Karriereforum Paris 2017, The Game Changer

Fredagsmorgen pakket jeg kofferten med finkjolen, de høye helene og et par CVer. Endelig var helgen her, og det tid for Karriereforum Paris 2017, The Game Changer. I tillegg til min egen bagasje hadde undertegnede fått æren av å bringe et par hundre eksemplarer av frANSA fersk fra pressen til Paris. Spesialutgaven som skulle deles ut til alle deltagerne på forumet ville bli den perfekte sengelektyre, her kunne de lese seg opp på hvordan den teknologiske utviklingen fører til store endringer i både bransjer og bedrifter.

Vel fremme i Paris ble vi innlosjert på et hostell i Montmartre. En rask titt ut av vinduet kunne avsløre en ”vue à la parisienne”, hvor Sacré Coeur kunne skimtes over hustakene. Dessverre var det ikke tid til å nyte utsikten, for vi hadde et tettpakket program for helgen.

Picture1.png

Utsikt fra hostellrommet – Sacré Coeur

 

Første post på programmet var mottakelse i Den Norske Residens, hvor ambassadør Rolf Einar Fife hadde vært så hyggelig å invitere oss for åpningen av karriereforumet. Forventningene var høye da vi gikk av metroen på Champs Élysées, og med Triumfbuen i bakgrunn var vi bare et par minutters gange fra Den Norske Residens. Vel fremme måtte navn krysses av på gjestelisten før vi fikk komme inn i et lokale som mest sannsynlig er vakrere dekorert enn selveste slottet.

Ambassadøren ønsket alle hjertelig velkommen i døren, før han holdt sin tale for å åpne Karriereforum Paris 2017. Her kunne han blant annet avkrefte at dette er rommet hvor han tilbringer fredagskveldene sine med gullrekken og popcorn i skinnet fra lysekronene. Fornøyd som han var med å få møte alle utenlandsstudentene var glassene fylt med champagne, og et lekkert måltid var forberedt. Det ble servert norsk-fusion inspirert mat med innslag av både laks, vafler og taco, så nå skal nok hjemlengselen holdes i sjakk helt frem til jul.

papap.png

Ambassadør Rolf Einar Fife åpner Karriereforum Paris 2017

Mottakelsen i Den Norske Residens satte rammene for årets karriereforum, og med bobler i glasset kunne vi få hilse på både gamle og nye bekjente fra forskjellige ANSA-land. Dette var også første sjanse til å få møte representanter fra de forskjellige bedriftene som deltok på årets forum. Med både Statoil, Storebrand, Accenture og Uppercase på plass, var det mange muligheter for å få kunne sikre seg neste års sommerjobb. Etter et par timer med mat, bobler og småprat ble deltagerne sprett ut i Paris natteliv.

Lørdagsmorgen var det tidlig opp og ut for å dra til Université de la Sorbonne hvor forumet ble avholdt. Som seg hør og bør ble det servert frokost med kaffe og croissanter før programmet ble satt i gang. Formiddagen var satt av til interessante foredragsholdere. Etter en kort velkomsttale fra Erik Møse, dommer i Den Europeiske Menneskerettighets Domstolen, var det opp til Hilde Tonne å sparke det hele i gang. Hilde er leder i Digital Norway og snakket om hvordan Norge skal bli en ledende part i den teknologiske utviklingen. Etter det fikk på nytt Erik Møse ordet, og kunne fortelle oss om opphavet og utviklingen til EMD. Siste del av formiddagen var satt av til temaet Women in Business, først med et foredrag av Merete Buljo fra Norsk Fransk Handelskammer, deretter med en paneldebatt. I debatten stilte Hilde Tonne, Merete Buljo, Mette-Lene Berger fra Statoil og Claudine Smith fra BNP Paribas opp for å svare på spørsmål innenfor emnene Technology, Innovation and Women in Business.

ia.png

Hilde Tonne fra Digital Norway

Etter en spennende og lærerik formiddag var det på tide med lunsj, hvor det ble lett servering i vandrehallen på Sorbonne. Det ble en travel pause, for i tillegg til mat og mingling med representanter fra det norske næringsliv, var det også mulighet til å få et nytt profesjonelt CV-bilde. Med innleid fotograf, Alena Torgonskaya, som ofte jobber på oppdrag fra franske Vogue, var alt lagt til rette for å få et nytt bilde til å blende fremtidige arbeidsgivere med.

