PRESIDENTEN: Spekulanter eller studenter?

bilde blogg

Et av de problemene som volder utenlandsstudentene flest søvnløse netter og flest bekymringer, er ikke et stort studielån eller mulighetene for jobb. Utenlandsstudentenes største problem i sin studiehverdag ute i verden er usikkerheten. Usikkerheten om lån og stipend kommer til å dekke skolepengene dette semesteret. Akkurat nå er det mange i spesielt Storbritannia som kjenner på dette, i fjor var det studentene i USA, året før det i Australia. Problemet oppstår år etter år, og det er på tide at det blir tatt tak i.

Som president fylles innboksen min med eposter fra fortvilede studenter som opplever at lånet som skulle dekke skolepengene ikke strekker til. Hva skal de gjøre? Hvordan skal de få endene til å møtes? Hvordan skal det uventede tapet av penger som egentlig skulle brukes på husleie dekkes? Jeg føler med hver og en av dere for jeg vet nøyaktig hvordan dere har det. Jeg har vært i den samme situasjonen, og det var en av de tingene som gjorde at jeg først engasjerte meg i ANSA.

Først, la meg bruke nettopp Storbritannia som et eksempel for å presentere litt harde fakta. Hvert år studerer mellom 4000 og 5000 nordmenn i Storbritannia, og betaler til dels svært høye summer i skolepenger. Lånekassens beregning av skolepengestøtten tar utgangspunkt i kursen i mars. Studenter som skal betale skolepenger for vårsemesteret 2014 får dermed en støtte basert på kursen åtte måneder tidligere, en kurs på 8,6 for britiske pund. I dag, 11. mars, ligger kursen på 9,88 etter å ha falt fra toppunktet på 10,31 ved utgangen av januar.


Staten gjør studentene til valutaspekulanter

For et år siden, da kursen for årets lån og stipend ble satt, lå altså pundet i 8,6. Dette er en historisk relativt lav kurs, og studenter med økonomiske muskler til det samt med tilstrekkelig is i magen og økonomisk kunnskap kunne selvsagt spekulert i at kursen ville stige og kjøpt nok valuta til å dekke vårens skolepenger. Dette er dog LANGT utover det som forventes av den jevne utenlandsstudent. Sannheten er imidlertid at mange tvinges til å gjøre nettopp dette. Da jeg studerte i Australia var vi en gruppe studenter som brukte mye tid på å spekulere i hvordan kursen ville endre seg, og gamblet vilt med å datovalg for betaling av skolepengene. Det skal ikke være slikt studentene må bruke tiden sin på.

Dagens regelverk, hvor kun en mindre del av skolepengestøtten, nemlig stipendandelen, justeres ved større kursendringer, skaper en uholdbar situasjon for studentene. Det skaper usikkerhet. Valgene de har er imidlertid enkle. De kan velge å «ta» tapet, en løsning slett ikke alle har råd til å unne seg. De kan ta en ekstrajobb ved siden av studiene for å dekke tapet av skolepenger. Dette er ofte ikke en mulighet, enten på grunn av arbeidsmengden ved studiene eller problemer med å få arbeidstillatelse i i studielandet. Den tredje muligheten er å spekulere, en aktivitet de færreste noen-og-tjueåringer er kompetente til å gjøre.

Skulle pundet holde seg på dagens nivå for så å stupe i august vil studentene i Storbritannia oppleve den motsatte situasjonen neste år – de vil sitte med kunstig gode utbetalinger og ha en romslig økonomi. Vi må få på plass en løsning som fjerner risikoen ved valutasvingninger for utenlandsstudenter. Skal dette være en provenynøytral løsning, det vil si at den ikke gir ekstra kostnader på statsbudsjettet, må valutasikringen gå begge veier. På samme måte som en slik løsning fjerner det problemet studenter i Storbritannia har nå, og som jeg selv opplevde i Australia for to år siden, må den også fjerne studentenes gevinst når kursen svinger i deres favør. Dette er en pris jeg glatt kan gå god for at studentene er villige til å betale.

Kunnskapsdepartementet må ta ansvar

Med stadig flere som studerer i land med skolepenger er valutasvingninger et problem som rammer et jevnt økende antall studenter. Valutasikring er ikke et quick-fix-problem som løses ved å kaste noen ekstra millioner etter studentene på et års statsbudsjett. Det er et strukturelt problem. Dagens ordning med kurssetting en gang i året er umoderne og lite fleksibel. Den er tilpasset en tid hvor kursendringer var som dvale dønninger på havet, ikke dagsendringer på indeksen på Oslo Børs.

Det er flere mulige løsninger på problemet. Det nærmeste vi kommer god kortsiktig løsning er å foreta valutajusteringer to ganger i året, en gang før høstutbetalingen og en gang før vårutbetalingen. Dette vil ikke fjerne all risiko ved kursendringer, men en justering i desember ville for eksempel ha eliminert studentenes tap på at pundet styrket seg nærmere 20 prosent mellom april og januar. En annen mulighet er at Lånekassen utbetaler stipend og lån i lokal valuta. Da vil staten, gjennom Lånekassen, ta på seg den risikoen ved valutasvingninger som studentene bærer i dag, men staten får samtidig gevinsten når kronen styrker seg.

Jeg mener Kunnskapsdepartementet bør utrede løsning 2. Det vil kreve investeringer i form av systemer for valutakjøp og styrking av Lånekassens kompetanse på område, men selve lån- og stipenddelen er provenynøytral. Med dette forslaget vil studentene vite hvor mange pund, euro, dollar eller sveitserfranc de har å rutte med, og de vil ha tryggheten av at de hvert semester kan betale skolepengene uten å måte ta opp privat gjeld eller spekulere i valuta. Vi trenger norske studenter som er opptatt av studiene, det gjelder uansett om de studerer i inn- eller utland. Studentene bør fokusere på neste innlevering og bekymrer seg for neste eksamen, ikke måtte bruke verdifull studietid på å shorte USD eller bekymre seg for hvordan krisen på Krim vil påvirke euro-kursen og dermed deres studiehverdag.

Statsråd Isaksen, statssekretær Haugstad. Jeg vet dere er veldig opptatt med neste års statsbudsjett for øyeblikket, men dette er et problem som kommer igjen år etter år. La oss sette oss ned og se på de forskjellige løsningene, og la oss gjøre det nå.

One thought on “PRESIDENTEN: Spekulanter eller studenter?

  1. Utenlandsstudenter blir valutaspekulanter | studentilondon

Kommentarer er stengt.