Studietur til Kiev og landsmøtet til NSO

Hei ANSAbloggen, long time no see!

Siden sist har jeg flyttet fra Europas største hovedstad til Europas nest største hovedstad (hvis man tar vekk Russland, hehe), lært meg litt tysk (guten Tag!) og sittet enda et år i hovedstyret (håper ikke dere er lei meg helt ennå).

Men det er ikke noe av det ovennevnte jeg har tenkt å beskjeftige meg med i dette innlegget – jeg skal nemlig fortelle litt om studieturen jeg var med på til Kiev (arrangert av LNU Demokratimidlene) og landsmøtet til Norsk studentorganisasjon.

«Demokratimidlene er ei støtteordning for barne- og ungdomsorganisasjonar i Noreg som samarbeider med organisasjonar i Aust-Europa. Formålet er å styrke det unge sivilsamfunnet i begge land.»

Fra 13.-17. april var jeg derfor på tur med Senterungdommen, Natur og Ungdom, Unge Venstre, Ungdom mot EU, Europeisk Ungdom, Elevorganisasjonen, NAYO (Norwegian Azerbaijanis’ Youth Organization) og to representanter fra LNU. Formålet var å lære mer om ukrainske ungdomsorganisasjoner og utveksle erfaringer

I løpet av turen møtte vi mange forskjellige organisasjoner. Dag nummer to møtte vi NYCU – National Youth Council of Ukraine (en paraplyorganisasjon på samme måte som LNU), GoGlobal, og ungdomspartiene til både Democratic Alliance og Poroshenko (Solidarna Molod).

GoGlobal er en organisasjon som arrangerer språkcamper i Ukraina for å styrke engelskkunnskapene til ukrainske barn. De trenger frivillige hver sommer, og ønsket gjerne å nå ut til flere nordmenn! For å lese mer eller registrere deg som frivillig kan du klikke deg inn på nettsiden deres.

Dag nummer tre fikk vi en guidet tur av Kiev – og fy søren for en kul by! Kan absolutt anbefales som reisemål. Etter det dro vi tilbake på hotellet for å møte Sergeii Leshchenko, en ukrainsk politiker og journalist. På kvelden hadde NYCU samlet mange av organisasjonene sine for en minglekveld med oss, hvor vi fikk mulighet til å utveksle erfaringer over en matbit.

 

33087584_10157099616085021_6811932592334438400_n

Minglekveld

 

Neste dag møtte vi EU-delegasjonen til Ukraina og Reanimation Package of Reforms.

Før vi dro til flyplassen dro vi innom den norske ambassaden, hvor ambassadøren holdt et foredrag for oss som konsentrerte seg mer om samarbeidet mellom Ukraina og Norge.

Alt i alt en veldig lærerik tur! Vi så et ungt sivilsamfunn med store ambisjoner, og engasjerte ungdommer som prøver å bygge opp landet sitt igjen etter Maidan-revolusjonen.

Etter et par dager i Oslo dro jeg ned til Tønsberg for å være observatør fra ANSA på landsmøtet til NSO. Helgen ble fylt med mange interessante og lærerike debatter, noe jeg også gleder meg til å se under sommerens generalforsamling. Under bankettmiddagen hadde vi prima underholdning – vi fikk nemlig se Stortingsrestauranten live!

 

20180421_LMNSO_Stå opp_0211 (1).JPG

De internasjonale var godt representert! Her med nestleder i SAIH, internasjonalt ansvarlig i NSO og leder i ISU.

 

For min del bærer turen snart til Sør-Afrika, hvor jeg skal delta på landsmøte og organisasjonskurs. Masse lykke til til dere som fortsatt har eksamener, god sommerferie til dere som har fri, og håper vi sees på GF!

Hanna, hovedstyret 17/18

LANDSMØTE I FRANKRIKE 2018

Helgen ble tilbragt i vakre Toulouse. Anledningen var landsmøtet i ANSA Frankrike. Det hele ble kick-starta med en samling på en av Toulouses flere vinbarer, denne visstnok kjent for å være en av verdens beste i sitt slag. Etter et lite klikk på internett ser jeg at den – helt riktig – ble kåret til verdens beste vinbar i 2017 av «The World of Fine Wine». Ikke verst som start på helgen.

27846058_10160104877225096_2072203234_o.jpg

Dagen etter, ble vi godt tatt imot med vaffelfrokost i amfiet der møtet skulle avholdes på INSA Toulouse. Det var svært lenge siden jeg hadde spist gode norske vafler… NAM.

Møtet gikk som det skulle; noen interessante innlegg fra ANSA-sekretariatet og ANSAs sentralstyre. Etter noen småjusteringer på budsjettet (det kommer alltid noen kommentarer på formuleringer eller tall – uten kommentarer og diskusjon, ikke noe organisasjonsmøte pleier jeg å si). Vi var i alt to studenter som hadde kommet utenbys fra for å stille til valg av nytt landsstyre. Godt å se at den såkalte «INSA-dominansen» (til de som ikke skjønner: brorparten av norske studenter i Frankrike går på ingeniørstudiet ved INSA i Toulouse; derav bruken av ordet «dominans».) møter litt konkurranse.

27783269_1662532290436722_1369691085_n

Etter vel gjennomført valg, ble de nyvalgte invitert med på lunsj i byen med det gamle styret. Vi endte opp på en restaurant med fantastisk utsikt til Capitole-palasset. Til de som ikke kjenner Toulouse, Capitole-palasset er den roede dronningen av byen, Toulouse’ arkitektoniske varemerke, knutepunktet der alle veier møtes. Undertegnede prøvde seg på en typisk rett fra regionen, den såkalte «Cassoulet Toulousain». Skikkelig bondekost, men også utrolig velsmakende. Bønnegryte med kalvekjøtt. NAM.

