ANSA Medisin: Studier i Poznan, Polen. Martin Aase Bahr

Navn: Martin Aase Bahr

Alder: 26 år

Universitet: 4.året ved Poznan University of Medical Sciences, Poznan, Polen

Hjemby: Oslo

Verv i ANSA: 

  • To år som økonomiansvarlig
  • Et år som nestleder, ferdig i vervet 1. juli

Hvordan var ditt første møte med Polen?

Med en gang vi kom til Poznan på høsten, startet vi med et forkurs, slik at alle kom seg opp til samme nivå i fysikk, kjemi, biologi og polsk. Her traff man alle de nye studentene, og ble etterhvert godt kjent med hverandre. ANSA Poznan hadde også en velkomstkveld, der flere av de eldre studentene var, og man kunne stille spørsmål om ting man lurte på. ANSA sendte også en “survival guide” før man reiste ned, der det meste av ting man kunne ha spørsmål om ble besvart, sånn som hvordan finne leilighet, hvor man kan kjøpe sykkel og hilket mobilselskap som var greiest. Det var alt i alt en veldig grei start på studiet. Etter forkurset så kom alle de andre årene ned til Poznan, og da var det velkomsthelg med pubcrawl, faddervors og utkledningsfest. Der traff man alle studieår, noe som også ga de eldre en mulighet til å sette et ansikt på de nye førsteklassingene, som igjen gjorde det lettere å komme i kontakt senere.

Blant polakker så er det jo en liten språkbarriere, men stort sett så går det fint. Jeg spiller på skolens volleyballag med 15 polakker, så jeg får en viss kontakt og har blitt godt tatt vare på der. Ellers så er man ikke så mye i kontakt med lokalbefolkningen, annet enn i butikken og på sykehuset. Jeg har aldri hatt noen problemer med polakker, annet enn språkbarrieren, for det er ikke til å legge skjul på at polsk er ganske vanskelig.

Synes du det var vanskelig å sette deg inn i hvordan du skulle søke? Hvordan var opptaksprøven?

Da jeg satte meg ned for å kartlegge de forskjellige mulighetene til medisinstudiet i utlandet, så var ANSAs sider uvurderlige. Etter å ha snevret inn de forskjellige stedene, startet søkingen. Til PUMS kan man søke gjennom Agder Vitenskapsakademi, og da tar de seg av alt papirarbeid, og setter opp intervju og opptaksprøve. Opptaksprøven var i Oslo i midten av mai, og var en kombinasjon av en teoriprøve i fysikk, biologi og kjemi, en personlighetsprøve og et intervju. Intervjuet var kanskje det viktigste, da du fikk sjansen til å forklare tenkemåten din til tre lærere fra skolen, deriblant dean for basic sciences. Dette ligner ganske mye på en muntlig eksamen i Norge. Her stilte de også mange spørsmål rundt motivasjonen min, og det virket som de ville ha godt motiverte studenter til studiet. Etter intervjuet var det en liten pause med venting, før jeg kom inn til lærerne igjen, og de fortalte meg at jeg kom inn. Da hev jeg meg på et billig fly samme helg til Poznan for å ta en kikk på byen. Etter den helgen hadde jeg bestemt meg at hit skulle jeg.

Var det vanskelig å finne et sted å bo?

Det gikk veldig fint å finne seg et sted å bo, survivalguiden fra ANSA hadde beskrevet både nettsider og eiendomsmeglere man kunne gå gjennom. I det siste har de også startet med Facebook-grupper der eiendommer legges ut til leie, stadig vekk. Noen bodde på «dorms» de første månedene, samtidig som de lette etter leilighet. Om jeg skulle gjort det en gang til så hadde jeg kanskje gjort det jeg også. Det hjelper å være litt kjent i byen, før man finner ut hvor man skal bo. De fleste har en romkamerat eller flere, men det er også mange som bor alene, særlig når de nærmer seg slutten av studiet.

Hvordan var det å skulle studere på engelsk?

Å studere på engelsk har gått veldig fint. Etter et par måneder så var det helt naturlig. Mange av de beste bøkene finnes jo bare på engelsk, og i studiemiljøet med mange amerikanere og canadiere så går det stort sett på engelsk hele tiden.

Hva svarer du på det evige spørsmålet; Hvor mye må en lese? 

Det varierer veldig fra student til student, så lenge man skaper lesevaner som passer for seg selv, så trenger man ikke henge seg opp i hvor mye andre leser. Det første året leser man veldig mye, både fordi man er stresset for å ikke klare seg, og fordi man ennå ikke har funnet seg en studieteknikk som fungerer. Så snart man best vet hvordan man lærer, så trenger man ikke sitte hele dagen med bøkene. For min del fungerer videoer fra forskjellige ressurser veldig bra som en første gjennomgang, før jeg dykker ned i detaljene gjennom bøker, og til slutt hamrer inn informasjonen ved å gjøre oppgaver. Men folk lærer forskjellig, så man må nesten finne ut av det selv.

Hvordan holder du oppe motivasjonen?

Jeg trives veldig godt i studiemiljøet her nede, og er heldig som har gode klassekamerater og gode venner i trinnene rundt meg. Vi prøver å ikke være for alvorlige hele tiden, og backer hverandre opp når folk føler det går tungt. Stort sett klarer jeg å motivere meg godt til å lese, men av og til må jeg bare ta en pause og gjøre noe annet, f.eks. dra på trening, kino, ut på middag eller bare henge i parken. Om man kun fokuserer på skole er det lett å brenne seg ut. For min del har det hjulpet godt å prate med de eldre studentene om mine problemer/utfordringer, da mange av de har vært gjennom det samme. Det kjennes mer oppnåelig når man ser at de som ligger foran i løypa klarer seg godt, og også klarer seg fint i arbeidslivet senere. Jeg tenker jo også på det yrket jeg etterhvert skal ut i, og kjenner at det ikke er noe annet jeg kunne jobbet så hardt for.

