ANSA Sør-Afrika: Hvor var du da Stortingspresidenten besøkte Cape Town?

Stortingspresidenten i Cape Town av Kontaktpersonansvarlig Sirwa Sharifi

Da vi fikk nyss om at selveste Stortingspresident Olemic Thommessen skulle ta turen på offisielt besøk til Sør-Afrika, nærmere bestemt Cape Town, var vi ikke vanskelige om å be. Vi i ANSA-styret som også er studenter ved Stellenbosch University troppet mannsterke opp på University of Cape Town (UCT) sammen med en håndfull av de norske studentene som studerer der for å overvære besøket denne solfylte dagen helt i slutten av Februar. Året 2014 er nemlig et viktig år for både Norge og Sør-Afrika. Norges 200 års Grunnlovsjubileum sammenfaller med Sør-Afrikas 20 års markering av demokratiet, og Stortingspresidentens besøk er et ledd i å anerkjenne og styrke samarbeidet mellom disse to landene. Den norske ambassadens feiring av disse to jubileene er også kjent under slagordet ”200+20 – Celebrating Norway and South Africa”.

Stortingspresidenten og norske studenter

Stortingspresidenten og norske studenter

Vi møtte Thommessen og den norske delegasjonen som var med på den åpne skoleplassen til UCT hvor vi fikk hilse på, ta bilder og bli litt bedre kjent med de norske representantene. Etter en kort omvisning på skoleplassen satte Stortingspresidenten seg ned med oss og fortalte litt om målet med det offisielle besøket, i tillegg til å fortelle litt fra egen hverdag som Stortingspresident.

Stortingspresident Olemic Thommessen og leder av ANSA Sør-Afrika Lars Blomquist.

Stortingspresident Olemic Thommessen og leder av ANSA Sør-Afrika Lars Blomquist.

Så bar det videre til paneldebatt med Thommessen og representanter ved UCT. Thommessen fortalte her om viktigheten av demokratiet for et velfungerende samfunn, og at det essensielle ligger i å kontinuerlig videreutvikle den.
Senere på kvelden var det satt av tid til en intimmiddag med den norske delegasjonen i tillegg til noen nordmenn som er bosatt her nede.
Olemic Thommessens besøk varte fra 24.-27.februar, der han blant annet møtte President Zuma og tilbragte en dag i det Sør-Afrikanske parlamentet.

ANSA representanter på eventyr med Olemic i Camps Bay av Nestleder Erik Thompson

Vet ikke helt hva som foregår her, men tror Olemic signerer autografsamlingen til Jacob Zuma.

Vet ikke helt hva som foregår her, men tror Olemic signerer autografsamlingen til Jacob Zuma.

25 februar fikk ANSA Sør-Afrika storfint besøk av den norske Stortingspresidenten, Olemic Thommessen (H). På stashetsskalaen rangerer mannen nest høyest i hele kongeriket, etter vår alles favoritt skøyer, Harald Rex. Og ja, det er klart det gjorde inntrykk! Stortingspresidenten hadde personlig uttrykt et ønske om å treffe nordmenn fra industri, kulturliv, folk fra ambassaden og selvfølgelig som selve toppen av kransekaka var staute Lars B. Blomquist (Leder i ANSA Sør-Afrika) og hans trofaste høyrehånd (undertegnede, Nestleder i nevnte land) til stede for å representere studentene. Denne formen for sosial kurtise av den norske eliten i Cape Town er en historisk førstegangshendelse fra norske Stortingspresidenters side. Ettersom jeg ikke er sikker på at alle leserne har vært på middag med Stortingspresidenten, så tenker jeg herved å dele noen tanker og erfaringer fra middagen. Dette med den hensikt at leseren skal stille forberedt til eventuelle sosiale samlinger med Stortingspresidenter i framtiden.

Da vi ankom restauranten, litt «fashionably late», ble vi med ett klar over at «late» ikke er «fashionable» blandt Stortingspresidenter. Vi ble geleidet opp i en egen etasje der de fleste andre gjestene allerede hadde ankommet og stod lett henslengt, fordypet i samtaler om politikk, laks og grunnloven. De fleste latet som om de var like interessert i å prate med alle, men det ble allikevel fort tydelig for meg at Olemic (eller Olle) var den kuleste gutten i klassen, og var fullstendig omringet av oss.

Vi var de inviterte. De utkårede. Eliten. The shit.

Personlig håpet jeg at dette fremstod som så opplagt at Olle skulle komme bort til meg fordi jeg så interessant ut, heller enn at jeg skulle måtte stille meg opp i ringen av menn som stod rundt han. Ringen av menn var solid, massiv og røpet ingen rømningsveier for Olle, som nok helst ville diskutert økning av studiestøtten for studenter i utlandet med Lars B. Blomquist og hans høyre hånd.

Som jeg allerede har nevnt fremstod de fleste som om denne soireen var noe de var invitert til hver uke, men det var selfølgelig også unntak som bekreftet regelen. Innerst i hjørnet ved trappa, satt to kraftige plugger av noen menn i dress. Hvis jeg skulle tippet hadde jeg sagt at de var statister i en øst-europeisk mafiafilm, men det ble rimelig fort klart at de to kjøttbergene i hjørnet med skulende øyne og crew-cut var livvakter fra vertslandet. Personlig syns jeg det så ut som de hadde jobbet som det en stund. Siden litt før Mandela ble sluppet fri kanskje. Sikkert trivelige typer hvis man snakker det vakre, klingene morsmålet deres – Afrikaans. Dessverre behersker hverken Lars B. eller jeg Afrikaans spesielt godt, så hver gang vi kikket mot de to i hjørnet ble vi møtt med blikk som var så kalde at jeg var glad for at jeg hadde på ulldress. Lars B. hvisket kort «tror du de har drept noen?». Jeg vet ikke om han mente før eller etter 94.

Før middagen startet ble vi alle henvist til ett av de tre bordene som var plassert rundt i lokalet, og grønn av misunnelse måtte jeg konstatere at Lars B. fikk muligheten til å sitte å småprate om politikk, laks og grunnlov med kona til Olle ved Olles bord. Det er lenge siden jeg har angret så mye på at jeg ikke gjorde en bedre figur under valget av nytt styre.

Etter en bedre middag der lokale krepsedyr, noe som minner mistenkelig om akkar (bare mindre. Kalamaris?) og reker er det som huskes best, holdt Ambassadøren Kari (skikkelig trivelig dame) og Olle hver sin flotte og folkelige tale om dagsaktuelle temaer som Olle (Kari fokuserte mer på han enn han selv gjorde altså, ikke mistforstå), Norges 200 år gamle og Sør-Afrikas 20 år gamle grunnlov. Etter applaus, skåling og trampeklapp var det igjen tid for litt avsluttende farvel-mingling. Jeg rakk å utveksle noen ord med Olle om at vi begge har vokst opp på Nærsnes, og hvor butikken lå før, da det enda var to butikker på Nærsnes. Tror han satte pris på at vi var ferdig med å snakke om politikk, laks og grunnloven. Jeg fikk i hvert fall den følelsen da Lars B., Olle og jeg stod tett inntil hverandre og så inn i kameralinsa til fotografen, som skulle prøve å selge inn saken til mine to favoritt lokalaviser: Drammens Tidende og Røyken og Hurums Avis.

Ingen av avisene var interessert, så derfor benytter jeg denne muligheten til å skrive litt om oss og hvordan vi hadde det den kvelden. Lars B, Olle og jeg.

Erik, Olle og Lars B.

Erik, Olle og Lars B.