27901980_1662532170436734_423345970_o

Resten av gjengen fortsatte ettermiddagen med salsakurs, og fikk med det løst opp i sine stive «norske hofter» som tidligere landsleder Sophie så fint sa det. Med det var vi klare til dagens høydepunkt: elvecruise på Canal de Midi, nok en gang et av Toulouse sine kjennemerker. Med en treretters middag og tilhørende livemusikk fremført av den henførende duoen «Gloss», kunne ikke kvelden blitt stort mer vellykket.

27785728_1662532303770054_458317260_o.jpg

**
Dina Dignæs Eikeland, ny informasjonsansvarlig i ANSA Frankrikes landsstyre, kunsthistoriestudent i Lyon

Veien til praktikantplass i UD

Kjære ANSA-venner,

Trenger du et avbrekk fra studiehverdagen? Har du lyst til å oppleve noe nytt? Er du nysgjerrig på hvordan det er å jobbe i UD, på en av de mange spennende utenriksstasjonene rundt om i verden?

I løpet av januar og februar utlyses mange praktikantplasser på utenriksstasjoner for høsten 2018. To tidligere praktikanter sitter i hovedstyret til ANSA, og under kan du kort lese litt mer om oss, hvor vi har vært og våre erfaringer:

Erika Vartdal var praktikant høsten 2016 (august 2016 til januar 2017) ved det norske generalkonsulatet i Murmansk, Russland. Generalkonsulatet er en stor utenriksstasjon, og det er også Norges nordligste utenriksstasjon. Under mitt opphold var vi 9 utsendte fra UD og 15 lokalt ansatte. Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde, og stasjonen har høyt tempo og variert aktivitet innenfor de mange områdene Norge og Russland samarbeider på. Dette er alt fra næringsliv, kultur, migrasjon, sport, atomsikkerhet og miljøvern. Jeg fikk oppgaver innen visum-og utlendingsfeltet, taleskriving, politisk rapportering og kommunikasjon. Enkelte dager holdt jeg presentasjoner om norsk integreringspolitikk, tok imot gjester eller deltok på internasjonale konferanser om regionalt samarbeid. Andre dager fikk jeg kle meg ut som ”Snegurochka,” barnebarnet til den russiske julenissen, og dele ut gaver til barn på juletrefest eller bli intervjuet på morgen-TV(!) Oppholdet var ypperlig for en fersk statsviter – å delta på konferanser om menneskerettigheter og flyktningstrømmer, for deretter å kunne analysere det. Jeg forlot Murmansk under mørketiden og en gradestokk som krøp ned på -40 grader, og aldri har jeg vært så trist over å forlate et sted og et så fantastisk arbeidsmiljø.


Utdannelse: Jeg har en BA i statsvitenskap og jus fra University of British Columbia, Vancouver, Canada, og søkte praktikantstilling rett etter endte studier.

26609760_10159957361030096_1081006024_o.png solovkioyene-som-ligger-midt-i-kvitsjoen--et-vakkert-sted-med-en-dyster-historie.png

polarnatt-av-simon-roberts-fra-vkontakte.png


Amanda Gran var praktikant høsten 2016 (august 2016 til januar 2017) ved den norske ambassaden i Ottawa, Canada. Dette er en liten utenriksstasjon med totalt 11 ansatte hvorav 3 er utsendte fra Utenriksdepartementet, men med et svært hyggelig arbeidsmiljø og mulighet for variert og spennende arbeid. Canada og Norge har historiske forbindelser, og deler flere verdier og interesser, blant annet innenfor Arktis, forskning, utdanning og næringsliv. Mitt praktikantopphold var noe spesielt ettersom en stor del av oppholdet innebærte å bidra i planleggingen av det offisielle besøket av det norske kronprinsparet samme høst. Mitt hovedbidrag var utarbeidelse av en kommunikasjonsplan til besøket. Andre arbeidsoppgaver inkluderte: planlegging og organisering av møter og workshops, deltagelse på konferanser, møter og andre mingle arrangement, rapportskriving til UD, sosiale medier og hjemmeside, taleskriving, telefon og administrativt arbeid.

Utdannelse: Jeg har en BA i statsvitenskap og internasjonale relasjoner fra University of British Columbia, Vancouver, Canada og søkte praktikantstilling rett etter endte studier.

Begge har også bidratt i ansettelsesprosessen av ny praktikant – og vi deler derfor våre tips til søknadsprosessen under.

