Presidenten: Sats på språk!

Gode språkferdigheter er nøkkelen til kunnskap og kommunikasjon. Uansett hvilket fag du ønsker å studere er det nytteløst om du ikke behersker språket det undervises på.

Bachelorstudenter ikke-vestlige land

Av de over 16.000 norske studentene som tok en hel grad utenfor Norge i fjor studerte syv av ti i et engelskspråklig land eller hadde engelsk som undervisningsspråk. Bare en av ti utenlandsstudenter hadde et annet undervisningsspråk enn engelsk, svensk eller dansk. Det er urovekkende tall, som bør øke drastisk om vi skal sikre at vi har tilstrekkelig språklig kompetanse i Norge.

Vi trenger arbeidstakere som kan flere språk enn engelsk og norsk. Vi må ha et mangfold av nordmenn som behersker portugisisk og russisk, spansk og mandarin. Og ikke minst trenger vi et bredt mangfold av norske studenter som kan tysk. Tyskland er fortsatt en av våre nærmeste handelspartnere og viktigste politiske allierte, men i 2012-2013 var det kun 227 nordmenn som tok en hel grad der. For bare ti år siden var dette tallet dobbelt så høyt, og vi må finne tilbake til disse glansdagene. Hvordan skal vi gå frem for å forbedre dagens situasjon?

Henning og Håvard ønsker seg flere norske studiekamerater i Tyskland!

Første og viktigste tiltak er å forbedre støtteordningene for språkstudier i utlandet. Studenter som ønsker å lære et språk for så å kunne ta en hel grad på det, må få tilstrekkelig støtte til å gjøre dette. I dag er ordningen slik at du kan få støtte til et semester med språkundervisning før du er forventet å begynne på en hel grad hvor undervisningen foregår på det språket du har studert. Jeg hadde ikke følt meg komfortabel med å begi meg ut på en hel grad på japansk med kun ett semester med japanskundervisning i ryggsekken.

Det finnes dog to unntak, nemlig hvis du ønsker å studere i Russland og Kina. Her kan du kan få støtte til opptil to semestre med språkundervisning. Dette er ment å fungere som et incentiv til at flere skal velge studier i disse landene, men det er ikke nok. Ordningen må utvides til å gjelde alle ikke-engelskspråklige land. Først da vil vi se en vekst i andelen studenter som velger å ta utdannelsen sin i disse landene og dermed opparbeide seg viktige språkkunnskaper som er gull verdt for landet vårt.

Vi må heller ikke undervurdere verdien av det elever blir eksponert for av språkundervisning og internasjonal kunnskap i skolen. Dette er byggestenene for at elevene som senere blir studenter, reiser ut og velger å utdanne seg i ikke-engelskspråklige land. Derfor må vi satse tyngre og tidligere, og sørge for et solid og variert tilbud av språkopplæring i skolen. Det må tilrettelegges for utenlandsopphold og –studier av kortere så vel som lengre varighet. Språk må snakkes opp, og politikere og utdanningsledere må ta ansvaret for å tydelig fremme behovet for språkkunnskap. Det må skapes en forståelse blant ungdom og studenter om at språk er viktig og nødvendig. Vi trenger en holdningsendring.

ANSA