Hvilke fag har gitt deg mest så langt i studieløpet ditt? Hvilke fag har vært tyngst?

Kardiologi har nok vært det faget jeg har syntes vært mest interessant foreløpig, men også neonatalogi har vært veldig kult, og virker veldig givende. Skolens traumelærere er også veldig dyktige, og timene på simulatorsenteret er en veldig god avveksling fra de mer teoritunge dagene. De tyngste fagene har nok vært patologi og farmakologi. Patologi fordi det er utrolig mye man skal lære seg, og farmakologi fordi lærerne og læringsmetodene var så gammeldags og detaljfokusert.

Hvordan er forholdet mellom studenter og professorer?

De første årene er forholdet relativt kjølig, med hint av diktatur. Det første året er nok verst, med de mest rigide og strenge lærerne. De første tre årene blir det stadig bedre, og nå i fjerde så behandler lærerne oss med respekt, og er generelt veldig kunnskapsrike, og vil gjerne dele den kunnskapen de har. Vi får nå tilbud om å komme utenom skoletid på hospitering, og det virker som de liker å undervise oss (stort sett).

Hvorfor valgte du Poznan? 

Jeg var veldig fornøyd med søknadsprosessen, og etter å ha reist ned til byen for en helg etter at jeg kom inn, var jeg ikke i tvil om at dette var stedet jeg ville være. Jeg var så heldig at jeg fikk en omvisning på et av skolebyggene (ikke tilfeldig at det var det fineste), og møtte noen studenter som bare oppfordret meg til å starte. Byen er akkurat passe stor, og med 180,000 studenter er det er stort folkeliv med noe som skjer hver dag. Jeg sykler overalt, til alle skolebygg og ingenting er lengre unna enn en halvtime. En tredjedel av byen er grøntområder med parker overalt, og det er mange muligheter for god mat og drikke i alle nabolag.

Hva har vært din beste opplevelse i Poznan?

Det beste må nok være de forskjellige mat og drikke-festivalene som skjer hele tiden. Store åpne markeder med all mat og drikke man kan tenke seg, med uteservering og musikk. Polakker er veldig glade i å bruke parkene sine, og det er et yrende folkeliv så snart temperaturen stiger litt, og da er det veldig fint å bare slenge seg ned i en park med noen av de andre studentene her.

Har du flest norske eller internasjonale venner?

På PUMS er vi nå rundt 120 nordmenn, fordelt på medisin og odontologi, i tillegg til et par fysioterapeuter. Jeg vil si det er 50/50, alle er med på det meste, og utlendingene hiver seg alltid med på de “norske” eventene, så det er veldig trivelig.

3 tips til hva man MÅ se/gjøre om man besøker Poznan?

Stary Rynek er en selvfølge, med uteservering rundt hele det gamle torget, der man kan sitte i mange timer og bare se på folkelivet i sola.

Jezioro strzeszyńskie er et vann 20 min unna der de fleste norske bor, med sandvolleyballbaner, badestrand og restauranter der det er herlig å tilbringe en ettermiddag.

Ellers vil jeg bare anbefale å spasere rundt i byen uten noe spesielt mål, da finner man de beste kafeene, de morsomste pubene og kuleste restaurantene. Særlig i Jezyce og i områdene rundt Stary Rynek.

Hva gjør du på fritiden? 

På fritiden spiller jeg volleyball på skolelaget, henger i solen i en park, ser på fotball med kompiser eller spiser på en av de mange gode restaurantene i byen. Det blir også en del timer i sofaen på dagene man ikke orker så veldig mye.

Har du opplevd noen form for kulturkræsj?

Polakker er jo ikke spesielt fan av å stå i kø, så det er litt irriterende av og til. Politiet er også veldig opptatt av å ikke gå over lyskryss på rødt, og det er nå veldig rart å komme hjem til at alle løper over så snart ingen biler kommer. Poznan ligger veldig nærme Tyskland, så folkene her er kanskje ikke så forskjellig som i andre steder i Polen.

Har du noen tips til de som ønsker å studere medisin i utlandet? Hva er viktig for å kunne fullføre studiet? 

Gjør det! Det er annerledes enn i Norge, men du kommer tilbake med et nytt perspektiv, og får veldig tette bånd med de du gjør det sammen med. Sett deg godt inn i prosessen, og vær sosial i starten, det får du mye igjen for. Hør på hva de eldre studentene har å si, men dann deg dine egne meninger.

Du må ha et liv utenom studiet, det nytter ikke å lese i 6 år, og man er student kun en gang. Avveksling er viktig, og 6 år er lenge. Å ha noen man kan snakke med når det blir tungt er viktig, om det er en nær venn, noen i familien eller noen eldre studiekamerater er ikke så farlig, men man må være klar over at det til tider er store belastninger, som man må ta hånd om før det blir for mye.

«Gjør det! Det er annerledes enn i Norge, men du kommer tilbake med et nytt perspektiv, og får veldig tette bånd med de du gjør det sammen med.»

Frister Poznan kan du sjekke ut studiemulighetene her!