26653686_10159957382170096_761331_o.jpg

 

26613434_10159957370055096_1754272921_o.jpg


Tips til søknad og forberedelser:

Generelt:

  • Søk flere utenriksstasjoner, men velg deg ut et par steder som du virkelig ønsker å være praktikant ved. Det er stor konkurranse om plassene, spesielt i engelskspråklige eller vestlige land. Stasjoner med spesifikt språkkrav har ikke like stor konkurranse om plassene.
  • Enkelte utenriksstasjoner vil vite om du har søkt flere stillinger. Dette er ikke negativt, så bare vær ærlig.
  • Les utlysningen nøye og ikke legg ved andre dokumenter som stasjonen ikke ønsker vedlagt. Disse blir ikke tatt med i vurderingen uansett fordi det ville vært urettferdig ovenfor andre søkere!
  • Du må ha over middels gode karakterer for å hevde deg i bunken
  • Unngå skrivefeil i alle dokumenter du sender inn
  • Hør med tidligere praktikanter om tips og hjelp
  • Få alltid noen til å lese over/gi tilbakemelding på søknadsbrevet ditt
  • Hvis utenriksstasjonen krever et visst språknivå må du fremheve hvilket nivå du er på. På mange steder er det vanskelig å jobbe eller bo uten å kunne det mest grunnleggende språket, vær ærlig. Mange stasjoner tilbyr likevel språkopplæring, og man må ikke alltid jobbe direkte med avanserte oversettelser eller for eksempel skrive offentlige dokumenter på russisk.
  • Det gikk ikke på første forsøk for oss. Av og til må man prøve flere ganger – ikke mist motet.
  • Ordningen er ment for studenter under utdanning, men dette gjelder som regel også hvis du har fullført bachelor.

Søknadsbrev & CV:

  • Fokuser på hva du kan tilby utenriksstasjonen, din motivasjon og hvorfor du ønsker å arbeide ved akkurat deres ambassade eller konsulat i søknadsbrevet. Du må vise at du vet hvor du søker og hva som foregår på den stasjonen.
  • Vær ærlig (!) og prøv å gjøre søknadsbrevet litt annerledes og spennende. Unngå de vanlige klisjeene! Ambassadens ansatte leser utallige søknadsbrev – her hjelper det å stikke seg ut litt.
  • Bruk tid på CVen din, trekk frem de mest relevante erfaringene dine og hold CVen på maks en side. Hold den ryddig og attraktiv.
  • Det er veldig positivt om du har hatt ulike verv eller engasjement ved siden av studiene – trekk disse fram i søknaden din! Om du har mye forskjellig, trekk kun frem det som er mest relevant.
  • Hold søknadsbrevet relativt kort og lettlest, maks en side.


Intervju:

  • Vær deg selv!!! Dersom du har fått intervju, så er du allerede ansett som kvalifisert til stillingen, og nå ønsker de å bli bedre kjent med deg.
  • Intervjuet er likevel veldig viktig, og dette er din sjanse til å overbevise.
  • Husk at ambassadens ansatte er helt vanlige folk, så det er ingen grunn til å bli nervøs for intervjuet! De ønsker bare å prate med deg og bli litt bedre kjent med deg, hvem du er, og din motivasjon
  • Sett deg godt inn i norske og landets interesser, les over søknadsbrev og CV en ekstra gang, og forbered deg ellers på typiske intervjuspørsmål.
  • Noen stiller veldig faglige spørsmål, andre stiller mer spørsmål rundt personlige egenskaper og ferdigheter. Det gjelder å være forberedt på begge.
  • Sørg for at du sitter et stille og rolig sted med god internett/telefonlinje. Av og til kan det bli litt skurring, så pass på at du snakker veldig tydelig og sakte, spesielt på telefon!
  • Prøv å le litt og skape en god tone, selv om det er over telefon.


Dersom du har flere spørsmål eller ønsker mer informasjon, etc, så kan du kontakte oss på:

Erika – erika.vartdal@ansa.no
Amanda – amanda.gran@ansa.no

26653547_10159957370755096_1376830523_o

26241711_10215269080539349_23460423_n

Lykke til med søknaden og et spennende praktikantopphold!

Karrieredag, møter og tropisk jul

Også i ANSA er desember en tid for tradisjoner. I løpet av en periode på tre dager er det mye som skjer på en gang. Karrieredag, landslederdag med julebord og selvfølgelig hovedstyremøte nummer tre fant alt sammen sted i Oslo fra den 19. til den 21. desember. Med andre ord kan det virke som om dette ble noen svært travle dager for oss i hovedstyret (HS), særlig for dem av oss som har eksamener å tenke på i tillegg. Men i løpet av disse dagene dukket også gjensynsgledene opp som perler på en snor, så stresset rakk aldri å nå frem i HS-medlemmenes hjerner. Det viste seg å bli en fordel da HS-møtet ble så effektivt at vi i ettertid ikke kunne begripe hvorfor vi hadde satt av hele to dager.

Det hele startet tirsdag morgen, da vi én etter én fant veien til Oslo Kongressenter, hvor et av ANSAs viktigste arrangementer skulle finne sted: Den store karrieredagen. Dette årlige arrangementet er et av ANSAs tiltak i kampen for å rydde utenlandsstudentenes vei inn i arbeidslivet, en vei som dessverre kan være både glatt, humpete og svingete. Stemningen i utstillingshallen forteller imidlertid en annen historie. Her står en mengde bedrifter side om side og gjør sport i å ha de kuleste dingsene å gi bort gratis til studentene. Det er som en turistbasar hvor selgerne hiver seg over alt som kryper og går. Man kommer seg neppe gjennom uten et rikt utvalg av bærbare mobilladere og stressballer, for ikke å snakke om brosjyrer.

Men det var ikke bare bedriftsstands å finne på karrieredagen. Inspirerende foredragsholdere som sentralbanksjef Øystein Olsen, Elisabeth Grieg fra Grieg International og filosof Øyvind Kvalnes fôret deltakerne med nyttig kunnskap og nye måter å tenke på. Det ble også arrangert CV- og søknadskurs for medisinstudentene og paneldebatt i regi av ANSA Samfunn. Til slutt gikk turen til Internasjonalen, hvor det unge dansebandet Peik Pedros satte kronen på verket med en forrykende konsert som forårsaket jordskjelv på Youngstorget.