Tiden etter lunsj var i stor grad satt av til bedriftspresentasjoner med Statoil, Storebrand, Accenture og Uppercase. Vi fikk et innblikk i hvordan det er å jobbe for dem, hvilke muligheter vi har, og hvordan en kan sikre seg drømmejobben. Vi hadde også med oss foredragsholdere fra CERN som kunne informere om hva de jobber med, og hvilke muligheter det er for studenter hos CERN. Erik Kommedal kunne fortelle oss om masteroppgaven sin med det spennende temaet Finnes det liv på Mars? Fra Innovation Norway var Bernard Lamothe innom for å fortelle om deres prosjekt Drømmeløftet.

ewa.png

Ivan A. Metrikin fra Statoil

Tiden går fort når man har det gøy, og det var også tilfelle på Karriereforum Paris. Etter en rask photoshoot for å ha bildebevis på hvilken fantastisk gjeng som hadde tatt turen i år, var det på tide å rydde oss ut av salen på Sorbonne. Deltagerne hadde da et par timer som kunne utnyttes til shopping, sightseeing eller bare å slappe av litt før bankettmiddagen. For styret i ANSA Frankrike ble denne tiden for det meste brukt til å gjennomsøke Sorbonne for å finne søppelcontainere, en oppgave som viste seg å være vanskeligere enn forventet (men ettersom det var en av de største utfordringene vi møtte i løpet av helgen, så skal jeg ikke klage 😉 ).

namna.png

Deltagerne på karriereforumet

Vi møttes igjen på Viaduc Café for bankett på kvelden. Her møtte vi på verdens hyggeligste hovmester som stod klar til å hjelpe til med hva det skulle være for å komme knirkefritt igjennom middagen. Rommet var vakkert dekortert med sølvballonger som skrev ut KFP2017 for anledningen. Gjennom måltidet ble vi underholdt av taler og en liten konsert med jazzsangerinnen Nina Rapoport. Når klokken nærmet seg midnatt begynte det å summe i forsamlingen for å finne et utested som ville ta imot alle de feststemte nordmennene, men vi behøvde ikke å lete lenge. Den hyggelig hovmesteren stilte til disposisjon lydanlegg, og var glad og fornøyd med at vi ble der og danset ifra oss. Utover natten gikk han likevel til slutt lei, og vi ble spredt for alle vinder på jakt etter de beste nattklubbene i Paris.

Mange gode tilbakemeldinger gjør at vi har erklært årets karriereforum for en stor suksess. Vi håper at både deltagerne og bedriftene ønsker å komme igjen til neste år, og året etter det og året etter det. Nå starter jakten på ildsjeler som vil føre tradisjonene med Karriereforum Paris videre!

djjd.png

ANSA Frankrike er glade og fornøyde etter et vellykket karriereforum!

Takk for meg,

Linn Mjelstad
Nestleder, ANSA Frankrike

 

Dzień dobry, Polen!

Hei mine kjære fra langt og nær!

Nå er jeg trygt tilbake i London City etter et fantastisk HS#2 i Warszawa, Polen. Da passer det fint å mimre litt om helgen. Slik tradisjonen tro legges alltid dette møtet til det store utland, og du kan tro vi var spente da vi sto på hver vår gate fredag morgen. Vi hadde ikke sett hverandre på lenge, og hadde mye spennende som skulle diskuteres. Selvsagt hadde vi også brukte mye tid med å forberede oss på sakspapirer og saker som skulle vedtas. Men viktigst av alt var gjensynsgleden så ubeskrivelig stor!

hhghgh.jpg

Meg og Mathias var de første som landet, og vi snek oss inn til gamlebyen for en kaffi.

Fredag kveld var det klart for møte, og stemningen var på topp. I starten ble det litt fjas og morro, etterfulgt av Skyping med enkelte landsledere verden over. Vi bodde i en meget staselig villa i Raszyn, nabokommunen til Warszawa, men til en pris som også gjør en gjerrig sunnmøring til lags (bare for å understreke dét.)
IMG_6570_preview

ANSAs hovedstyre 2017-2018, allerede godt vant med paparazzi-livet!

Og slik så det ut når bildet ble tatt. Alt for ANSA, eller hva?

rktljrktljrt

Axel sitt fly fra Dublin ble dessverre forsinket, så Thea tok på seg den formidable rollen med å være ordstyrer på fredag kveld. Denne rollen gjennomførte hun med glans! Noe av det mest spennende vi diskuterte var kanskje… ANSA Russland!

Spørsmålet om å opprette Russland som ANSA land #28 betyr nok ekstra mye for meg. Denne kvelden var det nøyaktig ett år siden jeg selv satt i Moskva og deltok på et etableringsmøte sammen med en utrolig engasjert og dyktig gjeng som studerer i Russland. Interimstyret har vist en helt unik evne til å ta i bruk det norske nettverket i landet, samt å gjennomføre originale, sosiale og faglige arrangementer av veldig høy kvalitet.

Ett år senere var vi alle overbevist, og samtlige i hovedstyret stemte JA til at ANSA Russland opprettes som et fullverdig ANSA land. Tjooooohei! En liten, russisk tåre måtte presses tilbake her i gården. Nå er det i alle fall enda en god grunn til å studere i Russland og bli bedre kjent med vår store nabo i øst.
fgfgfgfggfgfgfg.jpg

Avgjørelsen ble straks kommunisert østover og vi feiret med litt sovjetisk champagne etter møtet. Ingen likte den, utenom meg…

Vi fikk også en søt gave fra søte ANSA Canada, som måtte testes. Mmmm, lønnesirup!

hghghgh

Lørdag morgen våknet vi til dette vakre synet:

IMG_6549_preview

Stor takk fantastiske Magnus ❤ som er landsleder i Polen. Magnus studerer medisin i Warszawa og stekte pølser, bacon og egg til oss på morgenkvisten. Han var også en uvurderlig turguide da vi senere dro på sightseeing i byen!