Av Solveig Hansine Torgersen 

ANSA Medisin

ANSA Medisin: Studier i Tyskland, Martine Sagen Nilssen

IMG_5521Navn: Martine Sagen Nilssen

Alder: 22 år

Universitet: 7. semester ved Charité Univarsitätsmedizin Berlin, Tyskland

Hjemby: Ski

ANSA-verv: Har vært aktiv i ANSA siden jeg startet. Nå er jeg lokallagsleder for ANSA Tyskland Øst

Hvordan var ditt første møte med Tyskland?

Selv om det ikke er vanlig med «fadderuker» i Tyskland, så hadde vi masse arrangementer hvor det var mulig å bli kjent. Hele første året hadde vi også undervisning i små grupper hvor det var mulighet for å stifte varig vennskap. Mange kommer utenbys fra for å studere i Berlin, så man er på ingen måte den eneste som er ny i byen. Berlin selv er også en åpen og pulserende by hvor det vanskelig skal gjøres å ikke finne likesinnede. Utvalget av foreninger, idrettslag og fritidsaktiviteter er stort!

Synes du det var vanskelig å sette deg inn i hvordan du skulle søke? Hvordan var opptaksprøven?

Alt av informasjon var på tysk, så det var litt utfordrende i starten. Men tyskere er systematiske, og hele inntaksprosessen var derfor strukturert, oversiktlig og ikke overveldende byråkratisk. I tillegg har de for medisin noe som ligner samordna opptak i Norge. Jeg måtte sende inn en elektronisk søknad og ettersende rett kopi av vitnemål.

Hvert universitet i Tyskland har forskjellige opptakskrav. I Berlin har vi en opptaksprøve som heter Ham-Nat. Den består av multiple-choice-spørsmål til realfag på vgs-nivå. Summen av prøva og snittet fra vgs bestemmer om man kommer inn. Prøva er ganske grei når man kommer rett fra skolen og har hatt alle realfagene. Tysken er også forståelig, og det positive er at man bare må sette kryss, ikke skrive egne tekster. Når det er sagt er det mange om beinet og konkurransen er derfor stor, det er nødvendig å ha et godt karaktergrunnlag.

Var det vanskelig å finne et sted å bo?

Det er helt individuelt hvordan man bor. Mange studenter bor i kollektiv da dette er billigere og lettere å finne. Det er ikke altfor mange studentboliger så man må som regel legge inn litt innsats for å finne seg noe. Å bo alene er fullt mulig men krever litt innsats. Da boligleieprisene er lavere enn i Norge er det som regel fint mulig å finansiere et liten leilighet/hybel alene.

Hvordan var det å skulle studere på tysk?

Man må være på et C1 nivå for å kunne studere i Tyskland. Derfor forstår man det meste når man starter, men har man ikke bodd i Tyskland før, tar det litt tid å komme inn i dagliglivets tysk. Det er hovedsakelig bare tyskere på studiet, og all undervisning/pasientkontakt foregår på tysk. Kort sagt, kan du ikke så godt tysk før du drar kan du det iløpet av studiet!

«Kort sagt, kan du ikke så godt tysk før du drar kan du det iløpet av studiet!»

Hva svarer du på det evige spørsmålet; Hvor mye må en lese? Hvordan holder du oppe motivasjonen?

Det er veldig vanskelig å svare på! Det er også noe som varierer veldig fra semester til semester, og noe som er veldig individuelt. Men hvis man liker det man gjør så legger man gjerne inn et par ekstra timer. Vi har kanskje 3-4 timer undervisning hver dag, resten leses hjemme eller på biblioteket. Noen dager leser man ingenting, andre dager reiser man seg ikke fra pulten. Men for de aller fleste er det fint mulig å kombinere studiet med et verv, en liten jobb eller en idrett på fritiden.

Motivasjonen går i bølger, som alt annet i livet. Jeg pleier på tunge dager å si til meg selv at det ikke er vits i å gruble, men bare fortsette å lese. Selvfølgelig er ikke det alltid like lett. Da er det viktig å ha venner man kan treffe, og aktiviteter for å få tankene litt på andre ting. Man skal jo ha et liv utenom studiet og. Men er man disiplinert og synes faget er spennende så er det som regel ikke noe problem. Jeg pleier ofte å fokusere på de positive tingene ved å studere, jeg kan «jobbe» hjemmefra, bestemme tidsskjema selv, osv.

Hvilke fag har gitt deg mest så langt i studieløpet ditt? Hvilke fag har vært tyngst?

Da vårt studium er veldig moderne har vi ikke lenger undervisning etter fag, men moduler. Dvs. at vi lærer mye det samme, men sammensetningen og fokuset er annerledes. En måned kan vi f. eks. lære om lungene, med alle fag som kan knyttes opp mot det, fra histologi til sykdomslære. Det jeg synes har vært mest spennende er det praktiske, undersøkelseskursene på sykehuset med pasientkontakt eller anatomi på liksalen. Rettsmedisin, radiologi og psykologi er alle spennende felt jeg kunne tenke meg å jobbe i senere.

Hvordan er forholdet mellom studenter og professorer?

Det er et forhold preget av respekt. Man er underordnet professorene og legene, og man skal te seg deretter. I Tyskland kommer dette til uttrykk i det man tiltaler alle med «De» og Herr/Frau. Noen yngre leger ønsker at man sier «Du», og da blir stemningen ofte litt mer avslappet. Dette er uvant når man er norsk og vant til å snakke til lærere på samme nivå, men helt normalt i utlandet.

Hvorfor valgte du Berlin?

