommet inn, stressede studenter som er flere år inn i utdannelsen samt nervøse foreldre som sitter i Norge. Det er dessverre vanskelig å veilede når regelverket er i nesten kontinuerlig endring både i Norge og i Polen og når Helsedirektoratet ikke har kunnet avkrefte eller bekrefte mulige løsninger. Dette håper jeg ANSAs medlemmer har forståelse for.

ANSA vil fortsette å jobbe for at interessene til norske medisinstudenter i Polen ivaretas. Det er likevel ikke en overdrivelse å skrive at dagen i dag har vært tung for svært mange i ANSA.