Sydney Scavenger hunt 2014

Det er for utfordrende å skvise ut superlativer som engang kan begynne å beskrive sinnsstemningen vi sitter igjen med etter ANSA Sydney sin Scavenger Hunt 2014. Derfor skal jeg ikke engang forsøke.

Derimot skal jeg beskrive arrangementet, så får leseren selv angre på at den ikke studerer, ikke studerer i Sydney, eller eventuelt det mest hjerteskjærende; studerer i Sydney, men ikke meldte seg på Scavenger Hunten.

Etter vår jomfruelige debut med Scavenger Hunt 2013, var det ikke spørsmål for bystyret om at frøet var sådd for at dette skulle bli et hjertebarn vi ville sørge for at skulle vokse seg større år for år her i Sydney.

Til tross for vår euforiske overbevisning om at dette uten tvil ville gå rett inn i de tusen hjem (evt 400 norske rom i shabby kollektiv her i Sydney) og ikke minst billettinntekter inn på vår bankkonto, var mottagelsen laber.

Vi brukte alle salgsstrategier i boka, fra Earlybirdbilletter til spamming av individer på Facebook. Noen lot seg overbevise, men mange tvilte på budskapet.

Det utviklet seg så makabert at vi selv begynte å trekke vårt hjertebarn i tvil. Hadde Marius kjøpt pinata en måned i forveien for penger vi ikke ville kunne returnere, hadde Andrea kjøpt grønn kroppsmaling som ville bli liggende nedstøvet i en skuff de neste to årene til hun avslutter bacheloren, hadde Hilde redusert Frozen yoghurt (forkortelsen Froyo vil bli brukt videre i innlegget)-inntaket for å kunne vise frem en stram sommerkropp til ingen nytte? Depresjonen var altoppslukende.

Dagen billettsalget skulle stenge var mørk. Vi hadde 13 påmeldte. Ett og ett-fjerdedels lag. Skulle hjertebarnet vårt dø etter kun ett år? Stemningen var til å ta og føle på, ett ellers hyper-lystig bystyre var for en gangs skyld stille. Bystyreleder Marie postet ingen daglige bilder fra Manly på instagram, Henrik dro ingen Tinder-vitser på bystyregruppa, Hilde kjøpte en ekstra stor trøste-Froyo. Så kom meldingen. En påmelding, nei to! Nei 40! Gleden var lik rusen som kommer når de spiller A-ha på Australsk radio. Stolthet, kjærlighet… euforien var tilbakevendt. Vi skulle skrive historie.

Da dagen kom var styret berusede på både fysisk og psykisk lykke. Vi hadde kledd oss ut som superhelter og følte oss enda bedre.

scav 1

Marius, for anledningen utkledd som Super Mario ledet et heller sexy utseende knippe superhelter gjennom Sydney bys største park. Den tvilsomt utseende gruppa måtte hoppe over elver, skremme bort lokale barn og photobombe bryllupsbilder mens vi fant våre respektive poster.

scav 2

post 1

scav 3

Post 1, som også fungerte som start og mål ble besatt av Super Woman x 2, også kjent som det fineste tvillingparet i Sydney, Hilde og Marie. Dessuten var Sjømannsprest Lena der, som kanskje fikk flest smil i løpet av dagen. Det spekuleres i om dette skyldtes hennes utømmelige forsyninger på gratis vafler til desperate nordmenn

scav 4

Oppgaven på post 1 var at deltagerne skulle stappe så mange marshmellows i munnen som mulig. Rekorden ble 25 og den som klarte færrest presterte å presse inn åtte marshmellows. Bystyreleder Marie har senere kommentert  “Begge munnene var faktisk proppfulle selvom hun ene hadde over tre ganger så mange i munnen som hun som klarte 8.” Vi velger å ikke spekulere videre over dette. Bull-Engelstad tvillingene ble dessuten ofre for overstadig kremspruting fra flere av de deltagende lag. Mariokart-laget dikterte hvordan søstrene skulle ligge på gresset for å stave ANSA. Her fikk avtroppede bystyreleder Benedicte (for anledningen Luigi) en liten deja-vu på å sjefe rundt.

Post 2

På denne posten møtte deltagerne superheltene Robin(Batman’s sidekick) Vilde og Cecilie. Posten bestod av at lagene skulle få bind (ikke tamponger ha-ha) for øyene og så skulle en deltager spise en gulrot fra en fiskestang som en annen deltager med bind for øynene holdt. Robin som kom litt på etterskudd med depresjonen resten av styret hadde gjennomgått på tirsdagen, oppsummerte lørdagen som ”Jeg drakk bort sorgene til hele Sydney og etter det er det mørkt en stor periode.”

scav 5

Post 3

Her stod Supermann Henrik og Superkvinnen Adele. Oppgaven på posten deres var kleslenke. Adele oppsummerte dagen. ”På post 3 så vi mye nakne stumper. Kleslenkene var fra 29,5-44 meter og vi så hele tre kliss nakne mennesker. Henrik fikk krem og sjokolade slikket av kroppen av en dalmatiner. Som det eneste laget med en gutt og en jente følte vi oss som et par på en noe spesiell piknik date i parken. Ellers må det også nevnes av at vi fikk noen lange blikk fra en dame som lurte på om vi sto på stylter siden vi var så høye. Superman draktene la hun derimot ikke merke til..”