Jeg ville til Tyskland for å studere på tysk, og jeg ville til en storby. Jeg kjente ikke så mange tyske byer fra før, men hadde vært i München og Berlin. Etter å ha studert i Berlin i 3 år så er jeg veldig glad det var her jeg kom inn. I tillegg har Charité et godt omdømme internasjonalt.

Er det andre nordmenn ved universitetet? Har du flest norske, eller internasjonale venner?

Ifølge Lånekassen var vi to nordmenn på min skole, men jeg har aldri møtt noen. Så du kan si jeg er så og si eneste nordmann på hele skolen, alle trinn. Med mindre det har kommet noen nye. Ellers er det alltid en del nordmenn på Erasmus, men de møter jeg sjelden. Jeg har tyske venner fra studiet og utenfor, og jeg har norske venner gjennom ANSA. Gjennom ANSA får man ofte også et internasjonalt nettverk og møter mange nye mennesker, ikke bare nordmenn.

 3 tips til hva man MÅ se/gjøre om man besøker Berlin?

Bare 3 ting??

  1. Spise currywurst, flammkuchen og döner
  2. Kjøre en runde med rutebussen nummer 100 for å få en billig sightseeing gjennom byen, hoppe av underveis for å oppleve monumentene, museene, spisestedene, kirkene og parkene
  3. Dra til Mauerpark på en solfylt søndag og oppleve typisk berlinatmosfære, med matboder, loppemarked, friluftskaraoke og grilling

Hva gjør du på fritiden? 

Jeg er glad i en full kalender med mye som skjer, og når jeg ikke leser så treffer jeg venner, driver med idrett eller organisasjonsarbeid/verv. Jeg er styremedlem i den norske roklubben i Berlin, ved siden av å være lokallagsleder i ANSA. Ellers har jeg begynt på kunstløpkurs for nybegynnere og det er veldig gøy!

Har du opplevd noen form for kulturkræsj?

Tyskere er veldig like nordmenn på mange områder, men selvfølgelig finnes det også forskjeller. Det jeg kommer på som er negativt er at alt er veldig byråkratisk og litt gammeldags i forhold til Norge. Da tenker jeg spesielt på opprettelse av bank, mobilabonnement og andre tjenester vi i Norge tar for gitt foregår elektronisk. Ellers er det masse positivt med tysk kultur; maten, høfligheten, respekten for andres tid og den noe mer beskjedne(!) drikkekulturen er verdt å nevne.

Har du noen tips til de som ønsker å studere medisin i utlandet?

Helt klart å følge drømmen. Også må man selvfølgelig interessere seg for medisin, realfag og helst mennesker. Å studere på tysk er ikke så vanskelig som mange kanskje tror. Lånet man sitter igjen med på slutten av studiet er også betydelig hyggeligere, da det ikke tas skolepenger i Tyskland. Ikke hver redd for å ta en helgrad, seks år høres kanskje lenge ut, men tiden flyr! Og det er en veldig god erfaring å ha bodd i utlandet og klart seg på egenhånd. I tillegg til alle de internasjonale kontaktene man får.

Her kan du lese mer om medisinstudier i Tyskland!

Hva er viktig for å kunne fullføre studiet? 

1) Å ha en sunn og givende fritid ved siden av studiet, med aktiviteter og mennesker som betyr noe for en

2) Å interessere seg for det man gjør, og ikke treffe veggen fordi man ikke forstår alt eller oppnår toppkarakterer på første forsøk

 

Av Solveig Hansine Torgersen

 

ANSA Medisin: Studier i Martin, Slovakia

Neste mann ut i intervjurunden vår er, Johan Frederik, som studerer i Martin i Slovakia!

Scrubs surgery

Navn: Johan Frederik Alsing
Alder: 22 år
Studie: 3.året på medisin ved Jessenius
Faculty of Medicine, Martin, Slovakia
Hjemby: Bergen

Hvordan var ditt første møte med Slovakia?

Velkomsten var fantastisk, alt takket være ANSA! De arrangerte en fadderuke ved skolestart som jeg føler gav en god mulighet til å bli kjent med de andre studentene. Samtidig fikk man masse viktig info fra de eldre studentene. Lokalbefolkningen er kjempe hyggelig, de er vant til å ha de internasjonale studentene i byen. De er dessverre ikke så gode i engelsk, så det er lite mingling med dem.

 

Synes du det var vanskelig å sette deg inn i hvordan du skulle søke? Hvordan var opptaksprøven?

Jeg søkte via Atlantis. Det var en del papirer som måtte fikses, men de gav meg veldig god veiledning. Vi måtte blant annet oversette vitnemålet til slovakisk, det var null problem, vi bare sendte en notarisert versjon til Jan Zima, og så fikset han resten. Det beste med å søke til JFMED, er at det koster ingenting å søke/ta opptaksprøve, ulikt mange andre universiteter. Personlig synes jeg ikke testen var vanskelig, men det var mange som strøk. Det var flervalgsoppgaver med en kjemidel og en biologidel. Pensumet for biologidelen er ikke helt likt det faglige grunnlaget man oppnår fra videregående, men det står klart definert på hjemmesiden deres hva som kreves, så det er fullt mulig å lese seg opp.

Var det vanskelig å finne et sted å bo?