26024388_10159904127315096_1745013428_o

Sentralbanksjef Øystein Olsen forteller om pengepolitikken i Norge. Foto: Amanda Gran

 

Vi i HS vil gjerne takke alle nevnte bidragsytere og ikke minst de ANSAtte på kontoret for å ha stelt i stand en slik suksessrik sammenkomst.

Men for oss var dette bare starten. Onsdag var vi igjen samlet, denne gangen på ANSA-kontoret i toppetasjen av Storgata 19, hvor også en stor gjeng med landsledere hadde akkumulert seg. De skulle delta på landslederkurs mens HS hadde strategiworkshop. Snart skal nemlig en ny femårsstrategi for ANSA vedtas og denne er det i stor grad HS’ oppgave å formulere. En av fordelene ved å påta seg et sentralt tillitsverv er nettopp det at man får være med på å bestemme målene for denne organisasjonen som man har blitt så glad i.

Flere av landslederne ble også med på selve HS-møtet denne dagen. Alle medlemmer av ANSA har nemlig både møte- og talerett på HS-møtene, så alle er hjertelig velkomne. Et av de viktigste punktene på agendaen, som også er et fast punkt på HS’ årshjul, er ANSAs statsbudsjettprioriteringer, altså saker vi ønsker å få gjennomslag for i forbindelse med statsbudsjettet. I år ble det vedtatt å videreføre målene fra i fjor:

  • ANSA vil legge topplånet for skolepengestøtte inn under ordinær stipendomgjøring for skolepengestøtte
  • ANSA vil øke stipendandelen av skolepengestøtten for bachelorgrader i utlandet slik at den likestilles med stipendandelen for master- og doktorgrader i utlandet

Så gira var vi på slutten av denne møtedagen at vi like gjerne pløyde oss gjennom en av morgendagens saker siden vi først var så godt i gang. Men vi måtte jo også spare litt til neste dag, så det ble med det. Heldigvis var det fortsatt mye å se frem til før vi skulle ta kvelden. En annen juletradisjon i ANSA er nemlig landsledernes julebord, som arrangeres av en komité i HS. Dette ble som vanlig en kveld fullspekket med taler, underholdning og ikke minst sosialt samvær. Julebordet var også en temafest med temaet «tropisk jul», så dress og kjole ble erstattet med palmer, Hawaii-skjorter og våtdrakter, alt sammen på et kontorlokale midt i Norges vinterpregede hovedstad.

26024385_10159904099720096_775154540_o

Landsledere, utvalgsledere, sentrale tillitsvalgte og ANSAtte feirer tropisk jul. Foto: Amanda Gran

 

Etter at HS hadde ryddet et uendelig antall grønne fjær fra gulvet morgenen etter, var kontorlokalene igjen strøkne og klare for et nytt møte. Flere av dagens saker var relatert til HS’ arbeidsgrupper som reviderer ANSAs organisasjonsstruktur og nok en gang gikk dette raskt og effektivt unna. Dermed ble det god tid til å avslutte møtet med ordinær prating før våre veier skiltes nok en gang.

Vi i HS gleder oss til å se hva det nye året bringer. Vi benytter anledningen til å takke for i år og ønske alle utenlandsstudenter, både dem som tilbringer julen i sine studieland og dem som er hjemme i Norge, en riktig god jul.

Karriereforum Paris 2017, The Game Changer

Fredagsmorgen pakket jeg kofferten med finkjolen, de høye helene og et par CVer. Endelig var helgen her, og det tid for Karriereforum Paris 2017, The Game Changer. I tillegg til min egen bagasje hadde undertegnede fått æren av å bringe et par hundre eksemplarer av frANSA fersk fra pressen til Paris. Spesialutgaven som skulle deles ut til alle deltagerne på forumet ville bli den perfekte sengelektyre, her kunne de lese seg opp på hvordan den teknologiske utviklingen fører til store endringer i både bransjer og bedrifter.

Vel fremme i Paris ble vi innlosjert på et hostell i Montmartre. En rask titt ut av vinduet kunne avsløre en ”vue à la parisienne”, hvor Sacré Coeur kunne skimtes over hustakene. Dessverre var det ikke tid til å nyte utsikten, for vi hadde et tettpakket program for helgen.

Picture1.png

Utsikt fra hostellrommet – Sacré Coeur

 

Første post på programmet var mottakelse i Den Norske Residens, hvor ambassadør Rolf Einar Fife hadde vært så hyggelig å invitere oss for åpningen av karriereforumet. Forventningene var høye da vi gikk av metroen på Champs Élysées, og med Triumfbuen i bakgrunn var vi bare et par minutters gange fra Den Norske Residens. Vel fremme måtte navn krysses av på gjestelisten før vi fikk komme inn i et lokale som mest sannsynlig er vakrere dekorert enn selveste slottet.

Ambassadøren ønsket alle hjertelig velkommen i døren, før han holdt sin tale for å åpne Karriereforum Paris 2017. Her kunne han blant annet avkrefte at dette er rommet hvor han tilbringer fredagskveldene sine med gullrekken og popcorn i skinnet fra lysekronene. Fornøyd som han var med å få møte alle utenlandsstudentene var glassene fylt med champagne, og et lekkert måltid var forberedt. Det ble servert norsk-fusion inspirert mat med innslag av både laks, vafler og taco, så nå skal nok hjemlengselen holdes i sjakk helt frem til jul.

papap.png

Ambassadør Rolf Einar Fife åpner Karriereforum Paris 2017

Mottakelsen i Den Norske Residens satte rammene for årets karriereforum, og med bobler i glasset kunne vi få hilse på både gamle og nye bekjente fra forskjellige ANSA-land. Dette var også første sjanse til å få møte representanter fra de forskjellige bedriftene som deltok på årets forum. Med både Statoil, Storebrand, Accenture og Uppercase på plass, var det mange muligheter for å få kunne sikre seg neste års sommerjobb. Etter et par timer med mat, bobler og småprat ble deltagerne sprett ut i Paris natteliv.

