ANSA Medisin: Studier i Poznan, Polen. Martin Aase Bahr

Navn: Martin Aase Bahr

Alder: 26 år

Universitet: 4.året ved Poznan University of Medical Sciences, Poznan, Polen

Hjemby: Oslo

Verv i ANSA: 

  • To år som økonomiansvarlig
  • Et år som nestleder, ferdig i vervet 1. juli

Hvordan var ditt første møte med Polen?

Med en gang vi kom til Poznan på høsten, startet vi med et forkurs, slik at alle kom seg opp til samme nivå i fysikk, kjemi, biologi og polsk. Her traff man alle de nye studentene, og ble etterhvert godt kjent med hverandre. ANSA Poznan hadde også en velkomstkveld, der flere av de eldre studentene var, og man kunne stille spørsmål om ting man lurte på. ANSA sendte også en “survival guide” før man reiste ned, der det meste av ting man kunne ha spørsmål om ble besvart, sånn som hvordan finne leilighet, hvor man kan kjøpe sykkel og hilket mobilselskap som var greiest. Det var alt i alt en veldig grei start på studiet. Etter forkurset så kom alle de andre årene ned til Poznan, og da var det velkomsthelg med pubcrawl, faddervors og utkledningsfest. Der traff man alle studieår, noe som også ga de eldre en mulighet til å sette et ansikt på de nye førsteklassingene, som igjen gjorde det lettere å komme i kontakt senere.

Blant polakker så er det jo en liten språkbarriere, men stort sett så går det fint. Jeg spiller på skolens volleyballag med 15 polakker, så jeg får en viss kontakt og har blitt godt tatt vare på der. Ellers så er man ikke så mye i kontakt med lokalbefolkningen, annet enn i butikken og på sykehuset. Jeg har aldri hatt noen problemer med polakker, annet enn språkbarrieren, for det er ikke til å legge skjul på at polsk er ganske vanskelig.

Synes du det var vanskelig å sette deg inn i hvordan du skulle søke? Hvordan var opptaksprøven?

Da jeg satte meg ned for å kartlegge de forskjellige mulighetene til medisinstudiet i utlandet, så var ANSAs sider uvurderlige. Etter å ha snevret inn de forskjellige stedene, startet søkingen. Til PUMS kan man søke gjennom Agder Vitenskapsakademi, og da tar de seg av alt papirarbeid, og setter opp intervju og opptaksprøve. Opptaksprøven var i Oslo i midten av mai, og var en kombinasjon av en teoriprøve i fysikk, biologi og kjemi, en personlighetsprøve og et intervju. Intervjuet var kanskje det viktigste, da du fikk sjansen til å forklare tenkemåten din til tre lærere fra skolen, deriblant dean for basic sciences. Dette ligner ganske mye på en muntlig eksamen i Norge. Her stilte de også mange spørsmål rundt motivasjonen min, og det virket som de ville ha godt motiverte studenter til studiet. Etter intervjuet var det en liten pause med venting, før jeg kom inn til lærerne igjen, og de fortalte meg at jeg kom inn. Da hev jeg meg på et billig fly samme helg til Poznan for å ta en kikk på byen. Etter den helgen hadde jeg bestemt meg at hit skulle jeg.

Var det vanskelig å finne et sted å bo?

Det gikk veldig fint å finne seg et sted å bo, survivalguiden fra ANSA hadde beskrevet både nettsider og eiendomsmeglere man kunne gå gjennom. I det siste har de også startet med Facebook-grupper der eiendommer legges ut til leie, stadig vekk. Noen bodde på «dorms» de første månedene, samtidig som de lette etter leilighet. Om jeg skulle gjort det en gang til så hadde jeg kanskje gjort det jeg også. Det hjelper å være litt kjent i byen, før man finner ut hvor man skal bo. De fleste har en romkamerat eller flere, men det er også mange som bor alene, særlig når de nærmer seg slutten av studiet.

Hvordan var det å skulle studere på engelsk?

Å studere på engelsk har gått veldig fint. Etter et par måneder så var det helt naturlig. Mange av de beste bøkene finnes jo bare på engelsk, og i studiemiljøet med mange amerikanere og canadiere så går det stort sett på engelsk hele tiden.

Hva svarer du på det evige spørsmålet; Hvor mye må en lese? 

Det varierer veldig fra student til student, så lenge man skaper lesevaner som passer for seg selv, så trenger man ikke henge seg opp i hvor mye andre leser. Det første året leser man veldig mye, både fordi man er stresset for å ikke klare seg, og fordi man ennå ikke har funnet seg en studieteknikk som fungerer. Så snart man best vet hvordan man lærer, så trenger man ikke sitte hele dagen med bøkene. For min del fungerer videoer fra forskjellige ressurser veldig bra som en første gjennomgang, før jeg dykker ned i detaljene gjennom bøker, og til slutt hamrer inn informasjonen ved å gjøre oppgaver. Men folk lærer forskjellig, så man må nesten finne ut av det selv.