Det er veldig lett ettersom det er mye utvalg. Leien er også billig, så en har råd til å bo i en fin 1 manns leilighet om det ønskes. Selv ville jeg anbefalt å finne en samboer ettersom det gir deg en skulder å støtte deg på under tunge eksamensperioder. I Martin så har vi en organisasjon som heter DILIO som blant annet legger ut boliger for leie. ANSA Martin har også en facebookgruppe der utleiere legger ut boliger for leie. Alle de jeg har leid hos har vært veldig lett å kommunisere med. Men, det er ofte lurt å høre med en som har leid der før, for å være på den sikre siden. Det er noen som har begynt å utnytte studentene ved å evt. ta depositum når de flytter ut, eller legge ut overprisete leieboliger når nye studenter starter.

 

Hvordan var det å skulle studere på engelsk?

Jeg følte det var utfordrende i begynnelsen. Man ble introdusert til mange nye begreper og det gikk saktere å lese fag materiale på engelsk. Når jeg leste var jeg ofte klar med google i tilfelle det kom opp ukjente ord. På min første muntlige eksamen husker jeg at jeg famlet skikkelig med å formulere meg på en relativt forståelig måte. Idag er det helt motsatt! Tankegangen min går i engelsk. Har til og med fått en tendens til å legge over til engelsk i samtale med norske venner.

 

Hva svarer du på det evige spørsmålet; Hvor mye må en lese? Hvordan holder du oppe motivasjonen?

Johan

Har aldri likt dette spørsmålet. Hvor mye en må lese er først og fremst veldig individuelt. Det er så mange som sitter inne å leser hver dag i uken, men fremdeles ikke oppnår korresponderende resultater. Ja, studiet er tungt og man må lese 
veldig mye. Men, det viktigste er effektiv og strukturert lesing. Funker dårlig å lese og samtidig sitte på mobilen. Når det gjelder motivasjonen: KAFFE! Neida, bare tuller! Jeg har en fantastisk vennegjeng som holder motivasjonen min oppe når stressnivået er på det maksimale. Vi pusher hverandre opp og jobber sammen for at vi en dag skal få lov til å kalle oss selv leger. Jeg trener også mye, noe som hjelper meg å holde energinivået oppe

Hvilke fag har gitt deg mest så langt i studieløpet ditt? Hvilke fag har vært tyngst?Scrubs

Personlig så synes jeg fysiologi har gitt meg mest. Jeg har hatt stor interesse for faget og det har vært med på å gi meg et veldig sterkt grunnlag for fagene jeg har hatt videre. Faget har gitt meg mye praktisk erfaring, og samtidig gjort meg teoretisk sterk.
De fleste vil si anatomi er det vanskligste faget. Det går fantasifulle rykter, om at sjefen for departementet er en av landets fremste nevrokirurger. Med andre ord, hun skal ha detaljer. Hun har også en veldig kjent quote når studenter spør: «What do I need to know for the exam?». Da svarer hun alltid: «You need to know everything»
 

Hvordan er forholdet mellom studenter og professorer?

Det er ikke som i Norge, du merker stor forskjell. Professorene har all makten og du lever på deres nåde. Vi må vise dem relativt mye respekt. Noen lærere kan være kjempesnille, mens andre ikke like imøtekommende. Det å komme uforberedt til timen ser de på som frekt, og hvis du ikke kan stoffet så kan de be deg om å ta timen igjen senere. Det blir fort satt som en standard, så på lengre sikt er det ingen som finner det problematisk.

 

Hvorfor valgte du Slovakia/Martin?

Broren min studerte her før jeg begynte. Han var veldig fornøyd, så da var det å studere medisin i Martin et «safe bet»! Føler jeg har valgt rett. Studentmiljøet er fantastisk, og det har ANSA virkelig æren for! Martin er en liten by med så mange norske studenter. Liker derfor å sammenligne Martin med Paradise Hotel i og med at man er konstant oppå hverandre. Ser ikke på det som et problem. Alle er veldig hyggelige 🙂

 

Har du flest norske eller internasjonale venner?

venner.jpg

Det er en internasjonal linje og en for slovakerne. Vi er rundt 500 nordmenn, som utgjør 70% av den internasjonale linjen. Min innerste vennekrets består for det meste av nordmenn, og en søt liten islending. Jeg er derimot en veldig utadvendt type, så omgås også mye med mange andre studenter av ulike nasjonaliteter.

 

3 tips til hva man MÅ se/gjøre om man besøker Slovakia?

Natur, natur, natur. I Slovakia finner du mye fin natur. Spesielt Martin er en liten by omringet av fantastiske omstendigheter som byr på masse tur alternativer.  Fjelltoppen Maly Krivan er min favoritt av nærliggende destinasjoner.

 

Natur

Hva gjør du på fritiden? 

Fritiden min bruker jeg mye til å trene og jogge ute, ettersom det er fantastiske turmuligheter.
Studiestedet ligger også veldig sentralt i Europa, som gir mulighet til å ta helgeturer med venner til mange fantastiske hovedstader som; Wien, Budapest, Praha og selvfølgelig Bratislava. Har også spilte tennis store deler av livet mitt, så hvis jeg finner en verdig motstander så er det game on!
Sist men ikke minst, så fester vi selvfølgelig litt på fredager.

Har du opplevd noen form for kulturkræsj?

Det største kulturkræsjet for meg var vel at i trafikken så stopper ikke slovakere i fotgjenger felt. Hvis du vil over veien må du enten krysse i håp om at de stopper, eller vente til bilene har kjørt forbi.
Er tydeligvis også mange som farger/highlighter håret sitt sterke farger. Alt fra oransj til lilla. Tapte nylig et veddemål og måtte farge håret. Så nå sklir jeg rett inn!

Har du noen tips til de som ønsker å studere medisin i utlandet? Hva er viktig for å kunne fullføre studiet? 

