ANSA Medisin: Studier i Poznan, Polen. Martin Aase Bahr

Navn: Martin Aase Bahr

Alder: 26 år

Universitet: 4.året ved Poznan University of Medical Sciences, Poznan, Polen

Hjemby: Oslo

Verv i ANSA: 

  • To år som økonomiansvarlig
  • Et år som nestleder, ferdig i vervet 1. juli

Hvordan var ditt første møte med Polen?

Med en gang vi kom til Poznan på høsten, startet vi med et forkurs, slik at alle kom seg opp til samme nivå i fysikk, kjemi, biologi og polsk. Her traff man alle de nye studentene, og ble etterhvert godt kjent med hverandre. ANSA Poznan hadde også en velkomstkveld, der flere av de eldre studentene var, og man kunne stille spørsmål om ting man lurte på. ANSA sendte også en “survival guide” før man reiste ned, der det meste av ting man kunne ha spørsmål om ble besvart, sånn som hvordan finne leilighet, hvor man kan kjøpe sykkel og hilket mobilselskap som var greiest. Det var alt i alt en veldig grei start på studiet. Etter forkurset så kom alle de andre årene ned til Poznan, og da var det velkomsthelg med pubcrawl, faddervors og utkledningsfest. Der traff man alle studieår, noe som også ga de eldre en mulighet til å sette et ansikt på de nye førsteklassingene, som igjen gjorde det lettere å komme i kontakt senere.

Blant polakker så er det jo en liten språkbarriere, men stort sett så går det fint. Jeg spiller på skolens volleyballag med 15 polakker, så jeg får en viss kontakt og har blitt godt tatt vare på der. Ellers så er man ikke så mye i kontakt med lokalbefolkningen, annet enn i butikken og på sykehuset. Jeg har aldri hatt noen problemer med polakker, annet enn språkbarrieren, for det er ikke til å legge skjul på at polsk er ganske vanskelig.

Synes du det var vanskelig å sette deg inn i hvordan du skulle søke? Hvordan var opptaksprøven?

Da jeg satte meg ned for å kartlegge de forskjellige mulighetene til medisinstudiet i utlandet, så var ANSAs sider uvurderlige. Etter å ha snevret inn de forskjellige stedene, startet søkingen. Til PUMS kan man søke gjennom Agder Vitenskapsakademi, og da tar de seg av alt papirarbeid, og setter opp intervju og opptaksprøve. Opptaksprøven var i Oslo i midten av mai, og var en kombinasjon av en teoriprøve i fysikk, biologi og kjemi, en personlighetsprøve og et intervju. Intervjuet var kanskje det viktigste, da du fikk sjansen til å forklare tenkemåten din til tre lærere fra skolen, deriblant dean for basic sciences. Dette ligner ganske mye på en muntlig eksamen i Norge. Her stilte de også mange spørsmål rundt motivasjonen min, og det virket som de ville ha godt motiverte studenter til studiet. Etter intervjuet var det en liten pause med venting, før jeg kom inn til lærerne igjen, og de fortalte meg at jeg kom inn. Da hev jeg meg på et billig fly samme helg til Poznan for å ta en kikk på byen. Etter den helgen hadde jeg bestemt meg at hit skulle jeg.

Var det vanskelig å finne et sted å bo?

Det gikk veldig fint å finne seg et sted å bo, survivalguiden fra ANSA hadde beskrevet både nettsider og eiendomsmeglere man kunne gå gjennom. I det siste har de også startet med Facebook-grupper der eiendommer legges ut til leie, stadig vekk. Noen bodde på «dorms» de første månedene, samtidig som de lette etter leilighet. Om jeg skulle gjort det en gang til så hadde jeg kanskje gjort det jeg også. Det hjelper å være litt kjent i byen, før man finner ut hvor man skal bo. De fleste har en romkamerat eller flere, men det er også mange som bor alene, særlig når de nærmer seg slutten av studiet.

Hvordan var det å skulle studere på engelsk?

Å studere på engelsk har gått veldig fint. Etter et par måneder så var det helt naturlig. Mange av de beste bøkene finnes jo bare på engelsk, og i studiemiljøet med mange amerikanere og canadiere så går det stort sett på engelsk hele tiden.

Hva svarer du på det evige spørsmålet; Hvor mye må en lese? 

Det varierer veldig fra student til student, så lenge man skaper lesevaner som passer for seg selv, så trenger man ikke henge seg opp i hvor mye andre leser. Det første året leser man veldig mye, både fordi man er stresset for å ikke klare seg, og fordi man ennå ikke har funnet seg en studieteknikk som fungerer. Så snart man best vet hvordan man lærer, så trenger man ikke sitte hele dagen med bøkene. For min del fungerer videoer fra forskjellige ressurser veldig bra som en første gjennomgang, før jeg dykker ned i detaljene gjennom bøker, og til slutt hamrer inn informasjonen ved å gjøre oppgaver. Men folk lærer forskjellig, så man må nesten finne ut av det selv.

Hvordan holder du oppe motivasjonen?

Jeg trives veldig godt i studiemiljøet her nede, og er heldig som har gode klassekamerater og gode venner i trinnene rundt meg. Vi prøver å ikke være for alvorlige hele tiden, og backer hverandre opp når folk føler det går tungt. Stort sett klarer jeg å motivere meg godt til å lese, men av og til må jeg bare ta en pause og gjøre noe annet, f.eks. dra på trening, kino, ut på middag eller bare henge i parken. Om man kun fokuserer på skole er det lett å brenne seg ut. For min del har det hjulpet godt å prate med de eldre studentene om mine problemer/utfordringer, da mange av de har vært gjennom det samme. Det kjennes mer oppnåelig når man ser at de som ligger foran i løypa klarer seg godt, og også klarer seg fint i arbeidslivet senere. Jeg tenker jo også på det yrket jeg etterhvert skal ut i, og kjenner at det ikke er noe annet jeg kunne jobbet så hardt for.

