ANSA Australia: Nødpass til Australia

Alt av bagasje var pakket. Jeg var klar til å gå ut døren, og så skjedde det. Passet mitt var borte.Hva gjør man nå? tenkte jeg, etter over en times leting så var passet fremdeles søkk borte.

Jeg ringte opp Gardermoen politistasjon, og forhørte meg om hvor kjapt det ville ta å få et nødpass. «15 minutter» Supert, nå kommer jeg meg i hvert fall til Australia.

Det var en ting som gjenstod, som var veldig viktig. Hvis passet mitt var borte så trenger jeg et nytt og det betyr at jeg må til en ambassade, og for oss i Australia ligger den i Canberra.  Siden jeg bor i Perth tar det 5 timer med fly for å reise de 3700km til den Norske Ambassaden. Rimelig er det heller ikke, bare fly kostnadene ligger på 4000kr, som er mye for oss studenter.

Det som gjorde vondt verre er å ha vært en del I ANSA Australia i to år hvor vi bestandig ble fortalt at vi burde absolutt ikke miste passet vårt, så dette var ekstra pinlig.

Da jeg kom til politistasjonen, ble jeg fortalt at de hadde passet mitt, «hadde».  De fant passet mitt på flyplassen for over en måned siden og sendte det videre til politistasjonen hvor jeg bor, som da skulle ha kontaktet meg. Det skjedde dessverre ikke.

«Nå slipper jeg heldigvis å dra til Canberra!» sa jeg. Dessverre så viste det seg å være et nytt problem, Visum. Siden visum er koblet til ditt passnummer og ikke selve passet kunne dette være problematisk for å komme seg inn i landet. Som en ivrig seer av Border Security Australia så jeg for meg hvordan ting kan ende.

nødpass bilde

Jeg fikk mitt nødpass og ble fortalt at jeg burde ringe Det Australske Konsulat og fortelle dem situasjonen. Med min flaks så langt, så hadde de stengt kl15:00.  Når bagasjen min ble sjekket inn ble jeg fortalt at hvis jeg ikke kommer inn i Australia kan det resultere at de sender meg tilbake og flyselskapet må betale en bot på 60.000kr. Men jeg ble sendt videre med et «tvi tvi» fra personalet.

For å være sikker forhørte jeg med personalet ved gaten, og hørte en kjent stemme i bakgrunnen «Jeg vedder på det ligger en god historie bak det». Ved siden av meg sto Game of Thrones skuespiller, Kristofer Hivju.

framtidigbestevenn

 

Omsider kom personalet tilbake med informasjon. «Dette kommer jeg garantert til å kunne en gang» sa Hivju. Det kunne oppstå problemer i Singapore hvor jeg mellom landet ble jeg fortalt, og at jeg burde kontakte gatepersonell når jeg kommer dit.

Første mellomlanding var over, og jeg hadde nå 2 timer til overs på Heathrow. Denne gangen ble jeg ringt opp og ble fortalt at jeg måtte komme meg til gaten med en gang. Siden det ikke var noe visum lagt til i nødpasset var jeg nå blokkert til å reise fra Singapore til Perth.

Men flyselskapet kom til min redning og ringte opp de Australske myndighetene oppga mitt gamle og nye passnr slik at visumet kunne overføres.  Jeg var nå klar til å gå videre til Singapore.

I Singapore ble jeg igjen kalt opp på systemet deres, og det var nå noen fra immigrasjonsdepartementet i Australia som ventet på meg. Etter å ha kort fortalt situasjonen ga de meg OK signalet for meg å gå videre inn på flyet.

I Perth ventet en to timer lang passkø for oss utlendinger, mens Australierne kom seg kjapt igjennom. Når jeg omsider var framme sa de at jeg må ringe The Department of Immigration når jeg får mitt ordentlige pass, og jeg var fri til å gå.

Nå som jeg hadde kommet meg til mitt hjem i Australia var det en liten ting igjen. Mitt ordinære pass må bli sendt til meg. Jeg ringte opp politistasjonen i mitt distrikt, Asker og Bærum, og de hadde passet mitt, men pass kan man ikke sende i vanlig post.

Etter å ha sendt over all informasjon som kunne verifisere at det virkelig er meg som skal ha passet var alt på plass og passet blir sendt over til det Norske Konsulat her i Perth med kurér fra Utenriksdepartementet om 2-3 uker.

Alt i alt var dette en utrolig unødvendig hendelse. Nordmenn og norske studenter; IKKE MIST PASSET DERES.

Skrevet av: Alexander Amadeus Joachim Bjørklund Vallance