Lær deg å bli selvstendig. Det er mange som oppnår denne egenskapen i løpet av studietiden, men det er en kjempefordel ettersom du er langt vekke fra kjære mor.
Det er også viktig å lytte til tips fra de eldre studentene, men samtidig ta det med en klype salt. Alle har forskjellige opplevelser. Selv om de slet med en lærer eller ett fag, så betyr det ikke at du kommer til å gå igjennom det samme.
Trivsel! Det er nøkkelen til å komme seg gjennom 6 år med medisinstudier. Det er veldig mange som dropper ut av studiet, men det starter alltid med dårlig trivsel, som manifesterer seg til dårlig arbeidseffektivitet og så videre til karakterer.

«Trivsel! Det er nøkkelen til å komme seg igjennom 6 år med medisinstudier.»

Her kan du lese mer om medisinstudier i Slovakia
Av Solveig Hansine Torgersen

ANSA Medisin: Studier i Dublin

De aller fleste norske medisinstudenter i utlandet går den vanlige 6-årige medisinutdanningen, vi har tatt en prat med Ola Løkken Nordrum, som har valgt en litt annen vei, nemlig GEM(Graduate Entry Medicine) i Dublin.

Navn: Ola Løkken Nordrum

Alder: 24

Universitet: University College Dublin, Dublin, Irland.

Graduate Entry Medicine år 2 (av totalt 4 år – altså intensivt studieløp – etter den Amerikanske Med School-modellen )

Hjemby: Lommedalen, Bærum

Verv i ANSA: Kontaktperson

Hvorfor valgte du akkurat Dublin?

Jeg valgte Dublin fordi det er ganske billig å studere her (i forhold til f.eks. England), det koster ca. 150 000kr per år i skolepenger, mot ca. 350 000 i England. Dog glemte jeg dessverre at det var så dyrt å bo her da jeg søkte.

Grunnen til denne forskjellen er at norske studenter blir ansett som EU-borgere i Irland, noe som slår positivt ut på skoleavgifter i motsetning til f.eks. England hvor vi blir ansett som internasjonale studenter. Jeg betaler derfor EU-fees (altså 15000 EUR), men f.eks. studenter fra Canada betaler 50 000EUR per skoleår.

Hvordan synes du opptaksprosessen var?

Opptaksprosessen var grei, da det ligger mye bra informasjon på nett. Prosessen inneholder en opptaksprøven, GAMSAT, en 6-7 timers eksamen, som favner om alt av realfag, samt «visdom», engelsk grammatikk og diktanalyse. Denne prøven koster noen tusen å gjennomføre, da den er ganske dyr og man må regne med å betale litt for forberedelsesmateriell. Videre må man nok til enten Irland eller England for å sitte selve eksamenen. GAMSAT er testen som blir brukt for opptak ved universiteter i England, Irland, Australia, så du kan absolutt bruke denne for å søke i andre land, men du må da regne med en høyere kostnad i form av skolepenger osv.

Søknad sendes gjennom CAO, den irske samordna opptak.

Hvordan var det å flytte til et nytt sted?

Jeg ble tatt veldig bra imot at både medstudenter og lokalbefolkning. Irer er et meget hyggelig folkeslag, og det er også flust av andre nasjonaliteter rundt om i byen. Det skal ikke så mye til før du finner deg selv i en artig samtale med en eller annen kar på en av de relativt mange pubene i byen. Det eneste negative ved å flytte til Dublin er nok at leieprisene er ansett som verst i Europa (omtrent bare slått av London tror jeg). Man må smøre seg med litt tålmodighet, lade opp kontantkortet på mobilen og sette i gang med letingen. Man finner seg alltid noe til slutt, de aller fleste bor sammen med andre, og jeg bor selv i et hus sammen med 5 andre.

Hva har vært det mest spennende faget til nå, og hvordan holder du på motivasjonen?

Så langt har det mest spennende faget vært «Trauma», der fikk jeg en smakebit på alt man kan møte i et akuttmottak, dog med en irsk bias (altså ikke så mye skiskader og slikt). Undersøkelsene var mye basert på bildediagnostikk og jeg fikk blant annet en del praktisk trening med traumeteamet hvor de gikk gjennom «FAST scanning» og lignende på «fake patients». Med et så intensivt studie er det ikke bare bare å holde oppe motivasjonen, men pub, fotball og atter mer pub hjelper på! Det som hjelper mest er kanskje å bo sammen med studenter på andre studier, og ikke sammen med andre medisinstudenter. Da slipper man det konstante skolemaset og man kan komme hjem til noe helt annet.

«Med et så intensivt studie er det ikke bare bare å holde oppe motivasjonen, men pub, fotball og atter mer pub hjelper på!»

Hvor mye leser dere, og hvordan er forholdet mellom professorer og studenter?

Skolemas blir det nok av, fundamentet for GEM-graden er at man må ha en Bachelor of Sciences i bunnen, vanligvis fysiologi, biologi eller lignende, men selv har jeg en bachelor i psykologi fra England (så skolene er litt fleksible). Dette gjør at de fleste har mye av basalkunnskapen på plass, og ikke minst har vi en studieteknikk som fungerer, for uten det er man sjanseløs. Totalt sett bruker jeg rundt 40+ timer i uken på skole.

Forholdet mellom studenter og professorer er veldig bra, problemet er nok heller at veilederne på sykehusene kan ha en tendens til å være litt mindre hyggelige, men dette er noe man blir vant med. Kulturen er litt annerledes og leger her i Irland går fremdeles i dress, og har litt «gudekomplekser».