Lørdagsmorgen var det tidlig opp og ut for å dra til Université de la Sorbonne hvor forumet ble avholdt. Som seg hør og bør ble det servert frokost med kaffe og croissanter før programmet ble satt i gang. Formiddagen var satt av til interessante foredragsholdere. Etter en kort velkomsttale fra Erik Møse, dommer i Den Europeiske Menneskerettighets Domstolen, var det opp til Hilde Tonne å sparke det hele i gang. Hilde er leder i Digital Norway og snakket om hvordan Norge skal bli en ledende part i den teknologiske utviklingen. Etter det fikk på nytt Erik Møse ordet, og kunne fortelle oss om opphavet og utviklingen til EMD. Siste del av formiddagen var satt av til temaet Women in Business, først med et foredrag av Merete Buljo fra Norsk Fransk Handelskammer, deretter med en paneldebatt. I debatten stilte Hilde Tonne, Merete Buljo, Mette-Lene Berger fra Statoil og Claudine Smith fra BNP Paribas opp for å svare på spørsmål innenfor emnene Technology, Innovation and Women in Business.

ia.png

Hilde Tonne fra Digital Norway

Etter en spennende og lærerik formiddag var det på tide med lunsj, hvor det ble lett servering i vandrehallen på Sorbonne. Det ble en travel pause, for i tillegg til mat og mingling med representanter fra det norske næringsliv, var det også mulighet til å få et nytt profesjonelt CV-bilde. Med innleid fotograf, Alena Torgonskaya, som ofte jobber på oppdrag fra franske Vogue, var alt lagt til rette for å få et nytt bilde til å blende fremtidige arbeidsgivere med.

Tiden etter lunsj var i stor grad satt av til bedriftspresentasjoner med Statoil, Storebrand, Accenture og Uppercase. Vi fikk et innblikk i hvordan det er å jobbe for dem, hvilke muligheter vi har, og hvordan en kan sikre seg drømmejobben. Vi hadde også med oss foredragsholdere fra CERN som kunne informere om hva de jobber med, og hvilke muligheter det er for studenter hos CERN. Erik Kommedal kunne fortelle oss om masteroppgaven sin med det spennende temaet Finnes det liv på Mars? Fra Innovation Norway var Bernard Lamothe innom for å fortelle om deres prosjekt Drømmeløftet.

ewa.png

Ivan A. Metrikin fra Statoil

Tiden går fort når man har det gøy, og det var også tilfelle på Karriereforum Paris. Etter en rask photoshoot for å ha bildebevis på hvilken fantastisk gjeng som hadde tatt turen i år, var det på tide å rydde oss ut av salen på Sorbonne. Deltagerne hadde da et par timer som kunne utnyttes til shopping, sightseeing eller bare å slappe av litt før bankettmiddagen. For styret i ANSA Frankrike ble denne tiden for det meste brukt til å gjennomsøke Sorbonne for å finne søppelcontainere, en oppgave som viste seg å være vanskeligere enn forventet (men ettersom det var en av de største utfordringene vi møtte i løpet av helgen, så skal jeg ikke klage 😉 ).

namna.png

Deltagerne på karriereforumet

Vi møttes igjen på Viaduc Café for bankett på kvelden. Her møtte vi på verdens hyggeligste hovmester som stod klar til å hjelpe til med hva det skulle være for å komme knirkefritt igjennom middagen. Rommet var vakkert dekortert med sølvballonger som skrev ut KFP2017 for anledningen. Gjennom måltidet ble vi underholdt av taler og en liten konsert med jazzsangerinnen Nina Rapoport. Når klokken nærmet seg midnatt begynte det å summe i forsamlingen for å finne et utested som ville ta imot alle de feststemte nordmennene, men vi behøvde ikke å lete lenge. Den hyggelig hovmesteren stilte til disposisjon lydanlegg, og var glad og fornøyd med at vi ble der og danset ifra oss. Utover natten gikk han likevel til slutt lei, og vi ble spredt for alle vinder på jakt etter de beste nattklubbene i Paris.

Mange gode tilbakemeldinger gjør at vi har erklært årets karriereforum for en stor suksess. Vi håper at både deltagerne og bedriftene ønsker å komme igjen til neste år, og året etter det og året etter det. Nå starter jakten på ildsjeler som vil føre tradisjonene med Karriereforum Paris videre!

djjd.png

ANSA Frankrike er glade og fornøyde etter et vellykket karriereforum!

Takk for meg,

Linn Mjelstad
Nestleder, ANSA Frankrike

 

Dzień dobry, Polen!

Hei mine kjære fra langt og nær!