Hvordan holder du oppe motivasjonen?

Jeg trives veldig godt i studiemiljøet her nede, og er heldig som har gode klassekamerater og gode venner i trinnene rundt meg. Vi prøver å ikke være for alvorlige hele tiden, og backer hverandre opp når folk føler det går tungt. Stort sett klarer jeg å motivere meg godt til å lese, men av og til må jeg bare ta en pause og gjøre noe annet, f.eks. dra på trening, kino, ut på middag eller bare henge i parken. Om man kun fokuserer på skole er det lett å brenne seg ut. For min del har det hjulpet godt å prate med de eldre studentene om mine problemer/utfordringer, da mange av de har vært gjennom det samme. Det kjennes mer oppnåelig når man ser at de som ligger foran i løypa klarer seg godt, og også klarer seg fint i arbeidslivet senere. Jeg tenker jo også på det yrket jeg etterhvert skal ut i, og kjenner at det ikke er noe annet jeg kunne jobbet så hardt for.

Hvilke fag har gitt deg mest så langt i studieløpet ditt? Hvilke fag har vært tyngst?

Kardiologi har nok vært det faget jeg har syntes vært mest interessant foreløpig, men også neonatalogi har vært veldig kult, og virker veldig givende. Skolens traumelærere er også veldig dyktige, og timene på simulatorsenteret er en veldig god avveksling fra de mer teoritunge dagene. De tyngste fagene har nok vært patologi og farmakologi. Patologi fordi det er utrolig mye man skal lære seg, og farmakologi fordi lærerne og læringsmetodene var så gammeldags og detaljfokusert.

Hvordan er forholdet mellom studenter og professorer?

De første årene er forholdet relativt kjølig, med hint av diktatur. Det første året er nok verst, med de mest rigide og strenge lærerne. De første tre årene blir det stadig bedre, og nå i fjerde så behandler lærerne oss med respekt, og er generelt veldig kunnskapsrike, og vil gjerne dele den kunnskapen de har. Vi får nå tilbud om å komme utenom skoletid på hospitering, og det virker som de liker å undervise oss (stort sett).

Hvorfor valgte du Poznan? 

Jeg var veldig fornøyd med søknadsprosessen, og etter å ha reist ned til byen for en helg etter at jeg kom inn, var jeg ikke i tvil om at dette var stedet jeg ville være. Jeg var så heldig at jeg fikk en omvisning på et av skolebyggene (ikke tilfeldig at det var det fineste), og møtte noen studenter som bare oppfordret meg til å starte. Byen er akkurat passe stor, og med 180,000 studenter er det er stort folkeliv med noe som skjer hver dag. Jeg sykler overalt, til alle skolebygg og ingenting er lengre unna enn en halvtime. En tredjedel av byen er grøntområder med parker overalt, og det er mange muligheter for god mat og drikke i alle nabolag.

Hva har vært din beste opplevelse i Poznan?

Det beste må nok være de forskjellige mat og drikke-festivalene som skjer hele tiden. Store åpne markeder med all mat og drikke man kan tenke seg, med uteservering og musikk. Polakker er veldig glade i å bruke parkene sine, og det er et yrende folkeliv så snart temperaturen stiger litt, og da er det veldig fint å bare slenge seg ned i en park med noen av de andre studentene her.

Har du flest norske eller internasjonale venner?

På PUMS er vi nå rundt 120 nordmenn, fordelt på medisin og odontologi, i tillegg til et par fysioterapeuter. Jeg vil si det er 50/50, alle er med på det meste, og utlendingene hiver seg alltid med på de “norske” eventene, så det er veldig trivelig.

3 tips til hva man MÅ se/gjøre om man besøker Poznan?

Stary Rynek er en selvfølge, med uteservering rundt hele det gamle torget, der man kan sitte i mange timer og bare se på folkelivet i sola.

Jezioro strzeszyńskie er et vann 20 min unna der de fleste norske bor, med sandvolleyballbaner, badestrand og restauranter der det er herlig å tilbringe en ettermiddag.

Ellers vil jeg bare anbefale å spasere rundt i byen uten noe spesielt mål, da finner man de beste kafeene, de morsomste pubene og kuleste restaurantene. Særlig i Jezyce og i områdene rundt Stary Rynek.

Hva gjør du på fritiden? 