Studerer det flere nordmenn i Dublin?

Jeg valgte Dublin litt med tanke på at det er veldig få nordmenn her, har en norsk venn på kullet over meg, utenom det unngår jeg nordmenn litt. Det er nok en del nordmenn på universitetet, men etter noen år i utlandet styrer jeg litt unna. Dette høres kanskje fælt ut, men jeg tror jeg får mest ut av tiden i utlandet hvis jeg ikke er så mye med nordmenn.

Hva har vært dine mest minnerike opplevelser i Dublin?

Paddy’s Day 2018 da Irland slo England i Rugby, og med det vant de 6 Nations turneringen (Rugby turnering), ganske god stemning rundt om da!

Hva bør man gjøre om man befinner seg i Dublin?

Bruk en dag i Dublin (trenger ikke mer), ta toget til Belfast, og se Belfast på en dag – Titanic og the Troubles. Så burde du dra ut på landsbyen og se det ekte Irland. Litt for mange utlendinger i Dublin til at du virkelig får sett det «EKTE» Irland i Dublin.

Har du opplevd noen form for kulturkræsj?

Det med dress på sykehuset er ganske rart, og hvordan de er veldig opptatt av å snakke om hygiene, men samtidig bruker slips på sykehuset. Hele opplegget med fult «privat outfit» på sykehuset er litt rart. Selv savner Birckenstocks og scrubs, men irske pasienter vil gjerne at legene skal se «fine» ut.

Hvor går veien videre?

Det blir 1 år turnus i Irland, før planen er enten Australia eller New Zealand!

Hva vil du si til fremtidige utenlandsstudenter?

Ikke fokuser så mye på at du skal hjem til Norge. De vennene jeg har som skal rett hjem til hjemlandet etter endt studie går glipp av en del av kulturen, og forskjellene mellom Irland og hjemlandet fordi de er for fokuserte på å komme seg fortest mulig hjem. Prøv å nyt ditt nye «hjemland», og bli en del av kulturen.

Prøv å glem tanken om at jeg skal hjem om X antall år, men heller tenk at jeg skal nok hjem til slutt, men om det blir om 5, 10 eller 15 år, nei det vet jeg ikke.

Frister studier Irland? Her kan du lese mer om medisin i Irland.

ANSA Medisin

 

Av Solveig Hansine Torgersen

 

LANDSMØTE ANSA ITALIA 2018

IMG_3647

Sol, sommer, brostein i Firenze og vingård i Chianti.

Dette er hva som møtte de norske studentene som deltok på ANSA Italias landsmøte helgen 13. – 15. april i Firenze.

Vi hadde en herlig tur med en fantastisk gjeng norske studenter. Representanter fra HS og ANSA sentralt var også tilstede, og selvfølgelig studentpresten Bjørn Olav.

Fredag kveld etter ankomst til Firenze, ble vi alle godt kjent under middagen på en restaurant rett ved Firenzes karakteristiske katedral. Etter å ha spist oss gode og mette, dro vi opp til Piazzale Michelangelo, hvor vi opplevde gatemusikere, utsikt over byen og Toscanas landskap, og en solnedgang til å dø for.

IMG_3510 copy

Lørdag morgen startet tidlig med frokost og landsmøtet. Vi gjennomgikk alle statuttene, arbeidsprogrammet for det kommende året, hørte på presentasjoner fra delegatene fra HS, ANSA Sentralt, og studentprest Bjørn Olav, og valgte et nytt styre til ANSA Italia! Etter en kjapp lunsj ble vi hentet i buss og kjørte til en vingård i Chianti.

På italiensk hadde vi kanskje sagt “Ma cavolo, che belezza!” da vi ankom vingården, for jeg tror aldri jeg har sett noe så idyllisk som dette. Bakker på bakker med druer mot en asurblå himmel, et stort steinhus med tårn, omringet av frodig grønn gressplen. Velkommen til Chianti.

Vi fikk en omvisning i vinkjelleren der vi lærte om produksjonsmetoden, hvilken effekt forskjellig tretyper og lagringstider har på smaken, og hva som er essensielt for en god italiensk chiantivin.

Guiden fulgte oss så opp i hagen der et langbord med duk og flere vinglass ventet på oss. Til sammen fikk vi smake på fem forskjellige viner, typiske for regionen, inkludert dessertvinen vino santo, som man skal dyppe cantuccinien i.

IMG_3714

IMG_3587

Etter smakingen sammen med typiske toskanske småretter som pecorino og bruschetta, dro vi en kjapp tur til landsbyen Greve, og så tilbake til Firenze. På kvelden var det middag på en tradisjonell osteria midt i byen, der vi fikk servert polpette (kjøttboller) og masse prosciutto, salame, m.m.

Dagen etter ble av de fleste brukt til mer sightseeing av Firenze. Vi dro til Barolihagen, som hørte til den berømte Medici-familien som styrte Firenze (og mye av Italia) på 1400-tallet.

IMG_3667

IMG_3673

IMG_3632

Vi i det gamle styret vil gjerne takke alle sammen for et flott år i styret. Vi har hatt det så moro med å arrangere events og møte nye mennesker, spesielt dette siste arrangementet vårt. Vi ønsker det nye styret, landsleder Isidora, nestleder Morgan og økonomiansvarlig Jørgen, LYKKE TIL med det kommende året.

A presto!

