Foundation of Animal Protection in Füzesabony.

«Saving one dog will not change the world, but surely for that dog,
the world will change forever”

Et par timer utenfor hovedstaden i Ungarn, i Füzesabony, bor det to søstre som for 8 år siden bestemte seg for å endre hverdagen til gatehunder og -katter i deres nærmiljø. Søstrene Zsanett og Isabell Molnár har drevet FAPF siden 2007, hvor de siden har viet liv, og økonomi, for å hjelpe herreløse, neglisjerte og misbrukte hunder og katter i området. FAPF er en frivillig organisasjon, hvor Zsanett og Isabell er fult avhengig av deres egen inntekt, samt donasjoner fra frivillige, for å kunne drive organisasjonen. Zsanett bruker sitt eget hjem som midlertidig kennel og rehabiliteringshjem, inntil de hjemløse dyrene hun tar seg av blir fostret, og forhåpentligvis, adoptert! De fleste dyrene de redder er tipset via privatpersoner og det offentlige, som har vitnet til at dyr blir etterlatt i grøftekanter, misbrukt eller holdt i umenneskelig forhold. I flere tilfeller griper Zsanett og Isabell inn personlig og fjerner dyr fra umenneskelige situasjoner der eierne ikke lenger kan ta vare på dyret. FAPF organisasjonen går også da til lovlig verk for å se til at de det gjelder blir straffet, dersom det er tydelige bevis på dyremishandling – men i de fleste tilfeller er det vanskelig å rapportere slike saker til politiet, da lokalbefolkningen ofte er motvillig til å vitne mot sine egne naboer.

Siden 2007 har de to søstrene reddet og rehabilitert over tusen hunder og katter fra et liv i usikkerhet og nød. Dyrene som blir reddet gjennom FAPF blir i dag adoptert rundt om i hele Europa, blant annet til Norge, Sverige, Danmark, England, Irland, Tyskland, Sveits og mange flere andre land og byer. Før adopsjon blir dyrene tatt hånd om på den lokale veterinærklinikken hvor de får nødvendig veterinærhjelp, vaksiner og evt. kastrering/ sterilisering. Deretter blir dyrene satt i ”fosterhjem” inntil de blir adoptert. Et fantastisk høyt antall veterinærstudenter ved Szent Istvan University i Budapest har fostret og/ eller adoptert hunder og katter via FAPF. Jeg personlig, kjenner flere som har fostret og adoptert, og her er historien til tre av dem.

Maiken og Joy
Historien til Joy
Joy ble funnet av FAPF 1. juni 2012. Hun ble funnet i en forlatt hage med en utslitt ryggsekk liggende ved siden av henne. Denne ryggsekken hadde antagelig blitt brukt til å kaste henne over det høye gjerdet. Da FAPF fant henne var hun veldig redd og de brukte en del tid på å vinne tilliten hennes. Hun var veldig avmagret, og hun hadde mørke merker rundt halsen som antagelig var fra et halsbånd hun hadde hatt på seg tidligere. Hun ble værende en stund hos FAPF, ble sterilisert og fikk veterinær behandling. Det var ingen som hadde vist noe særlig interesse for henne. Jeg hadde bestemt meg for å fostre en hund, størrelse og utseende spilte egentlig ingen rolle, og da FAPF anbefalte Joy så sa jeg ja. Og det var helt klart noe ved henne som jeg falt veldig for. Jeg husker jeg hentet henne på skolen i september, jeg hadde forventet meg en hund på størrelse med den jeg hadde fra før, rundt 15kg. Da de bar ut lille Joy, som sikkert da var rundt 5kg, fikk jeg litt sjokk. Jeg tok henne i armene og hun skalv som et aspeløv. Jeg bar henne hele veien hjem for hun turte ikke å bevege seg i båndet. Hjemme fikk hun hilse på Trayan som så ut til å gi henne mer trygghet en hva jeg kunne. Trayan, min andre hund, hjalp mye til med det å skape tillit mellom meg og Joy. Allerede andre natten lå hun tett ved siden av meg og Trayan i sengen, og der ligger hun fortsatt hver eneste natt.

Joy da

Joy da hun ble funnet.

Hvorfor valgte du å bli fostermor?
Egentlig valgte jeg først og fremst å bli fostermor for at min andre hund skulle få selskap. Han var fra hjemme vandt med å være i en stor flokk, og nå var han plutselig alene og sturet tydelig over det. Jeg så jo også på det hele som en mulighet til å kunne hjelpe til, og det å gi en hund som ikke har hatt det noe godt muligheten til å få det livet den fortjener, føltes veldig riktig. I tillegg håpet jeg det kunne gi meg mer kunnskap om hund og adferd, noe jeg syntes er veldig spennende. Og jeg kan absolutt si at denne prosessen, både med Joy og de andre fosterhundene, har lært meg utrolig mye.

Merkes det forskjell på Joy som «gatehund», i forhold til andre hunder?Det tok vel rundt 2-3 uker før hun var helt komfortabel med å bo inne og det å bevege seg rundt på glatte gulv, tror nok ikke hun hadde bodd inne tidligere. Det ble noen lange stunder sittende på gulvet å kalle på henne med godbitene klare. Men med litt tålmodighet og tid så gikk det etter hvert veldig fint.