På fritiden spiller jeg volleyball på skolelaget, henger i solen i en park, ser på fotball med kompiser eller spiser på en av de mange gode restaurantene i byen. Det blir også en del timer i sofaen på dagene man ikke orker så veldig mye.

Har du opplevd noen form for kulturkræsj?

Polakker er jo ikke spesielt fan av å stå i kø, så det er litt irriterende av og til. Politiet er også veldig opptatt av å ikke gå over lyskryss på rødt, og det er nå veldig rart å komme hjem til at alle løper over så snart ingen biler kommer. Poznan ligger veldig nærme Tyskland, så folkene her er kanskje ikke så forskjellig som i andre steder i Polen.

Har du noen tips til de som ønsker å studere medisin i utlandet? Hva er viktig for å kunne fullføre studiet? 

Gjør det! Det er annerledes enn i Norge, men du kommer tilbake med et nytt perspektiv, og får veldig tette bånd med de du gjør det sammen med. Sett deg godt inn i prosessen, og vær sosial i starten, det får du mye igjen for. Hør på hva de eldre studentene har å si, men dann deg dine egne meninger.

Du må ha et liv utenom studiet, det nytter ikke å lese i 6 år, og man er student kun en gang. Avveksling er viktig, og 6 år er lenge. Å ha noen man kan snakke med når det blir tungt er viktig, om det er en nær venn, noen i familien eller noen eldre studiekamerater er ikke så farlig, men man må være klar over at det til tider er store belastninger, som man må ta hånd om før det blir for mye.

«Gjør det! Det er annerledes enn i Norge, men du kommer tilbake med et nytt perspektiv, og får veldig tette bånd med de du gjør det sammen med.»

Frister Poznan kan du sjekke ut studiemulighetene her!

Av Solveig Hansine Torgersen 

ANSA Medisin

ANSA Medisin: Studier i Tyskland, Martine Sagen Nilssen

IMG_5521Navn: Martine Sagen Nilssen

Alder: 22 år

Universitet: 7. semester ved Charité Univarsitätsmedizin Berlin, Tyskland

Hjemby: Ski

ANSA-verv: Har vært aktiv i ANSA siden jeg startet. Nå er jeg lokallagsleder for ANSA Tyskland Øst

Hvordan var ditt første møte med Tyskland?

Selv om det ikke er vanlig med «fadderuker» i Tyskland, så hadde vi masse arrangementer hvor det var mulig å bli kjent. Hele første året hadde vi også undervisning i små grupper hvor det var mulighet for å stifte varig vennskap. Mange kommer utenbys fra for å studere i Berlin, så man er på ingen måte den eneste som er ny i byen. Berlin selv er også en åpen og pulserende by hvor det vanskelig skal gjøres å ikke finne likesinnede. Utvalget av foreninger, idrettslag og fritidsaktiviteter er stort!

Synes du det var vanskelig å sette deg inn i hvordan du skulle søke? Hvordan var opptaksprøven?

Alt av informasjon var på tysk, så det var litt utfordrende i starten. Men tyskere er systematiske, og hele inntaksprosessen var derfor strukturert, oversiktlig og ikke overveldende byråkratisk. I tillegg har de for medisin noe som ligner samordna opptak i Norge. Jeg måtte sende inn en elektronisk søknad og ettersende rett kopi av vitnemål.

Hvert universitet i Tyskland har forskjellige opptakskrav. I Berlin har vi en opptaksprøve som heter Ham-Nat. Den består av multiple-choice-spørsmål til realfag på vgs-nivå. Summen av prøva og snittet fra vgs bestemmer om man kommer inn. Prøva er ganske grei når man kommer rett fra skolen og har hatt alle realfagene. Tysken er også forståelig, og det positive er at man bare må sette kryss, ikke skrive egne tekster. Når det er sagt er det mange om beinet og konkurransen er derfor stor, det er nødvendig å ha et godt karaktergrunnlag.

Var det vanskelig å finne et sted å bo?

Det er helt individuelt hvordan man bor. Mange studenter bor i kollektiv da dette er billigere og lettere å finne. Det er ikke altfor mange studentboliger så man må som regel legge inn litt innsats for å finne seg noe. Å bo alene er fullt mulig men krever litt innsats. Da boligleieprisene er lavere enn i Norge er det som regel fint mulig å finansiere et liten leilighet/hybel alene.

Hvordan var det å skulle studere på tysk?

Man må være på et C1 nivå for å kunne studere i Tyskland. Derfor forstår man det meste når man starter, men har man ikke bodd i Tyskland før, tar det litt tid å komme inn i dagliglivets tysk. Det er hovedsakelig bare tyskere på studiet, og all undervisning/pasientkontakt foregår på tysk. Kort sagt, kan du ikke så godt tysk før du drar kan du det iløpet av studiet!

