ANSA Medisin: Studier i Tyskland, Martine Sagen Nilssen

IMG_5521Navn: Martine Sagen Nilssen

Alder: 22 år

Universitet: 7. semester ved Charité Univarsitätsmedizin Berlin, Tyskland

Hjemby: Ski

ANSA-verv: Har vært aktiv i ANSA siden jeg startet. Nå er jeg lokallagsleder for ANSA Tyskland Øst

Hvordan var ditt første møte med Tyskland?

Selv om det ikke er vanlig med «fadderuker» i Tyskland, så hadde vi masse arrangementer hvor det var mulig å bli kjent. Hele første året hadde vi også undervisning i små grupper hvor det var mulighet for å stifte varig vennskap. Mange kommer utenbys fra for å studere i Berlin, så man er på ingen måte den eneste som er ny i byen. Berlin selv er også en åpen og pulserende by hvor det vanskelig skal gjøres å ikke finne likesinnede. Utvalget av foreninger, idrettslag og fritidsaktiviteter er stort!

Synes du det var vanskelig å sette deg inn i hvordan du skulle søke? Hvordan var opptaksprøven?

Alt av informasjon var på tysk, så det var litt utfordrende i starten. Men tyskere er systematiske, og hele inntaksprosessen var derfor strukturert, oversiktlig og ikke overveldende byråkratisk. I tillegg har de for medisin noe som ligner samordna opptak i Norge. Jeg måtte sende inn en elektronisk søknad og ettersende rett kopi av vitnemål.

Hvert universitet i Tyskland har forskjellige opptakskrav. I Berlin har vi en opptaksprøve som heter Ham-Nat. Den består av multiple-choice-spørsmål til realfag på vgs-nivå. Summen av prøva og snittet fra vgs bestemmer om man kommer inn. Prøva er ganske grei når man kommer rett fra skolen og har hatt alle realfagene. Tysken er også forståelig, og det positive er at man bare må sette kryss, ikke skrive egne tekster. Når det er sagt er det mange om beinet og konkurransen er derfor stor, det er nødvendig å ha et godt karaktergrunnlag.

Var det vanskelig å finne et sted å bo?

Det er helt individuelt hvordan man bor. Mange studenter bor i kollektiv da dette er billigere og lettere å finne. Det er ikke altfor mange studentboliger så man må som regel legge inn litt innsats for å finne seg noe. Å bo alene er fullt mulig men krever litt innsats. Da boligleieprisene er lavere enn i Norge er det som regel fint mulig å finansiere et liten leilighet/hybel alene.

Hvordan var det å skulle studere på tysk?

Man må være på et C1 nivå for å kunne studere i Tyskland. Derfor forstår man det meste når man starter, men har man ikke bodd i Tyskland før, tar det litt tid å komme inn i dagliglivets tysk. Det er hovedsakelig bare tyskere på studiet, og all undervisning/pasientkontakt foregår på tysk. Kort sagt, kan du ikke så godt tysk før du drar kan du det iløpet av studiet!

«Kort sagt, kan du ikke så godt tysk før du drar kan du det iløpet av studiet!»

Hva svarer du på det evige spørsmålet; Hvor mye må en lese? Hvordan holder du oppe motivasjonen?

Det er veldig vanskelig å svare på! Det er også noe som varierer veldig fra semester til semester, og noe som er veldig individuelt. Men hvis man liker det man gjør så legger man gjerne inn et par ekstra timer. Vi har kanskje 3-4 timer undervisning hver dag, resten leses hjemme eller på biblioteket. Noen dager leser man ingenting, andre dager reiser man seg ikke fra pulten. Men for de aller fleste er det fint mulig å kombinere studiet med et verv, en liten jobb eller en idrett på fritiden.

Motivasjonen går i bølger, som alt annet i livet. Jeg pleier på tunge dager å si til meg selv at det ikke er vits i å gruble, men bare fortsette å lese. Selvfølgelig er ikke det alltid like lett. Da er det viktig å ha venner man kan treffe, og aktiviteter for å få tankene litt på andre ting. Man skal jo ha et liv utenom studiet og. Men er man disiplinert og synes faget er spennende så er det som regel ikke noe problem. Jeg pleier ofte å fokusere på de positive tingene ved å studere, jeg kan «jobbe» hjemmefra, bestemme tidsskjema selv, osv.

Hvilke fag har gitt deg mest så langt i studieløpet ditt? Hvilke fag har vært tyngst?