Lørdag formiddag fortsatte vi møtet, hvor generalsekretær Anders også deltok. Det var et veldig produktivt møte, hvor vi alle ble enige om nødvendigheten til å tenke litt nytt i ANSAs vei videre. Til å virkelig ta tak i de tingene som ikke fungerer. Organisasjonen vår brenner av engasjement og dyktige mennesker, men det er fortsatt mye å hente – både med tanke på medlemstall og oppfølging av utenlandsstudenter før, under og etter studiene.

fhghgfh
Nils tar selfie, mens generalsekretær Anders tar bilde av at Nils tar selfie

hfjhyjyt

ererer

Vi klarte dessverre ikke å ta et eneste bilde hvor alle ser i kamera. Noen som vet hva Amanda så?

fgfgfgfg.jpgIMG_6599_preview

Arkitekturen i Warszawa er en spesiell blanding mellom nye og tradisjonelle europeiske bygg, samt innslag fra kommunismens dager. Lørdag kveld tok Magnus oss med på en veldig stilig kommunistisk restaurant som het «Den Røde Gris.» Maten var helt fantastisk! Nestleder i ANSA Polen, Tonje, ble også med. Dette er det beste med å ha HS#2 i utlandet, nemlig å møte norske studenter rundt om i verden. Etterpå dro vi videre og spilte et par runder med bowling.

yuytutyu.jpg

Snipp, snapp, snute så var dette ANSA-eventyret også ute. Søndagen var preget av triste farvel og litt stress. Noen skulle bare en togtur videre, mens andre skulle til Hong Kong:

22642061_10212312993813119_669300665_o

Dette er mitt første år i hovedstyret, og det har virkelig levd opp til forventningene. Arbeidet er utrolig mangfoldig, men mest av alt er det morro og givende! Det handler om å ha kontakt med folk fra hele verden, samt oppdage nye steder og bli kjent med nye, fantastiske mennesker. Jeg hadde aldri trodd at man kunne bli så sammensveiset med en gjeng på så kort tid. Jeg tror dette har mye å gjøre med at vi har et felles mål, nemlig at flere skal se verdien av utenlandsstudier. Når man jobber sammen i et slikt styre må man være åpne, inkluderende og ha respekt for hverandre. Dette kommer ikke av seg selv, men det må bygges. Dette er noe vi jobber med. Denne helgen har jeg erfart at vi ikke redde for å ta de tøffe diskusjonene, noe som må til hvis vi skal få til ting. Jeg har også lært at vi ikke må være redde for å tenke nytt. Friske pust er viktig, noe som fører til at vi ikke går fast i gamle, trygge spor. Med denne innstillingen har jeg troen på at dette kan bli et fANSAstisk år!

Og tilslutt, en liten oppfordring til deg som leser dette blogginnlegget. Enten du er vurderer å reise ut, studerer i utlandet eller akkurat har kommet hjem. Oppfordringen er: engasjer deg! Ja, jeg vet at man hører dette hele tiden, men jeg sier det en gang til. Det er vi som har muligheten til å påvirke organisasjonen, og vår egen hverdag og fremtid som utenlandsstudenter. Det er vi som har muligheten til å bli del av et fantastisk nettverk som strekker seg fra Australia til Russland til Oslo. Hvor kult er ikke det?

Jeg trodde aldri at jeg en dag skulle sitte i Hovedstyret til ANSA da jeg reiste til utlandet. Jeg visste ikke en gang hva ANSA var! Nå sitter jeg her, på mitt 5. år i utlandet og 3. studieland, stappfull av inspirasjon til å fortsette dette spennende ANSA-året!
erererer.jpg

– Stor klem fra Erika i HS ❤

Mastergrad på LSE: Erfaringer og tips til søknadsprosessen

Hei kjære alle sammen!

I disse oktoberdager åpner søknadene til de fleste masterstudier i Storbritannia. Det føles ikke så lenge siden jeg selv begynte å snuse litt rundt på forskjellige studier høsten 2015. Selv om jeg var travelt opptatt med siste året av bachelorgraden tok dette opp mye av tiden min. Så jeg fant et studie på London School of Economics and Political Science (LSE) som så spennende ut, og bestemte meg for å søke. Studiet heter International Migration and Public Policy og varer i 12 måneder. Så da var det bare å sette i gang, og jeg husker at det var ganske overveldende. Jeg hadde bekjente som tidligere hadde studert på LSE, og plaget dem med altfor mange spørsmål på Facebook. Derfor håper jeg at mange har bruk for denne guiden, som også er relevant for andre masterstudier i Storbritannia!

london_school_of_economics

Foto: Times Higher Education
Tips til søknaden

  1. Start så tidlig som mulig!

Mitt aller viktigste tips er å starte tidlig. Dette fordi LSE har rullende opptak, og ikke én frist for når søknadene må være inne. Når programmet du har søkt på er fult, så er det fult. Dette kan skje når som helst i løpet av året. Jeg har også erfart at de som søker tidlig får tidligere svar, mens det gjerne blir en liten flaskehals hvis man har søkt etter jul, og man risikerer å måtte vente helt til april eller mai før man får svar.