«Kort sagt, kan du ikke så godt tysk før du drar kan du det iløpet av studiet!»

Hva svarer du på det evige spørsmålet; Hvor mye må en lese? Hvordan holder du oppe motivasjonen?

Det er veldig vanskelig å svare på! Det er også noe som varierer veldig fra semester til semester, og noe som er veldig individuelt. Men hvis man liker det man gjør så legger man gjerne inn et par ekstra timer. Vi har kanskje 3-4 timer undervisning hver dag, resten leses hjemme eller på biblioteket. Noen dager leser man ingenting, andre dager reiser man seg ikke fra pulten. Men for de aller fleste er det fint mulig å kombinere studiet med et verv, en liten jobb eller en idrett på fritiden.

Motivasjonen går i bølger, som alt annet i livet. Jeg pleier på tunge dager å si til meg selv at det ikke er vits i å gruble, men bare fortsette å lese. Selvfølgelig er ikke det alltid like lett. Da er det viktig å ha venner man kan treffe, og aktiviteter for å få tankene litt på andre ting. Man skal jo ha et liv utenom studiet og. Men er man disiplinert og synes faget er spennende så er det som regel ikke noe problem. Jeg pleier ofte å fokusere på de positive tingene ved å studere, jeg kan «jobbe» hjemmefra, bestemme tidsskjema selv, osv.

Hvilke fag har gitt deg mest så langt i studieløpet ditt? Hvilke fag har vært tyngst?

Da vårt studium er veldig moderne har vi ikke lenger undervisning etter fag, men moduler. Dvs. at vi lærer mye det samme, men sammensetningen og fokuset er annerledes. En måned kan vi f. eks. lære om lungene, med alle fag som kan knyttes opp mot det, fra histologi til sykdomslære. Det jeg synes har vært mest spennende er det praktiske, undersøkelseskursene på sykehuset med pasientkontakt eller anatomi på liksalen. Rettsmedisin, radiologi og psykologi er alle spennende felt jeg kunne tenke meg å jobbe i senere.

Hvordan er forholdet mellom studenter og professorer?

Det er et forhold preget av respekt. Man er underordnet professorene og legene, og man skal te seg deretter. I Tyskland kommer dette til uttrykk i det man tiltaler alle med «De» og Herr/Frau. Noen yngre leger ønsker at man sier «Du», og da blir stemningen ofte litt mer avslappet. Dette er uvant når man er norsk og vant til å snakke til lærere på samme nivå, men helt normalt i utlandet.

Hvorfor valgte du Berlin?

Jeg ville til Tyskland for å studere på tysk, og jeg ville til en storby. Jeg kjente ikke så mange tyske byer fra før, men hadde vært i München og Berlin. Etter å ha studert i Berlin i 3 år så er jeg veldig glad det var her jeg kom inn. I tillegg har Charité et godt omdømme internasjonalt.

Er det andre nordmenn ved universitetet? Har du flest norske, eller internasjonale venner?

Ifølge Lånekassen var vi to nordmenn på min skole, men jeg har aldri møtt noen. Så du kan si jeg er så og si eneste nordmann på hele skolen, alle trinn. Med mindre det har kommet noen nye. Ellers er det alltid en del nordmenn på Erasmus, men de møter jeg sjelden. Jeg har tyske venner fra studiet og utenfor, og jeg har norske venner gjennom ANSA. Gjennom ANSA får man ofte også et internasjonalt nettverk og møter mange nye mennesker, ikke bare nordmenn.

 3 tips til hva man MÅ se/gjøre om man besøker Berlin?

Bare 3 ting??

  1. Spise currywurst, flammkuchen og döner
  2. Kjøre en runde med rutebussen nummer 100 for å få en billig sightseeing gjennom byen, hoppe av underveis for å oppleve monumentene, museene, spisestedene, kirkene og parkene
  3. Dra til Mauerpark på en solfylt søndag og oppleve typisk berlinatmosfære, med matboder, loppemarked, friluftskaraoke og grilling

Hva gjør du på fritiden? 

Jeg er glad i en full kalender med mye som skjer, og når jeg ikke leser så treffer jeg venner, driver med idrett eller organisasjonsarbeid/verv. Jeg er styremedlem i den norske roklubben i Berlin, ved siden av å være lokallagsleder i ANSA. Ellers har jeg begynt på kunstløpkurs for nybegynnere og det er veldig gøy!

Har du opplevd noen form for kulturkræsj?