– Det gamle styret i ANSA Italia,
Solveig, Sofie, Kristina og Jørgen

ANSA Latvia Landsmøte 2018 og Quiz

Landsmøtehelgen startet med et smell på fredag 6.04 med pubquiz på SPIIKIIZI hvor Martin og Petter satte i gang kvelden som quizmastere. Etter urovekkende mange spørsmål om Trøndelag gikk turen videre ut hvor alle forberedte seg vel og godt til landsmøte dagen etter. 

30223911_1614825715240075_866316115_o

På lørdagen var det tid for årets landsmøte hvor vi igjen samlet oss på cafèen SPIIKIIZI. Etter godkjenninger av både statutter og budsjetter var det tid for dagens høydepunkt, nemlig valget av nytt landsstyre. Etter en nervepirrende omgang med valgtaler og avstemminger satt vi til slutt igjen med denne fantastiske gjengen som gleder seg til å ta fatt til å drive ANSA Latvia det neste året!

30629041_10155347998006863_4790591987789070336_o

ANSA Latvia`s landsstyre 2018/2019

  • Landsleder – Christine Wasenius
  • Nestleder – Emilie Femtehjell
  • Økonomiansvarlig – Petter Risan Granlund
  • Arrangementansvarlig – Lise Martine Langmyr og Margrethe Lillevold
  • Informasjon og web-ansvarlig – Haakon Sortland Myran
  • Styremedlemmer – Martin Storfjord og Simon Slotnes

Dagen avsluttes med feiring av det avtroppende styret på bowling med gamle, nye, og tilreisende ANSA medlemmer.

30594838_10155347998626863_7779576303077818368_o.jpg

Takk for en flott helg og vi gleder oss til å se alle sammen på arrangementene videre!

-ANSA Latvia

ANSA Latvia Fagdag 2018

Helgen 2/3-3/3 har vi avholdt årets fagdag her i Riga, og dette er definitivt vårt største event. Dette var i tillegg vår femte fagdag, noe vi er svært stolte av.

Vi startet fredagen med et noe annerledes foredrag på Spiikiizi. Vår kjære studentprest hadde med seg Andreas, som fortalte oss om sine erfaringer rundt overgrep. Dette var et sterkt og tankevekkende innlegg som vi kommer til å dra nytte av både privat og i jobb sammenheng.

28471221_795712910620292_6980858790806246108_n

Lørdagen startet kl.0900 på Avalon. Det var en motivert og spent gjeng som møtte opp til en lang og innholdsrik dag.

Første foredragsholder var Lars Feyling. Lars er en av de mange frivillige som har jobbet som feltarbeider for Leger uten Grenser. Han har vært på flere oppdrag i Jordan, og hadde mange fine og triste erfaringer og dele med oss. Til hverdags jobber han som fastlege.

F0A0FC66-A8C8-4143-98D6-7577D0208B52

Andre kvinne ut var Ylva Sahlin, som mange kanskje kjenner som Sigrid Bonde Tusviks ”anale gudinne”. Ylva er spesialist i gastroenterologisk kirurgi og har spesiell interesse for proktologi. Hun er også blant landets fremste og eneste spesialister på fødselsskader hos kvinner.

ff2a23f4-1ad2-45ed-a52b-6062b1012670.jpeg

Terje Legernæs var foredragsholder nummer 3. Han er anestesilege og donoransvarlig ved Hamar sykehus.

23A0F8A8-F7B7-43A7-AB5B-98258B805D62.jpeg

Etter Terje´s foredrag var det tid for lunsj i hotellets restaurant.

28467841_795725450619038_8679892415822945026_n

28468369_795725330619050_1797798513756032464_n

28467862_795725387285711_5133601572761186080_n

28575764_795725493952367_411509638338536182_n

Etter lunsj var det tid for årets tannlege. Lars Walle er spesialist i periodonti, og hadde et interessant foredrag om periodontitt, og spesielt da i sammenheng med Diabetes Mellitus. Han driver til daglig allmennpraksis og har også vært ansvarlig for avdeling ved det Odontologiske Fakultet UIO fra 2001-2010.

4790A385-60B1-490D-8801-DF15659D4696

Nest sist var det Bård Fossli Jensen sin tur ut. Han er barnelege, og han har også tatt en doktorgrad i lege-pasient kommunikasjon. Han hadde et spennende foredrag om pasient-kommunikasjon, med spesielt fokus på situasjoner hvor barn og foreldre er involvert.

28876381_1577955518927095_1093468481_o

Kim Andersen var årets siste foredragsholder. Han er blant de mange frivillige som bruker sin tid og sine krefter på å reise rundt i verden for å hjelpe andre. Han har hjulpet til som paramedic under krigen i Mosul og har i tillegg vært 3 ganger i Irak. Foredraget hans inneholdt flere historier of caser fra krigsskadde, noe som satt store spor hos mange. Til vanlig jobber han for ambulansen i Oslo.

E54D7619-60DC-4970-81FF-E477C07B86C1

For å runde av det hele avsluttet vi kvelden med middag på Avalon, etterfulgt av fest på vår alles kjære Kalku Varti! Og siden det i tillegg var vårt fem års jubileum, så var vi jo nødt til å gjøre litt ekstra stas på det hele. I anledningen hadde vi hadde flydd inn litt underholding. Bergenseren Mikael Hedne var helgens store overraskelse, og han hadde et magisk show for oss.

28768446_10155354872326146_741130503_o

43AE4A3B-5B3B-48BC-9405-E5A8F1934638.jpeg

Til slutt vil vi takke alle deltakere, foredragsholdere og Hilde for en fantastisk helg – vi gleder oss allerede til neste år! 😀