Man får dessverre ikke alltid sendt inn søknaden sin på kort tid selv om man har alle dokumenter klare. Først må man lage en online bruker og betale en avgift. Deretter må man laste opp alle dokumenter til søknaden – mer info her. Dette varierer fra program til program, men består vanligvis av CV, personal statement, karakterer og to akademiske referanser. Her snublet jeg litt, fordi selv om jeg lagde bruker i oktober hadde jeg ikke tenkt over at to av mine professorer også måtte laste opp anbefalinger. Professorene må selv logge inn på LSEs portal og fylle inn info om søkeren (de slipper altså å skrive et anbefalingsbrev). Dette er ment å spare tid (noe det sikkert gjør), men jeg måtte purre på den ene professoren min i over to måneder. Da han endelig fikk logget seg inn og svart på diverse spørsmål om meg fikk jeg sendt inn hele søknaden, og kunne puste lettet ut. Da var det allerede desember, og jeg tenkte at ventetiden ble lang. I ettertid har jeg funnet ut at det faktisk er relativt tidlig å få sendt inn alt i desember, så ingen grunn til å stresse! Bruk heller for mye tid på at alt skal være skikkelig, enn å få sendt inn alt så fort som mulig.

Jeg fikk svar i februar, og ble selvfølgelig helt sinnsykt glad! Likevel hadde jeg lekt med tanken om å ta et friår. Jeg takket derfor nei til plassen med et tungt hjerte, og tenkte «hva om jeg ikke kommer inn en gang til…» Høsten 2016 søkte jeg på nytt, og fikk sendt inn søknaden litt tidligere. Jeg fikk heldigvis positivt svar allerede i desember, og takket umiddelbart ja til plassen!

  2. Velg referanser som kjenner deg – og snakk med professorene dine om masterstudier

Det er ikke så viktig at professorene som gir anbefalinger er relevante innenfor det studiet du søker på. Min erfaring er at det er mye viktigere å velge referanser som kjenner deg godt, og som føler at de kan kommentere på dine ferdigheter. Her kan dere laste ned et word-dokument og se hvilke spørsmål professorene dine må svare på. Selv om jeg studerte statsvitenskap og jus valgte jeg heller to professorer fra Gender, Race, Sexuality and Social Justice fagene. I disse fagene hadde vi mer rom for diskusjoner. Jeg hadde også hatt begge disse professorene i forskjellige fag, over 2 år. Tidlig på høsten 2015 gikk jeg til de for å diskutere studiet. Min erfaring er at de syns det er hyggelig å snakke om forskjellige studieretninger man kan velge. Om de kjenner deg godt er også terskelen mindre for å spørre om de kan være din referanse (selv om det er litt skummelt!)

3. Fokuser på personal statement

Personal statement tar mye tid, og jeg tror det er den viktigste delen av søknaden. Selv om karakterene dine ligger innenfor snittet, er dette ikke en garanti for å komme inn. Personal statement blir faktisk lest av professorene på programmet du søker på. Dette var litt overraskende, og første skoledag kjente professorene oss igjen basert på hva vi snakket om i våre personal statements. Denne guiden er veldig nyttig og gir et godt innblikk i hva som skal med. Da jeg leste den tenkte jeg bare «Herregud, hvordan skal jeg få sagt alt dette på 1500 ord!?» Men husk, dette er bare en guide. Det hjelper ikke å kommentere på alt de vil høre om, da får man gjerne ikke nok plass til å vise hvem man er. Jeg tror det viktigste er å være litt original, samt vise hva du kan tilføye, både akademisk og personlig. Videre er det viktig å vise at man er motivert og at man vet hva man søker på, og hvorfor man søker. Les deg opp på studiet du søker på – les om professorene på studiet. Vær konkret og skriv hva du har lyst å forske/skrive mastergrad om.

Husk at LSE leser om erfaringene dine i CVn din, så ikke bruk mye plass på å ramse opp alt du har gjort i selve personal statement. Grammatikk, struktur og språk er også viktig. Personal statement er derfor ikke noe man gjør ferdig på en uke. Jeg brukte sikkert 3-4 uker første gangen jeg søkte, og 6-7 uker andre gangen jeg søkte. Spør om venner eller kollegaer kan lese gjennom, og ta til deg feedbacken.

4. Tips til CV

CV var kanskje det jeg brukte minst tid på, men jeg tror fremdeles det er en viktig del av søknaden – kanskje viktigere for de søkerne som har jobbet et par år etter bachelorgrad. Et tips er å ikke ta med alt mulig fra barneskolen og oppover, men ta med det som er relevant for masterstudiet du søker på. Bruk en god mal og ha et oppsett som er oversiktlig og lett å lese. LSE har sin egen to-siders mal for masterstudenter, og det var den jeg brukte.

Unknown
Utsikten min fra vinduet i Lilian Knowles house, en LSE-postradguate residence i Shoreditch.

Så, hvordan er studiet?