Nå er jeg trygt tilbake i London City etter et fantastisk HS#2 i Warszawa, Polen. Da passer det fint å mimre litt om helgen. Slik tradisjonen tro legges alltid dette møtet til det store utland, og du kan tro vi var spente da vi sto på hver vår gate fredag morgen. Vi hadde ikke sett hverandre på lenge, og hadde mye spennende som skulle diskuteres. Selvsagt hadde vi også brukte mye tid med å forberede oss på sakspapirer og saker som skulle vedtas. Men viktigst av alt var gjensynsgleden så ubeskrivelig stor!

hhghgh.jpg

Meg og Mathias var de første som landet, og vi snek oss inn til gamlebyen for en kaffi.

Fredag kveld var det klart for møte, og stemningen var på topp. I starten ble det litt fjas og morro, etterfulgt av Skyping med enkelte landsledere verden over. Vi bodde i en meget staselig villa i Raszyn, nabokommunen til Warszawa, men til en pris som også gjør en gjerrig sunnmøring til lags (bare for å understreke dét.)
IMG_6570_preview

ANSAs hovedstyre 2017-2018, allerede godt vant med paparazzi-livet!

Og slik så det ut når bildet ble tatt. Alt for ANSA, eller hva?

rktljrktljrt

Axel sitt fly fra Dublin ble dessverre forsinket, så Thea tok på seg den formidable rollen med å være ordstyrer på fredag kveld. Denne rollen gjennomførte hun med glans! Noe av det mest spennende vi diskuterte var kanskje… ANSA Russland!

Spørsmålet om å opprette Russland som ANSA land #28 betyr nok ekstra mye for meg. Denne kvelden var det nøyaktig ett år siden jeg selv satt i Moskva og deltok på et etableringsmøte sammen med en utrolig engasjert og dyktig gjeng som studerer i Russland. Interimstyret har vist en helt unik evne til å ta i bruk det norske nettverket i landet, samt å gjennomføre originale, sosiale og faglige arrangementer av veldig høy kvalitet.

Ett år senere var vi alle overbevist, og samtlige i hovedstyret stemte JA til at ANSA Russland opprettes som et fullverdig ANSA land. Tjooooohei! En liten, russisk tåre måtte presses tilbake her i gården. Nå er det i alle fall enda en god grunn til å studere i Russland og bli bedre kjent med vår store nabo i øst.
fgfgfgfggfgfgfg.jpg

Avgjørelsen ble straks kommunisert østover og vi feiret med litt sovjetisk champagne etter møtet. Ingen likte den, utenom meg…

Vi fikk også en søt gave fra søte ANSA Canada, som måtte testes. Mmmm, lønnesirup!

hghghgh

Lørdag morgen våknet vi til dette vakre synet:

IMG_6549_preview

Stor takk fantastiske Magnus ❤ som er landsleder i Polen. Magnus studerer medisin i Warszawa og stekte pølser, bacon og egg til oss på morgenkvisten. Han var også en uvurderlig turguide da vi senere dro på sightseeing i byen!

Lørdag formiddag fortsatte vi møtet, hvor generalsekretær Anders også deltok. Det var et veldig produktivt møte, hvor vi alle ble enige om nødvendigheten til å tenke litt nytt i ANSAs vei videre. Til å virkelig ta tak i de tingene som ikke fungerer. Organisasjonen vår brenner av engasjement og dyktige mennesker, men det er fortsatt mye å hente – både med tanke på medlemstall og oppfølging av utenlandsstudenter før, under og etter studiene.

fhghgfh
Nils tar selfie, mens generalsekretær Anders tar bilde av at Nils tar selfie

hfjhyjyt

ererer

Vi klarte dessverre ikke å ta et eneste bilde hvor alle ser i kamera. Noen som vet hva Amanda så?

fgfgfgfg.jpgIMG_6599_preview

Arkitekturen i Warszawa er en spesiell blanding mellom nye og tradisjonelle europeiske bygg, samt innslag fra kommunismens dager. Lørdag kveld tok Magnus oss med på en veldig stilig kommunistisk restaurant som het «Den Røde Gris.» Maten var helt fantastisk! Nestleder i ANSA Polen, Tonje, ble også med. Dette er det beste med å ha HS#2 i utlandet, nemlig å møte norske studenter rundt om i verden. Etterpå dro vi videre og spilte et par runder med bowling.

yuytutyu.jpg

Snipp, snapp, snute så var dette ANSA-eventyret også ute. Søndagen var preget av triste farvel og litt stress. Noen skulle bare en togtur videre, mens andre skulle til Hong Kong:

22642061_10212312993813119_669300665_o

Dette er mitt første år i hovedstyret, og det har virkelig levd opp til forventningene. Arbeidet er utrolig mangfoldig, men mest av alt er det morro og givende! Det handler om å ha kontakt med folk fra hele verden, samt oppdage nye steder og bli kjent med nye, fantastiske mennesker. Jeg hadde aldri trodd at man kunne bli så sammensveiset med en gjeng på så kort tid. Jeg tror dette har mye å gjøre med at vi har et felles mål, nemlig at flere skal se verdien av utenlandsstudier. Når man jobber sammen i et slikt styre må man være åpne, inkluderende og ha respekt for hverandre. Dette kommer ikke av seg selv, men det må bygges. Dette er noe vi jobber med. Denne helgen har jeg erfart at vi ikke redde for å ta de tøffe diskusjonene, noe som må til hvis vi skal få til ting. Jeg har også lært at vi ikke må være redde for å tenke nytt. Friske pust er viktig, noe som fører til at vi ikke går fast i gamle, trygge spor. Med denne innstillingen har jeg troen på at dette kan bli et fANSAstisk år!

