Presidenten: Verdensledende fagmiljøer flest ligger i utlandet!

Onsdag 7. oktober offentligjorde regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for 2016. I ANSA hadde vi hatt samtaler med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet tidligere i uken så vi hadde en liten anelse om hva som ville komme vår vei. Politisk rådgiver Øystein og jeg var invitert til en forhåndspresentasjon på onsdags morgen om de sentrale punktene i budsjettet før offentliggjøringen klokken 10. Vi fikk gjennomslag for vårt forslag om styrkede støtteordninger fra Lånekassen for å lære språk i ikke-engelskspråklige land fra og med det akademiske året 2016/2017. Bedre språkkunnskaper kan åpne dører for norsk næringsliv og kan gi norske studenter tilgang på verdensledende fagmiljøer i utlandet.

Solberg og Aure

Regjeringen foreslo blant annet å utvide språklig tilretteleggingssemester fra ett til to semestre samt å gjøre ordningen permanent og også gjeldende for studenter på utveksling til utlandet fra et norsk universitet.

Videre ønsker myndighetene å øke satsen på språkstipendet med 2 000 kroner utover prisjusteringen, fra 18 064 til drøyt 20 000. Språkkurset skal kunne tas parallelt med en annen utdanning og de vil fjerne kravet om hvordan timene i kurset skal være fordelt gjennom perioden. I tillegg vil noen mindre innsnevrende vilkår bli fjernet.

Kunnskapsdepartementet estimerer det totalt kun vil koste 1,8 millioner. Dette var en etterlengtet og fremtidsrettet satsing ANSA var svært fornøyd med!

«Betre støtteordningar for språkkurs vil kunne føre til at fleire studentar vel å ta utdanning i ikkje-engelskspråklege land. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor endringar i dei eksisterande ordningane, for å gjere det meir attraktivt å søkje seg til studium i ikkje-engelskspråklege land.» (Kunnskapsdepartementet, Prop. 1 S (2015–2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak), side 19)

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre holdt løftet han ga på ANSAs generalforsamling 31. juli i år om at han hvert år fremover vil prøve å gi ANSA politiske gjennomslag. Satsingen på språk i ikke-engelskspråklige land er en seier for utenlandsstudentene – men er også viktig for fremtidens Norge! Språklig tilretteleggingssemestre og språkstipend nevnes spesifikt i regjeringens dokument Panorama: Strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør Afrika (2016-2020). Der skriver statsråden i forordet:

«Jeg er opptatt av at flere norske studenter og forskere orienterer seg mot disse landene i årene som kommer. Jeg er overbevist om at dette gir et stort personlig utbytte for dem det gjelder, samtidig som det er en langsiktig investering i videreutviklingen av Norge som kunnskapsnasjon.» (Panorama, side 5)

Røe Isaksen og Aure

Det vi derimot ikke fikk gjennomslag for i regjeringens forslag til statsbudsjett  var stipend til norske doktorgradsstudenter som tar hele forskerutdanningen sin i utlandet. I dag får disse ingenting i stipend fra Lånekassen til å dekke de høye skolepengene de ofte må betale, de får all støtte utbetalt som lån. Til sammenligning får norske bachelor- og masterstudenter i utlandet utbetalt opptil henholdsvis 31 472 og 44 061 kroner i skolepengestipend. Det er ikke rart at det i dag kun er 188 norske studenter som tar en PhD i utlandet med støtte fra Lånekassen, noe som tilsvarer et fall på over en tredjedel fra 2004 da det var 307 som gjorde det samme. Tilsvarende tall for Norge viser at har vært en dobling på ti år – med nesten 9 500 som tok en doktorgrad i Norge i 2013. I Norge er de fleste som tar PhD ansatt i stipendiatstillinger og får i gjennomsnitt ca. 450 000 kroner i lønn. Disse vilkårene er gunstige sammenlignet med svært mange andre land, men mye tyder dessverre på at gode vilkår i Norge fungerer som et disinsentiv mot å reise ut.