Så langt er jeg (for det meste) fornøyd. Kvaliteten på professorene og seminarene er utrolig høyt! Vi er mellom 10 og 20 studenter i hver time, og det er lagt opp til mye diskusjoner og debatter. LSE verdsetter kritisk tenking, og vil heller at man skal være uenig enn enig i ting, og det gjør det veldig gøy. Jeg har kun vært her i tre uker, men vi har allerede hatt ganske intense og utfordrende diskusjoner. Noen temaer berører mange veldig personlig, og mange har sterke erfaringer å bidra med i diskusjonene.

I programmet mitt er vi ca 30 stk, og jeg tror vi telte at vi er 34 nasjonaliteter. Det er altså veldig internasjonalt, og da lærer man mye om hvordan ting er i forskjellige land. Noen har jobbet i 10 år, mens andre kommer rett fra bachelorgrad. Med en så liten klasse har vi allerede blitt veldig gode venner, og vi gjør sosiale ting hele tiden, både med og uten professorene. Man får tildelt en akademisk rådgiver basert på hva man ønsker å skrive masteroppgaven om. Den skal skrives fra juni til september neste sommer, etter eksamen i alle fag i mai.

Jeg tar 6 fag:

  • Folkerett og flyktningrett
  • Internasjonal migrasjon og kontroll
  • Arbeidsmigrasjon og integrering
  • EUs migrasjonspolitikk
  • EUs ytre grenser og grensekontroll
  • Praktisk opplæring i policy-making og politisk kommunikasjon

I hvert fag har man vanligvis en lecture og et seminar. I lecture er det vanligvis kun professor som snakker, mens i seminarene er alt opp til studentene. Det er mye mindre obligatoriske timer enn jeg er vant med, men det er helt ufattelig mye å lese! Jeg merker at man må ha god selvdisiplin, hvis ikke faller man av. Man blir hele tiden utfordret, og professorene er ikke redd for å gi deg brutal kritikk allerede første skoledag, eller avbryte deg midt i argumentet ditt. Når det er sagt så er det et veldig åpent miljø, hvor man kan diskutere alt mulig. Det oppfordres til å komme med eksempel fra hjemlandet, og jeg får brukt norsk politikk og kontekst i mange sammenhenger.

Utenom dette er jeg litt skuffet over mye administrativt rot og random informasjon som egentlig ikke var hjelpsomt. Første uka hadde vi mange spørsmål og det hele var litt uoversiktlig, noe som er skuffende for en dyr skole. Mange av fagene i mitt program var plutselig ikke tilgjengelige da skoleåret startet. I tillegg til dette var mange av fagene fulle og reservert andre studieretninger. Dette er selvfølgelig en del av å gå på en skole hvor man prioriterer små klasser, men likevel utrolig frustrerende. Jeg fikk etterhvert presset meg inn i faget om flyktningrett, etter mye om og men.

Da jeg begynte å søke på masterstudier visste jeg at jeg ville studere noe innen migrasjonspolitikk og hvordan migrasjon faktisk påvirker et land økonomisk, sosialt og politisk. Det er noe jeg visste altfor lite om (utenom enkeltsaker i media) og det er mye potensiale for mer forskning. Etter å bare ha vært her i tre uker vet jeg at jeg har tatt det riktige valget. Det er veldig givende å bli utfordret på alt man tidligere har tenkt var rett eller logisk, og jeg har allerede lært veldig mye, samtidig som jeg har fått 1000 nye spørsmål. Året blir nok bare enda mer spennende og tøft, men jeg gleder meg!

nnn

Veldig bra utsikt i bussen på vei til skolen.

Om det skulle være noen spørsmål – send meg gjerne en mail på erika.vartdal@ansa.no!
Stor klem fra Erika i Hovedstyret ❤

HS #1 – ANSAbstinenser

Knapt 1 uke etter Generalforsamlingen (GF) hvor det nye hovedstyret (HS) ble valgt sto første hovedstyremøte for tur. Alle var spente og fulle av forventninger der vi ankom én etter én i Storgata 19 i Oslo en fredag ettermiddag. Hvem er de andre? Er de like gira som meg? Kommer vi til å gå overens? Hvilke saker står på agendaen? Vi fikk svar på alt!

20589571_134072697194292_2219681683173539840_n

Nyvalgte og meget motiverte!

Til de som har vært på et hovedstyremøte tidligere så er HS#1 litt annerledes. Det er ganske avslappet og går mest til opplæring. Vi fikk innføring i Generalsekretærens (GS) arbeidsoppgaver, hva vi kan forvente av han og ikke minst hva han forventer av oss. Det gode gamle organisasjonskartet ble selvfølgelig gått igjennom, selv om det er ganske velkjent for de fleste av oss. Ordførerkollegiet (OK) gikk tidlig gjennom forskjellene på replikk og innlegg, samt en innføring i jazzhands som tegn for «enig». Selv om HS#1 skal være avslappa er det greit at diskusjonene ikke glir ut i evige digresjoner.

20766170_548959285435866_4093008566418407424_n(1)

Gjengen er samla! Hvem fikk ansvar for hvilke land og utvalg?