Hvilke fag har gitt deg mest så langt i studieløpet ditt? Hvilke fag har vært tyngst?

Kardiologi har nok vært det faget jeg har syntes vært mest interessant foreløpig, men også neonatalogi har vært veldig kult, og virker veldig givende. Skolens traumelærere er også veldig dyktige, og timene på simulatorsenteret er en veldig god avveksling fra de mer teoritunge dagene. De tyngste fagene har nok vært patologi og farmakologi. Patologi fordi det er utrolig mye man skal lære seg, og farmakologi fordi lærerne og læringsmetodene var så gammeldags og detaljfokusert.

Hvordan er forholdet mellom studenter og professorer?

De første årene er forholdet relativt kjølig, med hint av diktatur. Det første året er nok verst, med de mest rigide og strenge lærerne. De første tre årene blir det stadig bedre, og nå i fjerde så behandler lærerne oss med respekt, og er generelt veldig kunnskapsrike, og vil gjerne dele den kunnskapen de har. Vi får nå tilbud om å komme utenom skoletid på hospitering, og det virker som de liker å undervise oss (stort sett).

Hvorfor valgte du Poznan? 

Jeg var veldig fornøyd med søknadsprosessen, og etter å ha reist ned til byen for en helg etter at jeg kom inn, var jeg ikke i tvil om at dette var stedet jeg ville være. Jeg var så heldig at jeg fikk en omvisning på et av skolebyggene (ikke tilfeldig at det var det fineste), og møtte noen studenter som bare oppfordret meg til å starte. Byen er akkurat passe stor, og med 180,000 studenter er det er stort folkeliv med noe som skjer hver dag. Jeg sykler overalt, til alle skolebygg og ingenting er lengre unna enn en halvtime. En tredjedel av byen er grøntområder med parker overalt, og det er mange muligheter for god mat og drikke i alle nabolag.

Hva har vært din beste opplevelse i Poznan?

Det beste må nok være de forskjellige mat og drikke-festivalene som skjer hele tiden. Store åpne markeder med all mat og drikke man kan tenke seg, med uteservering og musikk. Polakker er veldig glade i å bruke parkene sine, og det er et yrende folkeliv så snart temperaturen stiger litt, og da er det veldig fint å bare slenge seg ned i en park med noen av de andre studentene her.

Har du flest norske eller internasjonale venner?

På PUMS er vi nå rundt 120 nordmenn, fordelt på medisin og odontologi, i tillegg til et par fysioterapeuter. Jeg vil si det er 50/50, alle er med på det meste, og utlendingene hiver seg alltid med på de “norske” eventene, så det er veldig trivelig.

3 tips til hva man MÅ se/gjøre om man besøker Poznan?

Stary Rynek er en selvfølge, med uteservering rundt hele det gamle torget, der man kan sitte i mange timer og bare se på folkelivet i sola.

Jezioro strzeszyńskie er et vann 20 min unna der de fleste norske bor, med sandvolleyballbaner, badestrand og restauranter der det er herlig å tilbringe en ettermiddag.

Ellers vil jeg bare anbefale å spasere rundt i byen uten noe spesielt mål, da finner man de beste kafeene, de morsomste pubene og kuleste restaurantene. Særlig i Jezyce og i områdene rundt Stary Rynek.

Hva gjør du på fritiden? 

På fritiden spiller jeg volleyball på skolelaget, henger i solen i en park, ser på fotball med kompiser eller spiser på en av de mange gode restaurantene i byen. Det blir også en del timer i sofaen på dagene man ikke orker så veldig mye.

Har du opplevd noen form for kulturkræsj?

Polakker er jo ikke spesielt fan av å stå i kø, så det er litt irriterende av og til. Politiet er også veldig opptatt av å ikke gå over lyskryss på rødt, og det er nå veldig rart å komme hjem til at alle løper over så snart ingen biler kommer. Poznan ligger veldig nærme Tyskland, så folkene her er kanskje ikke så forskjellig som i andre steder i Polen.

Har du noen tips til de som ønsker å studere medisin i utlandet? Hva er viktig for å kunne fullføre studiet? 

Gjør det! Det er annerledes enn i Norge, men du kommer tilbake med et nytt perspektiv, og får veldig tette bånd med de du gjør det sammen med. Sett deg godt inn i prosessen, og vær sosial i starten, det får du mye igjen for. Hør på hva de eldre studentene har å si, men dann deg dine egne meninger.

Du må ha et liv utenom studiet, det nytter ikke å lese i 6 år, og man er student kun en gang. Avveksling er viktig, og 6 år er lenge. Å ha noen man kan snakke med når det blir tungt er viktig, om det er en nær venn, noen i familien eller noen eldre studiekamerater er ikke så farlig, men man må være klar over at det til tider er store belastninger, som man må ta hånd om før det blir for mye.

«Gjør det! Det er annerledes enn i Norge, men du kommer tilbake med et nytt perspektiv, og får veldig tette bånd med de du gjør det sammen med.»

Frister Poznan kan du sjekke ut studiemulighetene her!

Av Solveig Hansine Torgersen 

ANSA Medisin