Tyskere er veldig like nordmenn på mange områder, men selvfølgelig finnes det også forskjeller. Det jeg kommer på som er negativt er at alt er veldig byråkratisk og litt gammeldags i forhold til Norge. Da tenker jeg spesielt på opprettelse av bank, mobilabonnement og andre tjenester vi i Norge tar for gitt foregår elektronisk. Ellers er det masse positivt med tysk kultur; maten, høfligheten, respekten for andres tid og den noe mer beskjedne(!) drikkekulturen er verdt å nevne.

Har du noen tips til de som ønsker å studere medisin i utlandet?

Helt klart å følge drømmen. Også må man selvfølgelig interessere seg for medisin, realfag og helst mennesker. Å studere på tysk er ikke så vanskelig som mange kanskje tror. Lånet man sitter igjen med på slutten av studiet er også betydelig hyggeligere, da det ikke tas skolepenger i Tyskland. Ikke hver redd for å ta en helgrad, seks år høres kanskje lenge ut, men tiden flyr! Og det er en veldig god erfaring å ha bodd i utlandet og klart seg på egenhånd. I tillegg til alle de internasjonale kontaktene man får.

Her kan du lese mer om medisinstudier i Tyskland!

Hva er viktig for å kunne fullføre studiet? 

1) Å ha en sunn og givende fritid ved siden av studiet, med aktiviteter og mennesker som betyr noe for en

2) Å interessere seg for det man gjør, og ikke treffe veggen fordi man ikke forstår alt eller oppnår toppkarakterer på første forsøk

 

Av Solveig Hansine Torgersen

 

ANSA Medisin: Studier i Martin, Slovakia

Neste mann ut i intervjurunden vår er, Johan Frederik, som studerer i Martin i Slovakia!

Scrubs surgery

Navn: Johan Frederik Alsing
Alder: 22 år
Studie: 3.året på medisin ved Jessenius
Faculty of Medicine, Martin, Slovakia
Hjemby: Bergen

Hvordan var ditt første møte med Slovakia?

Velkomsten var fantastisk, alt takket være ANSA! De arrangerte en fadderuke ved skolestart som jeg føler gav en god mulighet til å bli kjent med de andre studentene. Samtidig fikk man masse viktig info fra de eldre studentene. Lokalbefolkningen er kjempe hyggelig, de er vant til å ha de internasjonale studentene i byen. De er dessverre ikke så gode i engelsk, så det er lite mingling med dem.

 

Synes du det var vanskelig å sette deg inn i hvordan du skulle søke? Hvordan var opptaksprøven?

Jeg søkte via Atlantis. Det var en del papirer som måtte fikses, men de gav meg veldig god veiledning. Vi måtte blant annet oversette vitnemålet til slovakisk, det var null problem, vi bare sendte en notarisert versjon til Jan Zima, og så fikset han resten. Det beste med å søke til JFMED, er at det koster ingenting å søke/ta opptaksprøve, ulikt mange andre universiteter. Personlig synes jeg ikke testen var vanskelig, men det var mange som strøk. Det var flervalgsoppgaver med en kjemidel og en biologidel. Pensumet for biologidelen er ikke helt likt det faglige grunnlaget man oppnår fra videregående, men det står klart definert på hjemmesiden deres hva som kreves, så det er fullt mulig å lese seg opp.

Var det vanskelig å finne et sted å bo?

Det er veldig lett ettersom det er mye utvalg. Leien er også billig, så en har råd til å bo i en fin 1 manns leilighet om det ønskes. Selv ville jeg anbefalt å finne en samboer ettersom det gir deg en skulder å støtte deg på under tunge eksamensperioder. I Martin så har vi en organisasjon som heter DILIO som blant annet legger ut boliger for leie. ANSA Martin har også en facebookgruppe der utleiere legger ut boliger for leie. Alle de jeg har leid hos har vært veldig lett å kommunisere med. Men, det er ofte lurt å høre med en som har leid der før, for å være på den sikre siden. Det er noen som har begynt å utnytte studentene ved å evt. ta depositum når de flytter ut, eller legge ut overprisete leieboliger når nye studenter starter.

 

Hvordan var det å skulle studere på engelsk?

Jeg følte det var utfordrende i begynnelsen. Man ble introdusert til mange nye begreper og det gikk saktere å lese fag materiale på engelsk. Når jeg leste var jeg ofte klar med google i tilfelle det kom opp ukjente ord. På min første muntlige eksamen husker jeg at jeg famlet skikkelig med å formulere meg på en relativt forståelig måte. Idag er det helt motsatt! Tankegangen min går i engelsk. Har til og med fått en tendens til å legge over til engelsk i samtale med norske venner.

 

Hva svarer du på det evige spørsmålet; Hvor mye må en lese? Hvordan holder du oppe motivasjonen?