Dere har vel fått med dere at Presidenten i år ble gjenvalgt og Ole Kristian var dermed klar til å starte arbeidet med en gang. Vi vedtok allerede et forslag til strategi på hvordan vi skal få økt stipendandelen på skolepengestøtten for bachelorstudenter. Det ble også opprettet arbeidsgrupper som blant annet skal jobbe med ANSAs strategi og se på fremtidig struktur på HS. Men det viktigste av alt var fordeling av land og utvalg. Vår ærede President la selvfølgelig frem et forslag og overraskende nok ble det ingen diskusjoner på dette. Vet du ikke hvem din HS-representant er? Ta en titt på denne  oversikten.

Screenshot_20170818-164506

Pit-stop på vei sørover

Etter at delen hvor GS tilstedeværelse var nødvendig var det tid for den mer sosiale delen. Hyttetur! For at HS skal få til et så bra samarbeid som mulig er det essensielt å bli bedre kjent. HS og OK vendte derfor snuten sørover mot hytta til selveste Presidenten nede ved Telemarkskysten. Noe sen avreise betyr noe sen ankomst. Men som ekte ANSAere holdt vi koken og fikk testet ut hvor godt vi kjente hverandre. Utover i de små timer fikk vi beskjed av Presidenten om at møtestart dagen etter var kl.11 og da fant de fleste fram til soveplassen sin. Vi fikk alle plass, 12 stk i en hytte beregnet på 6 gjør sitt til at man blir bedre kjent.

snapchat-502073882.jpg

Tannlegen i blant oss sjekka de fleste i løpet av helgen

Lørdagen startet med frokost og møtedel 2, en noe glidende overgang. Det var god stemning med et par runder rundt bordet på forventninger til året og en evaluering av GF og Sommerseminaret. Alle hadde gode innspill som rett og slett gjorde oss mer motiverte til det kommende året. Samtidig startet man en diskusjon om hvordan RAV kan bli bedre inkludert.

20170812_134840

Rolig møtedag på lørdag.

Ved møteslutt var det i tradisjon tro klart for rebus, arrangert av OK. Vi ble delt inn i to lag og fikk en time til å utføre flere, mer eller mindre kleine, oppgaver i Langesund «sentrum». Det ble meget jevnt og utover kvelden fikk vi vite at det beste laget (mitt selvfølgelig) vant med knappe 1 poeng. På vei tilbake fikk vi en omvisning av Presidenten i flotte Krogshavn.

Vel tilbake på hytta ble det grillings og enda mer hygge med en fANSAtastisk gjeng! Selv om noen av oss var uenige om søskenbarn og tantebarn er ekte ord, men tro meg de står i både nynorsk- og bokmålsordboka. OK hadde som en bonus samla inn en del fun-facts om alle, så vi fikk bryna oss da vi skulle finne ut hvem som hadde gjort alt det rare som ble fortalt. Det endte godt og vi fikk mye info vi kan bruke mot hverandre i diskusjoner gjennom det kommende året. Kveld ble til natt og natt ble til dag, og de av oss som skulle hjem i stedet for til «Arendalsuka» brukte litt tid før vi var helt klare for det. Det var ikke så mye formen det sto på, men heller det at vi ikke ville gi slipp…

Helgen var en suksess! Jeg tror jeg har hele HS med meg når jeg tror dette blir et supert år. En mer motivert og engasjert gjeng skal man lete lenge etter. Vi skal jammen meg stå på for at alle utenlandsstudenter skal få en så bra studietid som overhodet mulig. Vi gleder oss masse til å reise rundt til alle verdens ANSA-land og se hvor mye bra som blir gjort der ute.

Snapchat-1344962629

En av de tristeste avskjedene noensinne!

Det er ikke mange dagene siden, men kjenner allerede på ANSAbstinensene. HS#2 kan ikke komme kjapt nok!

– Nils Martin – Hovedstyret 17/18

Den fANSAtastiske Generalforsamlingen (4-5 August 2017)

Kjære ANSAbloggen,

Mens noen drar på festival, nyter late dager på stranden eller drar seg oppover fjellveggen, var kremen av norsk ungdom samlet i år som i fjor – og alle år siden 1956 – på ANSAs Generalforsamling forrige helg. Generalforsamlingen er ANSAs øverste organ, hvor alle ANSA-medlemmer er hjertelig velkomne til å delta og bestemme hvilken retning organisasjonen skal føres videre.

2017-08-04 13.57.18.jpg

Axel & Maren fra Ordførerkollegiet styrte skuten med stødig hånd som alltid! Bilde: Thea Høyer, UK

I år og for første gang i ANSAs historie var Generalforsamlingen heldigital, det tilsvarte ingen sakspapirer i hånd og et par vitser om digitale utfordringer. Det siste ANSA-året har inneholdt mye spennende, blant annet den nye Tysklandssatsingen, opprettelse av ANSAs første ANSA-land i Sør-Amerika – ANSA Brasil, ny generalsekretær og en nylig lansert satsing på ‘Trygge Rom.’ I løpet av fredag ettermiddag fikk Generalforsamlingen debattert godt under gjennomgang av budsjett, organisatorisk arbeidsprogram og politisk arbeidsprogram. I tillegg var det tid til presentasjon av endringer i Goodwill-ordningen, men også erfaringsdeling fra ANSA-landene. Her ble vi godt kjent med prosessen av å opprette ANSA Brasil samt utfordringer og løsninger til avholdelse av arrangementer slik som ANSA Nord-Europas høsttreff.

