Praksis som veterinærstudent

Som veterinærstudent er skoledagen sjeldent over når man kommer hjem fra universitetet. Lange netter med uendelig pensum og søvnmangel er ikke et ukjent fenomen. Men, «etter regnet synger fuglene», man er på vei til å få verdens beste jobb!

 

Man kan ikke alltid ha nesen i læreboka, man bør også få testet ut teorien i praksis. Å være i praksis er både gøy og lærerikt. Prosessen for å skaffe seg en praksisplass er egentlig veldig enkel; dra rundt til klinikker i nærområdet og spør daglig leder om de har mulighet til det. Som regel går dette veldig fint, da mange veterinærer setter pris på ekstra hjelp, og en lærevillig student. For å få mest utbytte av praksisen er det en fordel om klinikken har mange kunder, og at veterinæren(e) gir deg noen utfordringer underveis. Når det er sagt må man være obs på at man ikke blir utnyttet heller, da vasking av gulv og fôrleveranser ikke er en del av pensum (hvis du selv ønsker å hjelpe er dette en annen sak selvfølgelig). Resten er opp til deg, og hva du ønsker med praksisen din. Det er også ingen regel på hvor langt man må ha kommet for å gå i praksis, dessuten blir jo klinikken godt kjent med deg jo lengre du er der.

 

 

 

Okei, så har du fått deg en praksisplass, men hva skjer nå? Den første gangen man er på klinikken får man som regel omvisning og blir kjent med de som jobber der. Mange steder har også ekstra uniformer som det er mulig å låne når man er i praksis. Ha med gode innesko (man står og går veldig mye) og muligens et navneskilt, slik at de ikke glemmer navnet ditt utover dagen. Som regel får man henge på en veterinær og være flue på veggen under konsultasjonene. Ikke vær redd for å stille spørsmål, de fleste veterinærer er ivrige på å lære bort.

vetpraks5

Prøv å øve på små, enkle ting så ofte som mulig; sette veneflon, vaksinering, intubering, blodprøver, gjøre klart til inngrep osv. Dette er en fordel å kunne under utdanningen senere, øvelse gjør mester, som det så fint heter. Ting skjer fort på en dyreklinikk og man føler seg kanskje som en fisk over vann i starten. «Kan jeg noe som helst?», «»hvor er blodåren», «hvor ligger kanylene?», og for oss som studerer i utlandet; «hva heter xxx på norsk?» er vel kjente fraser hos de fleste. Fortvil ikke, dette går over!

vetpraks6

For min del har jeg tilbragt de fleste ferier i Norge på samme klinikk. Der føler jeg meg trygg og vet at jeg får lært mye under tiden min der. Veterinærene som jobber der utfordrer meg stadig vekk med diffuse røntgenbilder og diagnostisering. Tidvis får jeg også ha mine egne pasienter (under oppsyn av veterinær selvsagt), som jeg må føre journal på. Sistnevnte lærer vi jo ikke noe om på skolen, og selv om det virker som en enkel oppgave har jeg noen ganger problemer med å forklare hvilke funn jeg gjorde, på norsk. Som de sier, de mest detaljerte og best skrevne journaler er fa nyutdannede veterinærer, men der er også de lengste!

På klinikken får jeg også praktisert og øvet meg på en rekke mindre inngrep, som tannrens og kastrering av hannkatter. Eller observere og assistere ved større operasjoner, slik at jeg vet hvordan rutinene er når det skal bli min tur.

vetpraks7

Utenom de «vanlige» pasientene, blir denne klinikken også brukt mye av politiet og Falcken, noe som gjør hverdagen veldig spennende!

vetpraks8

Jeg prøver å være på klinikken så lenge som mulig, slik at jeg får lært det jeg kan før jeg er ferdig.

Det er som student du kan gjøre alle feilene, stille rare spørsmål og følge nysgjerrig med. Du er jo der for å lære, for nå. For snart er det nemlig din tur, så utnytt muligheten til å lære mens du kan!

-Lise Danielsen, 6. året UVMP, Kosice