Johan

Har aldri likt dette spørsmålet. Hvor mye en må lese er først og fremst veldig individuelt. Det er så mange som sitter inne å leser hver dag i uken, men fremdeles ikke oppnår korresponderende resultater. Ja, studiet er tungt og man må lese 
veldig mye. Men, det viktigste er effektiv og strukturert lesing. Funker dårlig å lese og samtidig sitte på mobilen. Når det gjelder motivasjonen: KAFFE! Neida, bare tuller! Jeg har en fantastisk vennegjeng som holder motivasjonen min oppe når stressnivået er på det maksimale. Vi pusher hverandre opp og jobber sammen for at vi en dag skal få lov til å kalle oss selv leger. Jeg trener også mye, noe som hjelper meg å holde energinivået oppe

Hvilke fag har gitt deg mest så langt i studieløpet ditt? Hvilke fag har vært tyngst?Scrubs

Personlig så synes jeg fysiologi har gitt meg mest. Jeg har hatt stor interesse for faget og det har vært med på å gi meg et veldig sterkt grunnlag for fagene jeg har hatt videre. Faget har gitt meg mye praktisk erfaring, og samtidig gjort meg teoretisk sterk.
De fleste vil si anatomi er det vanskligste faget. Det går fantasifulle rykter, om at sjefen for departementet er en av landets fremste nevrokirurger. Med andre ord, hun skal ha detaljer. Hun har også en veldig kjent quote når studenter spør: «What do I need to know for the exam?». Da svarer hun alltid: «You need to know everything»
 

Hvordan er forholdet mellom studenter og professorer?

Det er ikke som i Norge, du merker stor forskjell. Professorene har all makten og du lever på deres nåde. Vi må vise dem relativt mye respekt. Noen lærere kan være kjempesnille, mens andre ikke like imøtekommende. Det å komme uforberedt til timen ser de på som frekt, og hvis du ikke kan stoffet så kan de be deg om å ta timen igjen senere. Det blir fort satt som en standard, så på lengre sikt er det ingen som finner det problematisk.

 

Hvorfor valgte du Slovakia/Martin?

Broren min studerte her før jeg begynte. Han var veldig fornøyd, så da var det å studere medisin i Martin et «safe bet»! Føler jeg har valgt rett. Studentmiljøet er fantastisk, og det har ANSA virkelig æren for! Martin er en liten by med så mange norske studenter. Liker derfor å sammenligne Martin med Paradise Hotel i og med at man er konstant oppå hverandre. Ser ikke på det som et problem. Alle er veldig hyggelige 🙂

 

Har du flest norske eller internasjonale venner?

venner.jpg

Det er en internasjonal linje og en for slovakerne. Vi er rundt 500 nordmenn, som utgjør 70% av den internasjonale linjen. Min innerste vennekrets består for det meste av nordmenn, og en søt liten islending. Jeg er derimot en veldig utadvendt type, så omgås også mye med mange andre studenter av ulike nasjonaliteter.

 

3 tips til hva man MÅ se/gjøre om man besøker Slovakia?

Natur, natur, natur. I Slovakia finner du mye fin natur. Spesielt Martin er en liten by omringet av fantastiske omstendigheter som byr på masse tur alternativer.  Fjelltoppen Maly Krivan er min favoritt av nærliggende destinasjoner.

 

Natur

Hva gjør du på fritiden? 

Fritiden min bruker jeg mye til å trene og jogge ute, ettersom det er fantastiske turmuligheter.
Studiestedet ligger også veldig sentralt i Europa, som gir mulighet til å ta helgeturer med venner til mange fantastiske hovedstader som; Wien, Budapest, Praha og selvfølgelig Bratislava. Har også spilte tennis store deler av livet mitt, så hvis jeg finner en verdig motstander så er det game on!
Sist men ikke minst, så fester vi selvfølgelig litt på fredager.

Har du opplevd noen form for kulturkræsj?

Det største kulturkræsjet for meg var vel at i trafikken så stopper ikke slovakere i fotgjenger felt. Hvis du vil over veien må du enten krysse i håp om at de stopper, eller vente til bilene har kjørt forbi.
Er tydeligvis også mange som farger/highlighter håret sitt sterke farger. Alt fra oransj til lilla. Tapte nylig et veddemål og måtte farge håret. Så nå sklir jeg rett inn!

Har du noen tips til de som ønsker å studere medisin i utlandet? Hva er viktig for å kunne fullføre studiet? 