2017-08-04 18.54.45-2.jpg2017-08-04 15.37.13                                                            Bilder: Thea Høyer, UK

Nytt av året var valgtorget stelt i stand av Valgkomiteen med mål om at delegatene skulle få mulighet til å stille spørsmål og bli bedre kjent med årets kandidater til ANSAs hovedstyre i en uformell setting. Deretter avsluttet vi dagen med alle ANSA-medlemmers favorittdiskusjon, nemlig statuttendringer!

Tidlig lørdag morgen møttes vi igjen for en dag fylt med høydepunkter – flere vedtak, valg av ny president og hovedstyre etterfulgt av en bankettmiddag med god mat, taler, sang og utdeling av ANSAs egen ærespris Vaganten.

Foruten vedtak over diskusjoner fra dagen før, presenterte hovedstyret bakgrunnen for å melde ANSA inn igjen i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), hvor ANSA stiller seg solidarisk bak SAIHs arbeid for akademisk frihet. I tillegg ble stipendandelsaken gjennomgått, hvor Generalforsamlingen vedtok i samsvar med hovedstyrets anbefaling at stipendandelen for skolepengestøtten til bachelorgrader i utlandet skal bli likestilt med stipendandelen for master og PhD-grader uten at disse senkes.

2017-08-05 09.02.24-2.jpg

Avstemning! Bilde: Thea Høyer, UK

Lørdag ettermiddag var det endelig klart for valg av ny president og hovedstyre. Gledelig var det da vi kunne gratulere Ole Kristian Bratset som gjenvalgt ANSA president, mens Katinka, Erika, Thomas, Nils Martin, Hanna, Mathias, Peter, Amanda og Knut ble valgt inn i hovedstyret for perioden 2017/2018 etter flotte taler og et spennende valg. Du kan bli bedre kjent med det nye hovedstyret her.

2017-08-05 13.05.05-1.jpg

Gjenvalgt president, Ole Kristian! Bilde: Thea Høyer, UK

2017-08-05 15.38.11.jpg

Nyvalgt hovedstyre 2017/2018. Bilde: Thea Høyer, UK

Til tross for et tett program med mye på agendaen fikk vi også prominente gjestetalere på besøk i løpet av helgen ved Ada Johanna Arnstad – leder i Senterungdommen, Ida Lindtveit Røse – leder i KrF Ungdom, Tord Hustveit – leder i Unge Venstre, Stig Arne Skjerven – Direktør for Utenlandsk Utdanning, NOKUT, Torbjørn Røe Isaksen – Kunnskapsminister (H), Marianne Aasen – Stortingsrepresentant (AP), hvorav sistnevnte også steg inn i ANSAs egen vagantrekke.

2017-08-05 14.14.17.jpg

Torbjørn Røe Isaksen. Bilde: Thea Høyer, UK

2017-08-05 09.56.22-2.jpg

Marianne Aasen. Bilde: Thea Høyer, UK

Lørdag kveld ble en særdeles fin og sen festkveld hvor vi feiret nok et flott ANSA-år, en enda flottere Generalforsamling og alle våre fantastiske ANSA-medlemmer (inkludert ANSA Australia som fulgte oss på livestream hele helgen – for noen helter!) og tillitsvalgte som står på hver dag for at ANSA er det vi er i dag. Til slutt må det avtroppende hovedstyret, president og kontoret takkes for et fantastisk år, og det nye hovedstyret er med det klar til å levere med stil i det kommende ANSA-året!

2017-08-05 23.10.27.jpg

Bankettmiddag lørdag kveld. Bilde: Thea Høyer, UK

Om du ikke var tilstede i år, så er sjansen stor for en fin premie dersom du er den første som melder deg på Generalforsamlingen til neste år! Vekket innlegget interesse? Alle sakspapirer er tilgjengelige her, og et detaljert referat fra Generalforsamlingen vil være tilgjengelig om et par uker på samme side.

– Amanda – hovedstyret 17/18

 

Eventyret om utenlandsstudentene på Hadeland

Sist helg ble et koselig, lite hotell i historiske, landlige omgivelser forvandlet til et magisk paradis av norske utenlandsstudenter fra alle verdens hjørner. Det var tid for en av ANSAs viktigste tradisjoner, nemlig sommerseminaret på Hotell Hadeland.

Allerede torsdag morgen reiste de første studentene opp med fellesbuss fra Oslo. Det var landslederne, som skulle ha en ekstra dag med kurs og medietrening. Resten av gjengen inntok paradiset på fredagen for å delta på en helg spekkfull av spennende kurs og foredrag som var grundig tilpasset de forskjellige medlemsgruppene. Da helgen så altfor fort gikk over i historiebøkene, kunne nok alle se tilbake på en helg med mye uforutsett lærdom.