Og tilslutt, en liten oppfordring til deg som leser dette blogginnlegget. Enten du er vurderer å reise ut, studerer i utlandet eller akkurat har kommet hjem. Oppfordringen er: engasjer deg! Ja, jeg vet at man hører dette hele tiden, men jeg sier det en gang til. Det er vi som har muligheten til å påvirke organisasjonen, og vår egen hverdag og fremtid som utenlandsstudenter. Det er vi som har muligheten til å bli del av et fantastisk nettverk som strekker seg fra Australia til Russland til Oslo. Hvor kult er ikke det?

Jeg trodde aldri at jeg en dag skulle sitte i Hovedstyret til ANSA da jeg reiste til utlandet. Jeg visste ikke en gang hva ANSA var! Nå sitter jeg her, på mitt 5. år i utlandet og 3. studieland, stappfull av inspirasjon til å fortsette dette spennende ANSA-året!
erererer.jpg

– Stor klem fra Erika i HS ❤

Mastergrad på LSE: Erfaringer og tips til søknadsprosessen

Hei kjære alle sammen!

I disse oktoberdager åpner søknadene til de fleste masterstudier i Storbritannia. Det føles ikke så lenge siden jeg selv begynte å snuse litt rundt på forskjellige studier høsten 2015. Selv om jeg var travelt opptatt med siste året av bachelorgraden tok dette opp mye av tiden min. Så jeg fant et studie på London School of Economics and Political Science (LSE) som så spennende ut, og bestemte meg for å søke. Studiet heter International Migration and Public Policy og varer i 12 måneder. Så da var det bare å sette i gang, og jeg husker at det var ganske overveldende. Jeg hadde bekjente som tidligere hadde studert på LSE, og plaget dem med altfor mange spørsmål på Facebook. Derfor håper jeg at mange har bruk for denne guiden, som også er relevant for andre masterstudier i Storbritannia!

london_school_of_economics

Foto: Times Higher Education
Tips til søknaden

  1. Start så tidlig som mulig!

Mitt aller viktigste tips er å starte tidlig. Dette fordi LSE har rullende opptak, og ikke én frist for når søknadene må være inne. Når programmet du har søkt på er fult, så er det fult. Dette kan skje når som helst i løpet av året. Jeg har også erfart at de som søker tidlig får tidligere svar, mens det gjerne blir en liten flaskehals hvis man har søkt etter jul, og man risikerer å måtte vente helt til april eller mai før man får svar.

Man får dessverre ikke alltid sendt inn søknaden sin på kort tid selv om man har alle dokumenter klare. Først må man lage en online bruker og betale en avgift. Deretter må man laste opp alle dokumenter til søknaden – mer info her. Dette varierer fra program til program, men består vanligvis av CV, personal statement, karakterer og to akademiske referanser. Her snublet jeg litt, fordi selv om jeg lagde bruker i oktober hadde jeg ikke tenkt over at to av mine professorer også måtte laste opp anbefalinger. Professorene må selv logge inn på LSEs portal og fylle inn info om søkeren (de slipper altså å skrive et anbefalingsbrev). Dette er ment å spare tid (noe det sikkert gjør), men jeg måtte purre på den ene professoren min i over to måneder. Da han endelig fikk logget seg inn og svart på diverse spørsmål om meg fikk jeg sendt inn hele søknaden, og kunne puste lettet ut. Da var det allerede desember, og jeg tenkte at ventetiden ble lang. I ettertid har jeg funnet ut at det faktisk er relativt tidlig å få sendt inn alt i desember, så ingen grunn til å stresse! Bruk heller for mye tid på at alt skal være skikkelig, enn å få sendt inn alt så fort som mulig.

Jeg fikk svar i februar, og ble selvfølgelig helt sinnsykt glad! Likevel hadde jeg lekt med tanken om å ta et friår. Jeg takket derfor nei til plassen med et tungt hjerte, og tenkte «hva om jeg ikke kommer inn en gang til…» Høsten 2016 søkte jeg på nytt, og fikk sendt inn søknaden litt tidligere. Jeg fikk heldigvis positivt svar allerede i desember, og takket umiddelbart ja til plassen!

  2. Velg referanser som kjenner deg – og snakk med professorene dine om masterstudier

Det er ikke så viktig at professorene som gir anbefalinger er relevante innenfor det studiet du søker på. Min erfaring er at det er mye viktigere å velge referanser som kjenner deg godt, og som føler at de kan kommentere på dine ferdigheter. Her kan dere laste ned et word-dokument og se hvilke spørsmål professorene dine må svare på. Selv om jeg studerte statsvitenskap og jus valgte jeg heller to professorer fra Gender, Race, Sexuality and Social Justice fagene. I disse fagene hadde vi mer rom for diskusjoner. Jeg hadde også hatt begge disse professorene i forskjellige fag, over 2 år. Tidlig på høsten 2015 gikk jeg til de for å diskutere studiet. Min erfaring er at de syns det er hyggelig å snakke om forskjellige studieretninger man kan velge. Om de kjenner deg godt er også terskelen mindre for å spørre om de kan være din referanse (selv om det er litt skummelt!)