Lær deg å bli selvstendig. Det er mange som oppnår denne egenskapen i løpet av studietiden, men det er en kjempefordel ettersom du er langt vekke fra kjære mor.
Det er også viktig å lytte til tips fra de eldre studentene, men samtidig ta det med en klype salt. Alle har forskjellige opplevelser. Selv om de slet med en lærer eller ett fag, så betyr det ikke at du kommer til å gå igjennom det samme.
Trivsel! Det er nøkkelen til å komme seg gjennom 6 år med medisinstudier. Det er veldig mange som dropper ut av studiet, men det starter alltid med dårlig trivsel, som manifesterer seg til dårlig arbeidseffektivitet og så videre til karakterer.

«Trivsel! Det er nøkkelen til å komme seg igjennom 6 år med medisinstudier.»

Her kan du lese mer om medisinstudier i Slovakia
Av Solveig Hansine Torgersen

ANSA Medisin: Studier i Dublin

De aller fleste norske medisinstudenter i utlandet går den vanlige 6-årige medisinutdanningen, vi har tatt en prat med Ola Løkken Nordrum, som har valgt en litt annen vei, nemlig GEM(Graduate Entry Medicine) i Dublin.

Navn: Ola Løkken Nordrum

Alder: 24

Universitet: University College Dublin, Dublin, Irland.

Graduate Entry Medicine år 2 (av totalt 4 år – altså intensivt studieløp – etter den Amerikanske Med School-modellen )

Hjemby: Lommedalen, Bærum

Verv i ANSA: Kontaktperson

Hvorfor valgte du akkurat Dublin?

Jeg valgte Dublin fordi det er ganske billig å studere her (i forhold til f.eks. England), det koster ca. 150 000kr per år i skolepenger, mot ca. 350 000 i England. Dog glemte jeg dessverre at det var så dyrt å bo her da jeg søkte.

Grunnen til denne forskjellen er at norske studenter blir ansett som EU-borgere i Irland, noe som slår positivt ut på skoleavgifter i motsetning til f.eks. England hvor vi blir ansett som internasjonale studenter. Jeg betaler derfor EU-fees (altså 15000 EUR), men f.eks. studenter fra Canada betaler 50 000EUR per skoleår.

Hvordan synes du opptaksprosessen var?

Opptaksprosessen var grei, da det ligger mye bra informasjon på nett. Prosessen inneholder en opptaksprøven, GAMSAT, en 6-7 timers eksamen, som favner om alt av realfag, samt «visdom», engelsk grammatikk og diktanalyse. Denne prøven koster noen tusen å gjennomføre, da den er ganske dyr og man må regne med å betale litt for forberedelsesmateriell. Videre må man nok til enten Irland eller England for å sitte selve eksamenen. GAMSAT er testen som blir brukt for opptak ved universiteter i England, Irland, Australia, så du kan absolutt bruke denne for å søke i andre land, men du må da regne med en høyere kostnad i form av skolepenger osv.

Søknad sendes gjennom CAO, den irske samordna opptak.

Hvordan var det å flytte til et nytt sted?

Jeg ble tatt veldig bra imot at både medstudenter og lokalbefolkning. Irer er et meget hyggelig folkeslag, og det er også flust av andre nasjonaliteter rundt om i byen. Det skal ikke så mye til før du finner deg selv i en artig samtale med en eller annen kar på en av de relativt mange pubene i byen. Det eneste negative ved å flytte til Dublin er nok at leieprisene er ansett som verst i Europa (omtrent bare slått av London tror jeg). Man må smøre seg med litt tålmodighet, lade opp kontantkortet på mobilen og sette i gang med letingen. Man finner seg alltid noe til slutt, de aller fleste bor sammen med andre, og jeg bor selv i et hus sammen med 5 andre.

Hva har vært det mest spennende faget til nå, og hvordan holder du på motivasjonen?

Så langt har det mest spennende faget vært «Trauma», der fikk jeg en smakebit på alt man kan møte i et akuttmottak, dog med en irsk bias (altså ikke så mye skiskader og slikt). Undersøkelsene var mye basert på bildediagnostikk og jeg fikk blant annet en del praktisk trening med traumeteamet hvor de gikk gjennom «FAST scanning» og lignende på «fake patients». Med et så intensivt studie er det ikke bare bare å holde oppe motivasjonen, men pub, fotball og atter mer pub hjelper på! Det som hjelper mest er kanskje å bo sammen med studenter på andre studier, og ikke sammen med andre medisinstudenter. Da slipper man det konstante skolemaset og man kan komme hjem til noe helt annet.

«Med et så intensivt studie er det ikke bare bare å holde oppe motivasjonen, men pub, fotball og atter mer pub hjelper på!»

Hvor mye leser dere, og hvordan er forholdet mellom professorer og studenter?