Hvordan er det å være matmor til Joy?
Joy er en skikkelig kosegris som er veldig glad i å få oppmerksomhet av alt og alle. Hun er samtidig veldig livlig, aktiv, elsker å leke med ball og nyter livet. Grunnen til at jeg valgte å gi henne et nytt navn og akkurat det navnet hun fikk var fordi jeg følte hun forandret seg så mye. Hun hadde plutselig blitt en helt annen hund, gått fra å være et skjelvende aspeløv til en hund som bare ikke kan slutte å logre med halen – og av den grunn følte jeg Joy var veldig passende. Ett nytt navn, en ny start og nye muligheter. Hun vil helst alltid være der jeg er, i starten brydde hun seg ikke når jeg dro, men med årene har hun blitt en skikkelig mammadalt. Hun er en del av familien og jeg er så utrolig takknemlig for den jobben FAPF gjør. Viten om at en så fantastisk hund som Joy antageligvis ikke hadde vært i live, og hun hadde aldri fått kjenne på hvordan det er å ha det godt, det er utrolig trist. Hadde det ikke vært for FAPF ville dette vært skjebnen for så utrolig mange hunder. Så tusen takk til FAPF som har hjulpet så mange hunder til en ny mulighet på livet, som de så ytterst fortjener.

 

 

Anne-Marte og Tod
Historien til Tod
Tod ble funnet vandrende i en liten småby i Ungarn. Han var 5 mnd gammel da FAPF fant han, og bare noen uker eldre da jeg fikk han. Han var allerede i fosterhjem da jeg så et bilde som ble lagt ut på facebook, og sendte da melding til FAPF og sa jeg ville fostre han med tanke på adopsjon.

Hvorfor valgte du å bli fostermor?
Først og fremst har jeg alltid hatt lyst på hund, og da jeg fikk høre om FAPF tenkte jeg at dette var min sjanse til å få hund, og samtidig bidra til noe bra!

Merkes det forskjell på Tod som «gatehund», i forhold til andre hunder?Han har vært mye syk fra han var liten, med generelt litt dårlig immunsystem. Noe som jeg har merket er at han kan være generelt veldig engstelig og at han er redd for unormale ting som plastposer, kosteskaft og folk som oppfører seg litt rart, for å nevne noen eksempler.

Hvordan er det å være matmor til Tod?
Som valp var han veldig rampete og leken. Etter hvert som han ble eldre og fikk trening, roet han seg ned og er nå en snill, rolig og veldig fin hund. Selv om han er rolig er han fortsatt leken, noe matmor setter stor pris på! Han er blitt en veldig god venn og vi gjør mye kjekt sammen hver dag.

AM og Tod

Anne-Marte og Tod i dag.

Martine og Frida
Historien til Frida
Hun ble funnet litt utenfor Budapest sentrum, vandrende gatelangs sammen med en katt. De som fant henne tror at Frida og denne katten har kommet fra samme hjem, da de åpenbart hadde et godt forhold til hverandre da de ble funnet. De ble mest sannsynlig satt på dør da disse menneskene skulle flytte, på ferie, eller bare bestemte seg for at de ikke lenger ønsket dyr. Frida var veldig møkkete og flokete i pelsen som indikerte at hun hadde bodd på gaten over lengre tid. Hun var veldig tynn og redd, men samtidig veldig kjærlig da hun ble funnet.

Frida før

Frida ikke lenge etter hun ble funnet.

Hvorfor valgte du å bli fostermor?
Det var både fordi jeg ønsket selskap siden jeg bor alene og fordi jeg så hvor forferdelig mange hunder og katter som desperat trengte et hjem. Det var ingen tvil om at dette var riktig for meg – ihvertfall ikke etter at jeg møtte Frida!

Merkes det forskjell på Frida som «gatehund», i forhold til andre hunder?
Det er få forskjeller, men det første jeg tenker på er Fridas forhold til mat. Hun spiser mer eller mindre hva som helst, særlig når vi er ute. Kanskje det er av gammel vane fra da hun gikk gatelangs. Hun er verdens snilleste hun, men når det kommer til mat bør man la henne være i fred og ikke prøve å ta det fra henne. Samtidig er hun ikke kjent med det å leke med leker eller andre hunder. Om det er bare sånn personligheten hennes er eller om hun ikke har fått muligheten til å leke før, er vanskelig å si. 

Hvordan er det å være matmor til Frida?
Frida er en utrolig fornøyd og herlig følgesvenn! Hun får en daglig raptus når hun vet at hun skal få hundegodt og har nesevask flere ganger om dagen som kan vare opptil en time. Mye smatting og snorkelyder da altså, ellers er hun utrolig kosete og elsker å være der det skjer. Hun følger alltid etter og trives med å være på besøk hos andre så lenge det ikke blir for mye mas. Hun er tross alt en hund på ni år med spesielle krav, så hun setter pris på masse kos i armkroken!

Martine og Frida

Martine og Frida i dag.

Dersom du ønsker å støtte organisasjonen FAPF ved å gi donasjoner, alt fra pengedonasjon, til mat og andre nødvendigheter, eller ønsker å vite mer om fostring og adopsjon, besøk gjerne FAPFs hjemmeside:
http://www.fuzallatvedelem.hu/index.php?option=com_frontpage&Itemid=1&lang=en 

ellers deres facebookside:
https://www.facebook.com/FAPFHungary/?fref=ts

Her er tre andre lykkelige historier om hunder som har fått nye hjem gjennom FAPF 🙂

 

 

-Mia Himle, webansvarlig ANSAvet