Phd hjemme og ute

Vi i ANSA fremmer et forslag om at doktorgradsstudenter bør få like mye i stipend som mastergradsstudenter får i dag. Dette har totalt en kostnadsramme på kun ca. 3,3 millioner kroner og ville passet godt inn i regjeringens satsing på forskning i statsbudsjettet. Faktisk starter Kunnskapsdepartementets forslag til stortingsvedtak for forskning slik:

«Regjeringa har høge ambisjonar for det norske kunnskapssamfunnet. Den offentlege finansieringa av forsking og utvikling skal aukast. I budsjettforslaget for 2016 er den offentlege finansieringa førebels rekna til å vere om lag 32,5 mrd. kroner.» (Kunnskapsdepartementet, Prop. 1 S (2015–2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak), side 18)

Blogginnlegget fortsetter under bildet

ANSA og NSO i FIN

På grunn av lavere vekst i Norge enn forventet, men også fordi Kunnskapsdepartementet prioriterer forskning i sitt forslag er budsjettet for forskning og utvikling (FoU) for første gang på over en prosent av bruttonasjonalprodukt (1,01 % av BNP for å være helt nøyaktig). Regjeringen går inn for å opprette 238 nye rekrutteringsstillinger til forskning i 2016, altså 238 flere doktorgradsstipendiater. De følger således opp Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2015-2024 hvor regjeringen selv satt som mål at det bør opprettes 500 nye rekrutteringsstillinger innen 2018.

«Noreg kan ikkje bli billegast, men vi har mange område der vi kan bli internasjonalt leiande. Da må vi ha fagmiljø i verdsklasse. For å få til det må vi prioritere innsatsen til forsking og høgre utdanning og tenkje langsiktig.» (Kunnskapsdepartementet, Prop. 1 S (2015–2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak), side 231)

Aure i FIN

I Norge har vi 21 sentre for fremragende forskning, men det er likevel grunn til å anta at innenfor de aller fleste andre fagområder ligger de verdensledende fagmiljøene utenfor Norges grenser. En langsiktig måte å bygge opp fagmiljø i verdensklasse på i Norge kan være å sende nordmenn til utenlandske universiteter med spissede fagmiljø for å ta sin forskerutdanning der. Norske doktorgradsstudenter vil kunne knytte verdifulle forskningsnettverk som vil kaste av seg for resten av karrieren. Noen vil tilegne seg en svært spesialisert kompetanse på et fagområde Norge kanskje ikke en gang har en eneste fagperson som jobber med. Nesten uansett hva de forsker på vil det være en stor sjanse for at doktorgradsstudentene som reiser ut får helt andre impulser enn de ville fått i Norge, og kanskje også nye vinklinger på kjente problemstillinger som jo kan være helt avgjørende i forskningsfronten.

De aller fleste norske studenter som tar høyere utdanning i utlandet kommer tilbake til Norge etterpå – og det er grunn til å tro at det samme også gjelder spesifikt for de som tar hele doktorgraden sin ute. Å gi litt bedre støtteordninger for PhD i utlandet vil derfor kunne lønne seg for Norge på sikt. Dette kan en tenke seg skjer når doktorene ferdig utdannet vender tilbake og tilfører norske forskningsmiljøer kunnskap eller anvender kompetansen sin i næringslivet eller i offentlig sektor.

Det er ikke ANSAs mål at den norske stat skal fullfinansiere de som reiser ut med et generøst stipend som dekker alle utgifter slik at de får norske vilkår i utlandet. Det ville fort blitt veldig dyrt. Vi mener derimot at selv bare en liten økning i støtten vil kunne være utslagsgivende for at flere reiser ut og tar doktorgraden sin ute fordi økning vil gå fra ingenting til noe. Få forskningspolitiske tiltak virker så spisset og så kostnadseffektivt som å bevilge 3,3 millioner til PhD-stipend.

Aure i KUF

Vi i ANSA har forstått det sånn at regjeringen er enig med oss i denne saken, men at det har vært et prioriteringsspørsmål hvor det ikke har blitt funnet midler nok. Det skjønner vi.

Blogginnlegget fortsetter under twittermeldingene

Vi er også svært takknemlig for det vi har fått av gjennomslag. Saken er derimot for god til å forkastes. Jeg vil derfor fortsette å fremme denne saken til den blir innført. Derfor prioriterte jeg å vie store deler av høringstiden til PhD-stipend både i Finanskomitéen og i Kunnskaps-, utdannings-, og forskningskomitéen på Stortinget. Jeg håper at støttepartiene og regjeringen vil hjelpe oss å realisere et stipend for norske doktorgradsstudenter i utlandet!

2 thoughts on “Presidenten: Verdensledende fagmiljøer flest ligger i utlandet!

  1. Presidenten: Hurra for PhD-stipend i Venstres alternative statsbudsjett! –

  2. Presidenten: Hurra for at Ph.D-stipend økes fra 0 til 44 000 kroner! –

Kommentarer er stengt.