Landslederne fikk blant annet delta på førstehjelpskurs i regi av Røde Kors. Viktig kunnskap som aldri kan læres nok ganger!

Men det var ikke bare konferanser på agendaen. En av tradisjonene på sommerseminaret er den beryktede temafesten, som denne gangen medførte utkledninger som lederhosen (som enkelte Tyskland-studenter nekter å kategorisere som kostyme), tyske turister, tyske kjendiser, tyske fotballspillere og skikkelser fra brødrene Grimms eventyr. Temaet var ganske riktig Tyskland, inspirert av årets Tysklandssatsning. Men også mer kreative kostymer var å finne, som Berlinmuren, rieslingvin og HS-Peter. Sistnevnte går vel forøvrig under tysk kjendis-kategorien.

Ingen tvil om hvem Alexandra og Martin heier på.

Lørdag ble studentene utfordret i rebusløp, som også er en godt etablert tradisjon. Åtte lag skulle gjennom like mange utfordringer, noen mer skremmende enn andre. Prestenes vannpost som ingen kommer seg tørrskodd gjennom er et fast innslag hvert år. Det samme gjelder kakekasting på presidentkandidaten, en post som stammer fra 2008, sist en president stilte til gjenvalg.

ANSAs hyggeligste mennesker (studentprestene) blir omgjort til skumle militærbefal under rebusløpet. Våt skal man bli. Ingen snarveier.

Når vi snakker om valg, så må det jo også nevnes at det ikke bare er i åpne konferanserom at det skjer ting på sommerseminaret. I kulissene har valgkomiteen full gass i sine hemmeligstemplede prosesser. Alle kandidater til hovedstyret vurderes fra topp til tå og grilles grundig i et lukket rom i løpet av arrangementet. Hvem som til slutt får et verv er det likevel opp til medlemmene å avgjøre på generalforsamlingen førstkommende helg.

Et utvalg av kandidater til hovedstyret.

Arrangementet ble avsluttet med velsmakende bankettmiddag, hvor det i år var noe ny tematikk i talene. Alexandra Kolltuft ønsket alle førstegangsdeltakere velkommen ved å gi gode råd som hun hadde samlet inn fra mer erfarne deltakere, mens Thomas Storbakk holdt veteranenes tale. Selv om han ifølge seg selv har begynt å bli grå i håret, regner vi ikke med at det er siste gang han deltar. Det hele ble kontrollert av toastmaster Eirin Holan, før president(kandidat)en selv avsluttet ved å takke for maten. Selvfølgelig var det også rom for andre kreative innslag under middagen, og dem var det ingen mangel på.

Det var mange slitne mennesker som dro hjem søndag morgen. Likevel var ingen uenige i at seminaret hadde gått altfor fort og at det egentlig burde vart i en uke til. Heldigvis er det bare ett år til neste gang. Med det takker vi Hotell Hadeland for vertskapet for i år.

 

Hovedstyret: Peter A. Netland

Hei alle sammen!
Jeg er Peter og sitter i hovedstyret. Jeg er en av to, som er hjemmerepresentanter. Jeg er ferdig utdannet tannlege fra LMU i München, Bayern. Og etter å ha ventet nesten fem måneder på autorisasjonkontoret får jeg i dag også praktisere yrket mitt i Valdres, Bagn.

Snapchat-1034280075

Har blitt mye flinkere på selfie etter noe tid i hovedstyret.

Jeg er så heldig at jeg får lov til å drive med mine to favorittsysler: Jobbe som tannlege og det å jobbe for verdens beste organisasjon, nemlig ANSA. ANSA har gitt meg utrolig mye og gir stadig mer i den form at jeg får lov til å være med i hovedstyret å forme ANSA.

Tannlegestudiet i Tyskland er på 11 semestre, det siste er et halvt år med bare praktiske og muntlige eksamener.

Min første tur som HS-representant var til flotte Slovakia. Det var også første gang jeg snakket med Hilde, studentpresten for øst-Europa, en helt fantastisk dame.

14808795_797504207019764_2131404856_o

Organisasjonskurset til ANSA Polen i Bialystok.

Noen bilder fra turer med ANSA Polen.

Fagseminaret til ANSA Polen er helt sykt! Anbefales.

Rekordmange som møtte opp på landsmøtet til ANSA Slovakia!

17356967_10158403258070704_1634989024_o.jpg

Fra fjerde hovedstyremøte. Jeg er glad i lederhosen og bruker det gjerne til enhver anledning.

Resten av gjengen. Man blir jo ganske glad i alle i hovedstyret, mine snuskepuser ❤

Sist men ikke minst, ANSA Tsjekkia.

IMG_20170326_011849

Vær så snill, nominer ildsjeler til Vaganten!

Hvis du synes det er utrolig gøy med organisasjonsarbeid, liker å hjelpe og elsker ANSA. Så still til hovedstyret! Dette har vært et utrolig artig år og jeg synes det har vært så gøy, at jeg stiller til gjenvalg.

Takk for meg.