ANSA Medisin: Studier i Irland

Navn: Axel Emil Nissen-Lie
Alder: 23
Studie: Medisin (Royal College of Surgeons i Dublin, Irland)
ANSA: Landsleder i ANSA Irland (2 år), Hovedstyret (1 år)
Hjemby: Nesøya, Akershus

«Om du ønsker å holde deg i toppsjiktet, må man forvente å bruke så å si hele dagen, 5-7 dager i uken.»

Hva svarer du på det evige spørsmålet; hvor mye må en lese?
Folk spør hele tiden om det er vanskelig og jeg må bare spørre – vil du at det skal være lett? For det høres ikke ut som hverken et bra eller et interessant medisinstudium. Jeg pleier å si at det egentlig ikke er vanskelig, men veldig mye jobb. Om du ønsker å holde deg i toppsjiktet, må man forvente å bruke så å si hele dagen, 5-7 dager i uken. Dermed blir man positivt overrasket om en klarer seg med mindre.

Hvordan er forholdet mellom studenter og professorer?
I Irland er nok forholdet mer formelt enn det er i Norge, men det er alltid vennlig og profesjonelt. RCSI gir deg en professor/lege/kirurg som personlig veileder. Min erfaring er at en kan ta opp så å si alt med veilederen sin, og at forholdet er både fortrolig og hyggelig. De fleste er praktiserende leger og kirurger som brenner for faget sitt, så de liker å undervise.

«Jeg ble faktisk invitert med hjem på familiemiddager allerede første uken.»

Hvordan ble du tatt imot av andre medstudenter og lokalbefolkning?
Irene er kjent for å være utrolig vennlige, de elsker nordmenn og jeg ble faktisk invitert med hjem på familiemiddager allerede første uken. Ca. ¾ av klassen på RCSI er internasjonale studenter, hvor mange ikke har noen relasjoner i Irland fra før av. Det er derfor veldig lett å bli kjent med folk. I Irland studerer det i underkant av 100 nordmenn, de fleste i Dublin og jeg har en veldig god gjeng med norske venner. Allikevel har jeg absolutt fleste internasjonale venner – en god miks av irer, amerikanere, kanadiere og arabere.

Har du opplevd noen form for kulturkræsj?
Irene sier konsekvent ”Hi, how are you?” når de ser noen, og som uerfaren nordmann svarte jeg jo selvfølgelig alltid på hvordan jeg hadde det. Jeg forstod ikke hvorfor de alltid så rart på meg og ikke visste hvordan de skulle reagere, de tenker jo ikke engang over at de faktisk spør.

Hvorfor valgte du Dublin og hvordan var søknadsprosessen?
Jeg hadde veldig lyst til å studere på engelsk, men var litt usikker på om jeg ville flytte fra Norge så lenge. Klassisk redd nordmann.

Da jeg jobbet et år som portør på Bærum Sykehus etter VGS snakket legene alltid om Dublin og særlig RCSI når nevnte å studere medisin i utlandet. Jeg fikk vite at man med kjemi, fysikk og matte kan hoppe over første året ”pre-med” og gå ett 5-årig løp, og da bestemte jeg meg. Jeg kom heldigvis inn og da var valget egentlig ganske enkelt.

«… heldigvis gjorde nettsidene til ANSA en helt fantastisk forskjell.»

Da jeg søkte hadde søknadsprosessen nettopp endret seg en del for nordmenn og det var vanskelig å sette seg inn i, men heldigvis gjorde nettsidene til ANSA en helt fantastisk forskjell. I tillegg er universitetene gode på å svare på henvendelser om opptaket, noe som hjelper veldig.

Søknaden er 2/3 basert på karakterer fra VGS og 1/3 basert på opptakstesten HPAT. Opptakstesten er basert på logisk problemløsning under tidspress, IQ og personlighet. Det er en veldig kul test som tester ferdigheter nyttige for en lege, men som vitnemålet ikke nødvendigvis reflekterer. Den luker ut mange som har 6 i alle fag, uten mellom-menneskelige ferdigheter, og lar søkere med litt lavere resultater fra VGS ha en mulighet.

Du setter opp hvilke universiteter og fag du prioriterer slik du ville gjort i Norge og det er ingen individuelle søknader til universitetene. I tillegg ønsker de TOEFL/IELTS-test for engelske språkferdigheter, eventuelt fordypning i engelsk i VG3.

Du kan lese mer om søknadsprosessen og medisinstudier i Irland HER.

Hvordan var det å skulle studere på engelsk?
Faglig gikk det overraskende lett, de snakker såpass tydelig og ordentlig at forelesninger og seminarer går veldig bra. Det å uttrykke personligheten sin i sosiale settinger med kun engelskspråklige kan være litt overveldende i starten, men etter en måned eller to gikk det helt fint. Generelt synes folk det er så kult at du er norsk at dette går veldig greit.

«… motivasjonen er minst like bra nå som den var.»

Hvilket fag har gitt deg mest når du ser tilbake på studieårene?
Definitivt 5. semester som er en type introduksjon til ren klinisk praksis. Man blir plassert på sykehus over hele Irland i generell kirurgi og medisin. Vi var i veldig små studentgrupper på masse leger og pasienter. Det kreves veldig lite av deg det semesteret og du har tilgang på absolutt alt på sykehuset. Endelig kan du utfolde deg faglig og praktisere alt du har lært.

En god andreplass må være anatomi i 1.-3. semester. Man får alle forelesninger i moduler som tar for seg systemer i kroppen, for eksempel sirkulasjonssystemet, respirasjonssystemet osv. Vi var i grupper på 5-7 studenter som hadde hver sin kropp/”pasient” hvor vi kunne trene disseksjon, kirurgi og lære anatomi. I tillegg fikk hver gruppe en kirurg 2 ganger i uken som lærte bort anatomi på en praktisk og realistisk måte.

På hvilket punkt har motivasjonen vært størst?
Det har helt ærlig vært så utrolig kult og spennende hele tiden, så jeg vil våge å påstå at motivasjonen er minst like bra nå som den var.

«Medisin handler om eksponering og puslespillet som er menneskelig helse.»

Hva er det viktigste å ha fokus på for å kunne fullføre studiet?
Jeg tror en genuin interesse for faget er det aller viktigste. At det ikke er noe problem for deg å sitte og lese time ut og time inn, eller bli på akuttmottaket til klokken 21 når du egentlig kunne dratt hjem klokken 16 – det er det viktigste. Medisin handler om eksponering og puslespillet som er menneskelig helse, jo mer erfaring du har jo bedre blir du.

Til sist, tips til hva man MÅ se/gjøre om man besøker Irland?
Guinness Storehouse! Det er Guinness sitt svar på Willy Wonkas sjokoladefabrikk bare med øl. Turen ender i Guinness-tårnet med bar som overser hele byen i 360 grader. Et annet tips er pub-hopping i Temple Bar, Dublins ikoniske barområde midt i byen. Her er det masse hyggelige puber, irsk musikk og god stemning. Til sist må roadtrip nevnes. Har du tid, kjør rundt i landet. ”The Green island” er nettopp det, med masse fin natur.

Av Sigrid Buck

Har du lyst til å studere medisin i utlandet? Sjekk ut mer her.
Lik ANSA Medisin på Facebook og les mer om oss.