Hvorfor stipender til norske studenter ved toppuniversiteter bør økes!

Økonomiske incentiver i studiestøtteordningen ser ut til å ha fått flere nordmenn til å studere ved verdens beste universiteter. Tilleggsstipendet holder derimot ikke tritt med veksten i skolepenger, og bør derfor økes med 100 000 kroner.

Jakob bilde til blogginnlegg

Norge har i dag en av verdens mest generøse studiestøtteordninger for studenter som vil studere i utlandet. Frihet til å velge læresteder over hele verden er et privilegium ANSA verdsetter høyt. Prinsippet realiseres gjennom Lånekassen som gir lån og stipend til å leve og betale skolepenger ved akkrediterte universiteter. Dette åpner opp en verden av muligheter for norske studenter.Kompetansen de opparbeider seg beriker Norge fordi nesten alle vender hjem for å jobbe.

Den norske studiestøtteordningen har også en liten merittbasert dimensjon. Norske studenter som kommer inn på et av de 127 høyest rangerte universitetene i utlandet premieres med opptil 68 216 kroner mer i stipend til skolepenger. Listen over toppuniversiteter som utløser dette tilleggsstipendet er fastsatt av norske myndigheter utifra en indeks basert på Times Higher Education (THE) World University Rankings og på Academic Ranking of World Universities.

Formålet med tilleggsstipendet er at norske studenter skal ha muligheten til å studere ved internasjonale toppinstitusjoner. Som oversikten utarbeidet av ANSA i mai 2016 viser er fullt lån og stipend ikke tilstrekkelig for å dekke kostnadene ved 18 av de 20 høyest rangerte universitetene. ANSA erfarer at mange av de norske studentene ved disse universitetene i dag får betydelig økonomisk bistand hjemmefra til å dekke studiekostnadene de pådrar seg. I gjennomsnitt mangler norske studenter omtrent 140 000 kroner ved disse 20 lærestedene.

Blogginnlegget fortsetter under tabellen

Rank[1] Universitet Anslag skolepenger i NOK og lokal valuta[2] Maks støtte[3] Restbeløp[4]
1 Stanford 378 648 $47 331 194 376 184 272
2 Harvard 346 240 $43 280 194 376 151 864
3 MIT 385 120 $48 140 194 376 190 744
4 Caltech 366 768 $45 846 194 376 172 392
5 Cambridge 253 535 £21 486 194 376 59 159
6 Oxford 264 674 £22 430 194 376 70 298
7 Princeton 362 560 $45 320 194 376 168 184
8 UC Berkeley 328 624 $41 078 (‘15-‘16) 194 376 134 248
9 U Chicago 407 976 $50 997 194 376 213 600
10 Columbia 424 000 $53 000 (‘15-‘16) 194 376 229 624
10 Yale 395 840 $49 480 194 376 201 464
12 Johns Hopkins 403 280 $50 410 194 376 208 904
13 UCLA 315 984 $39 498 194 376 121 608
14 ETH Zurich 9 744 CHF 1160 194 376 0
15 Cornell 407 624 $50 953 194 376 213 248
16 Imperial 283 200 £24 000 194 376 88 824
17 UCL 190 334 £16 130 194 376 0
18 U Penn 411 712 $51 464 194 376 217 336
19 UM Ann Arbor 347 808 $43 476 194 376 153 432
20 U Toronto 268 288 CAD 41 920 194 376 73 912

I stadig flere OECD-land har de senere årene skolepengene for internasjonale studenter økt mer enn veksten i satsene for egne statsborgere.[5]  Universiteter i Storbritannia har siden 1995 gått fra å ha lave til å ha fått høye skolepenger ifølge OECD.[6] OECD fastslår at Storbritannia i 2015 er prismessig i samme kategori som USA[7] som har noen av verdens dyreste læresteder. Med 5 296 norske studenter i 2014-2015 er Storbritannia det mest populære landet utenom Norge for nordmenn å studere til en hel grad i. Mange nordmenn har derfor fått kjenne veksten i skolepengene de må betale tett på kroppen.