3. Fokuser på personal statement

Personal statement tar mye tid, og jeg tror det er den viktigste delen av søknaden. Selv om karakterene dine ligger innenfor snittet, er dette ikke en garanti for å komme inn. Personal statement blir faktisk lest av professorene på programmet du søker på. Dette var litt overraskende, og første skoledag kjente professorene oss igjen basert på hva vi snakket om i våre personal statements. Denne guiden er veldig nyttig og gir et godt innblikk i hva som skal med. Da jeg leste den tenkte jeg bare «Herregud, hvordan skal jeg få sagt alt dette på 1500 ord!?» Men husk, dette er bare en guide. Det hjelper ikke å kommentere på alt de vil høre om, da får man gjerne ikke nok plass til å vise hvem man er. Jeg tror det viktigste er å være litt original, samt vise hva du kan tilføye, både akademisk og personlig. Videre er det viktig å vise at man er motivert og at man vet hva man søker på, og hvorfor man søker. Les deg opp på studiet du søker på – les om professorene på studiet. Vær konkret og skriv hva du har lyst å forske/skrive mastergrad om.

Husk at LSE leser om erfaringene dine i CVn din, så ikke bruk mye plass på å ramse opp alt du har gjort i selve personal statement. Grammatikk, struktur og språk er også viktig. Personal statement er derfor ikke noe man gjør ferdig på en uke. Jeg brukte sikkert 3-4 uker første gangen jeg søkte, og 6-7 uker andre gangen jeg søkte. Spør om venner eller kollegaer kan lese gjennom, og ta til deg feedbacken.

4. Tips til CV

CV var kanskje det jeg brukte minst tid på, men jeg tror fremdeles det er en viktig del av søknaden – kanskje viktigere for de søkerne som har jobbet et par år etter bachelorgrad. Et tips er å ikke ta med alt mulig fra barneskolen og oppover, men ta med det som er relevant for masterstudiet du søker på. Bruk en god mal og ha et oppsett som er oversiktlig og lett å lese. LSE har sin egen to-siders mal for masterstudenter, og det var den jeg brukte.

Unknown
Utsikten min fra vinduet i Lilian Knowles house, en LSE-postradguate residence i Shoreditch.

Så, hvordan er studiet?

Så langt er jeg (for det meste) fornøyd. Kvaliteten på professorene og seminarene er utrolig høyt! Vi er mellom 10 og 20 studenter i hver time, og det er lagt opp til mye diskusjoner og debatter. LSE verdsetter kritisk tenking, og vil heller at man skal være uenig enn enig i ting, og det gjør det veldig gøy. Jeg har kun vært her i tre uker, men vi har allerede hatt ganske intense og utfordrende diskusjoner. Noen temaer berører mange veldig personlig, og mange har sterke erfaringer å bidra med i diskusjonene.

I programmet mitt er vi ca 30 stk, og jeg tror vi telte at vi er 34 nasjonaliteter. Det er altså veldig internasjonalt, og da lærer man mye om hvordan ting er i forskjellige land. Noen har jobbet i 10 år, mens andre kommer rett fra bachelorgrad. Med en så liten klasse har vi allerede blitt veldig gode venner, og vi gjør sosiale ting hele tiden, både med og uten professorene. Man får tildelt en akademisk rådgiver basert på hva man ønsker å skrive masteroppgaven om. Den skal skrives fra juni til september neste sommer, etter eksamen i alle fag i mai.

Jeg tar 6 fag:

  • Folkerett og flyktningrett
  • Internasjonal migrasjon og kontroll
  • Arbeidsmigrasjon og integrering
  • EUs migrasjonspolitikk
  • EUs ytre grenser og grensekontroll
  • Praktisk opplæring i policy-making og politisk kommunikasjon

I hvert fag har man vanligvis en lecture og et seminar. I lecture er det vanligvis kun professor som snakker, mens i seminarene er alt opp til studentene. Det er mye mindre obligatoriske timer enn jeg er vant med, men det er helt ufattelig mye å lese! Jeg merker at man må ha god selvdisiplin, hvis ikke faller man av. Man blir hele tiden utfordret, og professorene er ikke redd for å gi deg brutal kritikk allerede første skoledag, eller avbryte deg midt i argumentet ditt. Når det er sagt så er det et veldig åpent miljø, hvor man kan diskutere alt mulig. Det oppfordres til å komme med eksempel fra hjemlandet, og jeg får brukt norsk politikk og kontekst i mange sammenhenger.

Utenom dette er jeg litt skuffet over mye administrativt rot og random informasjon som egentlig ikke var hjelpsomt. Første uka hadde vi mange spørsmål og det hele var litt uoversiktlig, noe som er skuffende for en dyr skole. Mange av fagene i mitt program var plutselig ikke tilgjengelige da skoleåret startet. I tillegg til dette var mange av fagene fulle og reservert andre studieretninger. Dette er selvfølgelig en del av å gå på en skole hvor man prioriterer små klasser, men likevel utrolig frustrerende. Jeg fikk etterhvert presset meg inn i faget om flyktningrett, etter mye om og men.

Da jeg begynte å søke på masterstudier visste jeg at jeg ville studere noe innen migrasjonspolitikk og hvordan migrasjon faktisk påvirker et land økonomisk, sosialt og politisk. Det er noe jeg visste altfor lite om (utenom enkeltsaker i media) og det er mye potensiale for mer forskning. Etter å bare ha vært her i tre uker vet jeg at jeg har tatt det riktige valget. Det er veldig givende å bli utfordret på alt man tidligere har tenkt var rett eller logisk, og jeg har allerede lært veldig mye, samtidig som jeg har fått 1000 nye spørsmål. Året blir nok bare enda mer spennende og tøft, men jeg gleder meg!

nnn

Veldig bra utsikt i bussen på vei til skolen.

Om det skulle være noen spørsmål – send meg gjerne en mail på erika.vartdal@ansa.no!
Stor klem fra Erika i Hovedstyret ❤