Da vårt studium er veldig moderne har vi ikke lenger undervisning etter fag, men moduler. Dvs. at vi lærer mye det samme, men sammensetningen og fokuset er annerledes. En måned kan vi f. eks. lære om lungene, med alle fag som kan knyttes opp mot det, fra histologi til sykdomslære. Det jeg synes har vært mest spennende er det praktiske, undersøkelseskursene på sykehuset med pasientkontakt eller anatomi på liksalen. Rettsmedisin, radiologi og psykologi er alle spennende felt jeg kunne tenke meg å jobbe i senere.

Hvordan er forholdet mellom studenter og professorer?

Det er et forhold preget av respekt. Man er underordnet professorene og legene, og man skal te seg deretter. I Tyskland kommer dette til uttrykk i det man tiltaler alle med «De» og Herr/Frau. Noen yngre leger ønsker at man sier «Du», og da blir stemningen ofte litt mer avslappet. Dette er uvant når man er norsk og vant til å snakke til lærere på samme nivå, men helt normalt i utlandet.

Hvorfor valgte du Berlin?

Jeg ville til Tyskland for å studere på tysk, og jeg ville til en storby. Jeg kjente ikke så mange tyske byer fra før, men hadde vært i München og Berlin. Etter å ha studert i Berlin i 3 år så er jeg veldig glad det var her jeg kom inn. I tillegg har Charité et godt omdømme internasjonalt.

Er det andre nordmenn ved universitetet? Har du flest norske, eller internasjonale venner?

Ifølge Lånekassen var vi to nordmenn på min skole, men jeg har aldri møtt noen. Så du kan si jeg er så og si eneste nordmann på hele skolen, alle trinn. Med mindre det har kommet noen nye. Ellers er det alltid en del nordmenn på Erasmus, men de møter jeg sjelden. Jeg har tyske venner fra studiet og utenfor, og jeg har norske venner gjennom ANSA. Gjennom ANSA får man ofte også et internasjonalt nettverk og møter mange nye mennesker, ikke bare nordmenn.

 3 tips til hva man MÅ se/gjøre om man besøker Berlin?

Bare 3 ting??

  1. Spise currywurst, flammkuchen og döner
  2. Kjøre en runde med rutebussen nummer 100 for å få en billig sightseeing gjennom byen, hoppe av underveis for å oppleve monumentene, museene, spisestedene, kirkene og parkene
  3. Dra til Mauerpark på en solfylt søndag og oppleve typisk berlinatmosfære, med matboder, loppemarked, friluftskaraoke og grilling

Hva gjør du på fritiden? 

Jeg er glad i en full kalender med mye som skjer, og når jeg ikke leser så treffer jeg venner, driver med idrett eller organisasjonsarbeid/verv. Jeg er styremedlem i den norske roklubben i Berlin, ved siden av å være lokallagsleder i ANSA. Ellers har jeg begynt på kunstløpkurs for nybegynnere og det er veldig gøy!

Har du opplevd noen form for kulturkræsj?

Tyskere er veldig like nordmenn på mange områder, men selvfølgelig finnes det også forskjeller. Det jeg kommer på som er negativt er at alt er veldig byråkratisk og litt gammeldags i forhold til Norge. Da tenker jeg spesielt på opprettelse av bank, mobilabonnement og andre tjenester vi i Norge tar for gitt foregår elektronisk. Ellers er det masse positivt med tysk kultur; maten, høfligheten, respekten for andres tid og den noe mer beskjedne(!) drikkekulturen er verdt å nevne.

Har du noen tips til de som ønsker å studere medisin i utlandet?

Helt klart å følge drømmen. Også må man selvfølgelig interessere seg for medisin, realfag og helst mennesker. Å studere på tysk er ikke så vanskelig som mange kanskje tror. Lånet man sitter igjen med på slutten av studiet er også betydelig hyggeligere, da det ikke tas skolepenger i Tyskland. Ikke hver redd for å ta en helgrad, seks år høres kanskje lenge ut, men tiden flyr! Og det er en veldig god erfaring å ha bodd i utlandet og klart seg på egenhånd. I tillegg til alle de internasjonale kontaktene man får.

Her kan du lese mer om medisinstudier i Tyskland!

Hva er viktig for å kunne fullføre studiet? 

1) Å ha en sunn og givende fritid ved siden av studiet, med aktiviteter og mennesker som betyr noe for en

2) Å interessere seg for det man gjør, og ikke treffe veggen fordi man ikke forstår alt eller oppnår toppkarakterer på første forsøk

 

Av Solveig Hansine Torgersen