Presidenten: Kronikk i Dagens Næringsliv

Bedre sent enn aldri, men ikke bra nok.

Jubelen lød verden over da førsteårsstøtten ble lovet gjeninnført. Detaljene var det så som så med.

Kronikk DNI 1985 ble støtten til freshman-året i USA fjernet. Siden den gang har ANSA jobbet for å få støtten tilbake. USA er fortsatt en av Norges viktigste handels- og samarbeidspartnere. Det er uten tvil en av de ledende utdanningsnasjonene i verden. Allikevel er det er langt færre nordmenn som studerer i USA i dag enn for 25 år siden. Det er foruroligende.

I fjor kom endelig gjennomslaget, førsteårsstøtten skulle gjeninnføres. ANSA feiret jorden rundt. Endelig skulle norsk ungdom, uavhengig av foreldrenes inntekt, igjen ha muligheten til å ta hele graden i USA. Dog med visse begrensninger. Støtten gis kun hvis lærestedet er på en av de tre internasjonale rangeringslistene. Disse listene er mildt sagt kaotiske å navigere, dermed ble det nødvendig at myndighetene, og ikke studentene, tok ansvaret for å identifisere hvilke læresteder som ga støtteberettigelse. Listen har endelig blitt publisert hos Lånekassen, og dommen lyder: 203 skoler er tilgjengelige for norske studenter som ønsker å ta hele graden i USA. Et hav av gode institusjoner faller utenfor.

Man måler det man kan telle

Årsaken til at man valgte å innføre bruken av rangeringslister fremstår uklar. Men en ting er sikkert: Det skaper et byråkratisk kaos uten like. Argumentet fra Kunnskapsdepartementet er at man ønsker å sikre at lærestedene nordmenn går på er av «særlig høy kvalitet». Problemet er at listene i beste fall sier noe om helheten av forskningen og formidlingsevne til institusjonene, de sier særdeles lite om utdanningskvaliteten på en bachelorgrad. Derfor egner de seg meget dårlig som et styringsverktøy for myndighetene.

Listene overser også fullstendig institusjoner som ikke legger sine ressurser på å publisere forskning eller ansette tidligere Nobelprisvinnere. Det betyr ikke at vi ikke drar nytte av å ha nordmenn som utdanner seg ved disse lærestedene. Akkurat som vi har utmerket gode høgskoler i Norge, har de også tilsvarende i USA. Læresteder som har spesialisert seg innen sitt felt. Vi er avhengige av kunnskapsoverføring fra primærkildene til den vestlige verdens forskning og teknologi. For å sikre dette kreves en god geografisk spredning av de norske studentene i USA og et mangfold i den studentmassen som reiser over dammen. Det oppnår vi ikke så lenge tilgjengelige læresteder avgjøres ved deres plassering på kommersielle rangeringslister.

Vi har et system som fungerer – vi trenger ikke ett til

Ikke alle skoler er like gode, og ikke alle er gode nok. Det er over 7000 læresteder i USA. Akkurat som at ikke alle norske institusjoner holder høy nok akademisk kvalitet til at de som studerer der får støtte fra Lånekassen, holder heller ikke alle i USA høy nok kvalitet. Men den avgjørelsen er det NOKUT (Nasjonal organ for kvalitet i utdanning), som fatter, ikke institusjonenes plassering på internasjonale rangeringslister. Studiestøtte gis i dag etter akkreditering fra NOKUT, og det er helt naturlig at studier i USA skal ha samme premisser lagt til grunn. NOKUT utfører jo allerede dette arbeidet. Akkreditering av andre til fjerde året på bachelorgrader i USA er det nemlig de som har ansvaret for. Hva er det som gjør at man ikke anser systemet som godt nok til å gjelde førsteåret?

Et mulig svar er merkostnadene det vil medføre. Endringen vil garantert føre til at flere nordmenn velger å studere i USA. Basert på Lånekassens utregninger er dette estimert til å koste staten 21,8 millioner kroner. La meg påpeke at kun 6,8 millioner av disse er reelle kostnader, i stipendutbetaling. De resterende 15 er i lånekostnader, og staten bør ikke anse dette som en utgift, snarere som en investering.

Regjeringen kan oppfylle to valgløfter i en smekk

Når regjeringen endelig velger å innføre studiestøtte til førsteåret i USA skyter de seg selv i foten ved å opprettholde bruken av rangeringslister. Det skaper både et stort mobilitetshinder og konstruerer et byråkratisk problem i samme slengen.

Om regjeringen vil, kan de slå to valgløftfluer i en smekk. De har allerede erklært at de ønsker å styrke NOKUT. Gjennom å legge kvalitetskontrollen dit, oppfyller de både løftet om studiestøtte og løftet om forenklet byråkrati. Man går vekk fra den meningsløse ordningen med bruk av rangeringslister, og vil se en økning i antall norske studenter som tilegner seg verdifull global erfaring og kompetanse. Det er en investering vel verdt pengene.

Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv, s. 32-33, tirsdag 21.01.2014.