scav 6

Styrets høyeste gutt Henrik hadde kjøpt Supermanndrakt i størrelse 8-10 år. Fordelen var at denne satt stramt over musklene, den andre fordelen var at den også produserte en formidabel kameltå, som i økende grad ble beundret og kommentert i takt med at promillenivået steg. Henrik har senere kommentert kleskritikken(rosen) med ”Jeg gikk fra å faktisk føle meg som Supermann, til en ekkel type som bare ville vise frem understellet.”

scav 7

Post 4

scav 8

Posten var besatt av halve The Avengers, Mille og Andrea, aka Iron Man og Hulken. Her var oppgaven at deltagerne fikk bundet en banan i en tråd rundt livet og måtte med kattemyke hoftebevegelser slå en ball med bananen til en flaske veltet. Posten var populær, men ikke så populær som Game of Thrones bachelorpartyet som ble holdt 50 meter unna. Samtlige lag dro innom den andre festen og deltok i alt fra bryting til chugge-konkurranser med brudgommen. Baywatchlaget dro med seg gjester fra bachelorpartyet over til posten og fikk dem til å hofterulle bananen, mens de selv tok seg en pause (les: gikk i koma) på gresset.

scav 9

Post 5

scav 10

Ghostbusterne Velsemøy og Tine stod på denne posten, hvor deltagerne skulle gjennom en hinderløype. Veslemøy oppsummerte aktivitetene; ”Det ble delt ut fem liter leskedrikk til alle deltakerne, to stykker kledde seg nakne og photoboomba bryllupsbilder, som de senere fikk tatt bilde med. Vielsen ble også holdt 3 meter unna der hinderløypa var ferdig og grov bananspising mellom bena ble foretatt (jeg lurer veldig på hvordan bildene fra den vielsen ser ut) alle grupper kom, ett lag var betydelig redusert og manglet en person, ellers så kom folk bort og spurte hva vi gjorde og om vi var en del av utdrikkningslagene som skjedde i parken. jojojo, også var det jo hærlig innsats fra siste medlemet til team marathon som slang seg med hode først (tenk supermann som flyr, bare han flyr ikke, han bare svusjer bortover) og endte med et ansikt som så ut som hadde vært med i en fight.”

scav 11

Leseren kan nå tenke seg at alle lag pent og pyntelig trippet av gårde til sine respektive poster. Det er omtrent det motsatte av hva som skjedde. La oss kjøre en liten oversikt over lagene.

Team 101-dalmantinere

Et knippe dalmantinervalper fulgt av selveste Cruella de Ville, en veldig muskuløs utgave. Valpene spratt rundt omkring og ANSA styret fikk både slikk og løftede bakben. Kvelden endte med forferdelse da Cruella beruset syklet hjem med en valp bakpå uten å melde sykkelen lånt.

scav 12

Team Marathon

Dette laget var også kjent som random-laget. De som var påmeldt her kjørte det vi på innbydelsen kalte ”et høyt yolo-nivå” og meldte tidlig interesse for nye venner. Marathon-laget var superklare for en hver konkurranse, enten arrangert av ANSA eller andre grupper som de fant rundt i parken. (Disse stilte blant annet opp nakne på et bryllupsbilde og brøt mot et bachelorparty i middelalderdrakter). Om de ikke kjente hverandre fra før, er de veldig godt kjente nå. De fleste medlemmene på dette laget har nemlig sett hverandre nakne, stelt hverandres sår og utfordret sin seksualitet.

De har selv beskrevet dagen som ”Høy babefaktor og solfaktor, innsatsfylt temafest med samstemt synkronisme”

scav 13

Team Mariokart

Laget oppsummerte sin egen dag som; Gjennom ville og kreative poster, racet mario kart laget med mer sprell og fanteri enn på lenge! En sykt morsom dag som sent vil glemmes!

scav 14

Team Baywatch

Definitivt årets mest sexy lag og definitivt Centennial Parks høyeste promille, en kombi som til tider førte til mye nakenhet.

scav 15

Så nå sitter vi igjen med en liten tomhet inni oss fordi det er et helt år til neste gang….

NEIDA, Ansa Sydney slår til med Afterparty om bare en måned! Her skal ingen henge med geipen. Der skal vi imotsetning til Scavenger Hunten kle på oss fint, og beholde klærne på til litt utpå kvelden. (Ønsker man for øvrig å knytte tettere bekjentskaper med andre ANSA medlemmer senere uten klær, støttes det 100% fra styret.) Ser deg på fin fest søndag 23. November

Skrevet av: Andrea Rognstrand

Redigert av: Alexander Amadeus Joachim Bjørklund Vallance. Info & kommunikasjonsansvarlig ANSA Australia