Presidenten: Statsbudsjettforslaget bit for bit

I forrige uke ble det første blå-blå statsbudsjettet lagt frem. Jeg skrev et blogginnlegg like før den tid for å belyse ANSAs forventninger til budsjettet. Det var og er helt vanvittig flott å kunne meddele at de ble innfridd! Regjeringen foreslår at det fra og med neste høst skal gis støtte for det første året av 4-årige bachelorgrader, også når lærestedet ikke står på en av de tre internasjonale rangeringslistene for universiteter.

Vi resirkulerte like gjerne fjordårets banner, men med påskriften "again" tagget av vår fornemme generalsekretær.

Storgata 19 i finstasen! Vi resirkulerte like gjerne fjordårets banner, men med påskriften «again» tagget av vår fornemme generalsekretær.

I 28 år har ANSA kjempet for at 4-årige bachelorgrader skal være støttet i sin helhet av Lånekassen. Det er et viktig prinsipp at man ikke stiller helt andre krav for studentene som vil til USA og ikke-vestlige land, enn de som blir i Norge. Og dette gjør også at all bachelorutdanning i verden nå er tilgjengelig for deg! Den kvalifiserer til støtte basert på generell godkjenning og ikke en høy rangering på universitetslister. Det fortjente en fest!

mission_accomplished

Gleden stoppet ikke der. Dere som studerte i Storbritannia i våres husker sikkert da beløpet dere fikk fra Lånekassen for å dekke skolepengene plutselig ikke strakk til. Dere som studerte i Australia har nok et liknende minne fra 2012. Og dere som studerte i euro-sonen våren 2009 kjenner dere også igjen. Valutaer svinger, kronen svekker seg her og styrker seg der, og studentene i utlandet har selv måttet bære risikoen av svingningene. Kun stipendandelen ble justert, som i realiteten utgjorde en svært liten andel av skolepengestøtten, og studentene måtte punge ut fra egen lomme.

Regjeringen går nå inn for en valutajustering av lånebeløpet, og dermed av hele skolepengestøtten. Beløpet justeres, i motsetning til tidligere, både opp og ned, slik at utbetalt beløp bedre gjenspeiler skolepengene, uansett hvordan det går med kronekursen. Med andre ord, hvis du vil bli rik på valutaspekulasjon, får du kjøpe utenlandsk valuta, men ikke søke om støtte fra Lånekassen til studier i utlandet – og sånn skal det være!

Noen av dere er oppmerksomme på at disse endringene kun er foreslått, og ikke enda vedtatt av Stortinget. Heldigvis er det relativt bred politisk enighet om begge sakene. Førsteårsstøtte ble startet av den forrige regjeringen, og gjennomført av de blå-blå. Venstre og KrF ønsker ingen rangeringslister, dermed sover vi ganske trygt. Når budsjettet bankes inn av Stortinget i desember kan vi lukke et langt kapittel i ANSAs historie med smilet om munnen.

Som om ikke dette var nok, økes basisstøtten fra Lånekassen med 3,1 % utover ventet prisvekst, fra 9 785 kr til 10 092 kr i måneden. I utlandet får vi riktignok utbetalt støtten hvert semester, og ikke månedlig, men økningen er allikevel velkommen for oss. På den annen side økes rentepåslaget fra 1 % til 1,25 %. Rentepåslaget pluss renten satt av Norges Bank er lik renten på lånene våre fra Lånekassen. Tilbakebetalerne finansierer altså nå en større del av administreringen av Lånekassen.

Andre mindre endringer har også tredd i kraft. Kravene for tilknytning til Norge for å få støtte i utlandet myknes opp, unntatt i Norden, hvor de blir litt strengere. «Kunnskapsdepartementet foreslår å endre vilkårene slik at det blir gitt støtte til utdanning i land utenfor Norden ved sammenhengende botid i Norge i to år løpet av de siste fem årene før utdanningen starter, ved skolegang eller utdanning i Norge i tre år, og ved familietilknytning til Norge kombinert med norskkunnskaper». (…) «Departementet foreslår at de nye tilknytningskravene som er foreslått ovenfor, også skal gjelde for støtte til utdanning i andre nordiske land fra undervisningsåret 2015-2016.»

En annen kuriositet er at to videregående skoler i Akershus, Rud og Sørumsand, har fått støtte til utvekslingsprogrammer med henholdsvis York College og Lincoln College i Storbritannia. Gratulerer til dem!

Favorittposten min på statsbudsjettet er imidlertid under kap. 270, post 71 «Tilrettelegging for internasjonal mobilitet» der ANSAs informasjonssenter får støtte til å kunne informere rådgivere og fremtidige studenter om studiemuligheter i utlandet. En liten økning, god stemning!

Men det er noe annet jeg vil rette oppmerksomheten deres mot før jeg konkluderer, nemlig et forslag som får mange reaksjoner her hjemme i Norge. Det er foreslått å kutte med 80,5 millioner kroner til de høyere utdanningsinstitusjonene i Norge, med beskjeden om at disse nå kan bestemme seg for å innføre skolepenger for internasjonale studenter. Det gjelder ikke studenter fra EU/EØS, eller studenter som utveksler til Norge. Likevel rammer det mange studenter, og vil føre til langt færre studenter fra utenfor EU/EØS på norske campuser. ANSAs medlemmer er kanskje ikke fysisk til stede på disse campusene, men vi kan relatere. Vi vet godt hvor heldige vi er som kan studere i utlandet, hvilken verdi den kulturelle utvekslingen har, og hvilken rolle vi har som ambassadører for Norge i utlandet. ANSA står sammen med norsk studentbevegelse i denne saken, mot skolepenger for utenlandske studenter i Norge. Du kan følge med på sosiale medier med #stoppskolepenger.