Som grafen under viser er antallet norske studenter med tilleggsstipend fra Lånekassen tredoblet på seks år. Skoleåret 2009-2010 var det kun 727 studenter som fikk tilleggsstipend, mens det var 2 152 personer i 2014-2015. Dette er en vekst på nesten 200 prosent!

Tilleggsstipend grafbilde

Til sammenligning økte antallet norske studenter i utlandet som fikk støtte fra Lånekassen med nesten 25 prosent i samme tidsperiode. Som det fremkommer av grafen under var det 20 165 norske studenter i utlandet i 2009-2010 og 25 004 seks år senere. Den generelle veksten i antallet norske studenter i utlandet kan derfor ikke alene forklare veksten i antallet tilleggsstipendmottakere.

Antall norske studenter i utlandet graf

Økonomiske incentiver i studiefinansieringsordningen ser ut til å fungere for de flinkeste. Flere norske studenter enn noensinne går på toppuniversiteter, men lite tyder på at taket er nådd. Flere nordmenn kan og bør studere ved verdensledende institusjoner. Derfor oppfordret ANSA nylig kunnskapminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til å øke tilleggsstipendet med ytterligere 100 000 kroner. Det kreves derimot også litt av elever på videregående skoler, så jeg oppfordrer flere til å gjøre jobben det tar med å søke seg til de beste universitetene i verden. Hvis norske myndigheter gjør det økonomisk mulig, og norske elever ikke lar seg skremme av omfattende søknadsprosesser, vil norsk økonomi kunne få mer toppkompetanse i årene fremover!


Fotnoter

[1] Rangeringsnummer i Kvalifiseringslisten utarbeidet av SIU som er en indeks basert på de 127 høyest rangerte universitetene som figurerer på bade Times Higher Education World University Rankings (THE) og Academic Ranking of World Universities (ARWU).

[2] Dette er et anslag hentet fra universitetenes respektive nettsider og gjelder for bachelorgrader (undergraduate) per år for de som begynner i 2016/2017 (og 2015/2016 der de ikke var å oppdrive) og er de mest moderate anslagene for de fire universitetene fra Storbritannia hvor prisene varierer veldig etter hvilket fagfelt man studerer. Prisene er gjerne det dobbelte for de dyreste studiene som for eksempel medisin. Oppgitt i norske kroner basert på følgende valutakurser per 2. mai 2016; 1 USD = 8 NOK, 1 CHF = 8.4 NOK, 1 CAD = 6.4 NOK, 1 GBP = 11.8 NOK.

[3] Dette er summen av den generelle skolepengestøtten (lån og stipend) på 126 160 kroner og tilleggsstipendet på 68 216 kroner om mottaker får maksimal støtte.

[4] Restbeløpet er anslag skolepenger minus maks støtte. Dette er hva norske studenter må dekke ut av egen lomme. Gjennomsnittet av restbeløpet ved disse 20 universitetene er omtrent 140 000 kroner for en norsk student.

[5] “An increasing number of OECD countries charge higher tuition fees for international students than for national students, and many also differentiate tuition fees by field of education, largely because of the relevance of the different qualifications on the labour market.”

Kilde: OECD, “Education at a Glance 2015: OECD Indicators,” OECD Publishing. Side 262. http://dx.doi.org/10.1787/eag-2015-en

[6] “Model 2: Countries with high tuition fees and well-developed student-support systems. […] Since 1995, the United Kingdom has moved from Model 4 (countries with lower tuition fees and less-developed student-support systems) to Model 2 […]”

Kilde: OECD, “Education at a Glance 2015: OECD Indicators,” OECD Publishing. Side 270. http://dx.doi.org/10.1787/eag-2015-en

[7] “The second group includes Australia, Canada, the Netherlands, New Zealand, the United Kingdom and the United States.” OECD, “Education at a Glance 2015: OECD Indicators,”

OECD Publishing. Side 270. http://dx.doi.org/10.1787/eag-2015-en