Skolemas blir det nok av, fundamentet for GEM-graden er at man må ha en Bachelor of Sciences i bunnen, vanligvis fysiologi, biologi eller lignende, men selv har jeg en bachelor i psykologi fra England (så skolene er litt fleksible). Dette gjør at de fleste har mye av basalkunnskapen på plass, og ikke minst har vi en studieteknikk som fungerer, for uten det er man sjanseløs. Totalt sett bruker jeg rundt 40+ timer i uken på skole.

Forholdet mellom studenter og professorer er veldig bra, problemet er nok heller at veilederne på sykehusene kan ha en tendens til å være litt mindre hyggelige, men dette er noe man blir vant med. Kulturen er litt annerledes og leger her i Irland går fremdeles i dress, og har litt «gudekomplekser».

Studerer det flere nordmenn i Dublin?

Jeg valgte Dublin litt med tanke på at det er veldig få nordmenn her, har en norsk venn på kullet over meg, utenom det unngår jeg nordmenn litt. Det er nok en del nordmenn på universitetet, men etter noen år i utlandet styrer jeg litt unna. Dette høres kanskje fælt ut, men jeg tror jeg får mest ut av tiden i utlandet hvis jeg ikke er så mye med nordmenn.

Hva har vært dine mest minnerike opplevelser i Dublin?

Paddy’s Day 2018 da Irland slo England i Rugby, og med det vant de 6 Nations turneringen (Rugby turnering), ganske god stemning rundt om da!

Hva bør man gjøre om man befinner seg i Dublin?

Bruk en dag i Dublin (trenger ikke mer), ta toget til Belfast, og se Belfast på en dag – Titanic og the Troubles. Så burde du dra ut på landsbyen og se det ekte Irland. Litt for mange utlendinger i Dublin til at du virkelig får sett det «EKTE» Irland i Dublin.

Har du opplevd noen form for kulturkræsj?

Det med dress på sykehuset er ganske rart, og hvordan de er veldig opptatt av å snakke om hygiene, men samtidig bruker slips på sykehuset. Hele opplegget med fult «privat outfit» på sykehuset er litt rart. Selv savner Birckenstocks og scrubs, men irske pasienter vil gjerne at legene skal se «fine» ut.

Hvor går veien videre?

Det blir 1 år turnus i Irland, før planen er enten Australia eller New Zealand!

Hva vil du si til fremtidige utenlandsstudenter?

Ikke fokuser så mye på at du skal hjem til Norge. De vennene jeg har som skal rett hjem til hjemlandet etter endt studie går glipp av en del av kulturen, og forskjellene mellom Irland og hjemlandet fordi de er for fokuserte på å komme seg fortest mulig hjem. Prøv å nyt ditt nye «hjemland», og bli en del av kulturen.

Prøv å glem tanken om at jeg skal hjem om X antall år, men heller tenk at jeg skal nok hjem til slutt, men om det blir om 5, 10 eller 15 år, nei det vet jeg ikke.

Frister studier Irland? Her kan du lese mer om medisin i Irland.

ANSA Medisin

 

Av Solveig Hansine Torgersen

 

ANSA Medisin: JUL, medisinstudier og hovedstyret

nm1-e1513086420718.jpgNavn: Nils Martin Ek
Alder: 27 år
Studie: Medisin (Jessenius Faculty of Medicine i Martin, Slovakia)
ANSA: Nåværende utenlandsstudent i hovedstyret, tidligere styremedlem i ANSA Martin og landsleder i ANSA Slovakia
Hjemby: Fredrikstad

Du kan lese mer om hovedstyret her

La oss starte med det viktigste først, hva er din viktigste juletradisjon?
Da jeg var mindre var min viktigste juletradisjon det å se på tv på morgenen på julaften, etterfulgt av å dra i kirken for å enten spille med skolekorpset eller synge med koret. De siste årene har jeg jobbet mye i jula og synes egentlig det er veldig hyggelig å jobbe i helsevesenet i julestria. Pasientene er alltid litt mer fornøyde og setter ekstra pris på hjelpen, samtidig som at det gjerne er litt roligere og alle er i litt ekstra godt humør. Det blir allikevel ikke jul i heimen uten  «Polarekspressen» en av de siste ukene før jul, da kommer jeg alltid i kontakt med barndomsminnene igjen.

Hva er dine beste tips for å komme i julestemning på studiestedet, midt i all eksamensmas?
Jeg prøver alltid å lage litt ordentlig julestemning i stua. Derfor setter jeg på en spilleliste med julemusikk på Spotify, varmer meg en kopp te med litt julesmak og tenner lys som gjerne lukter av jul. Før jeg reiser hjem på juleferie tar jeg meg alltid en tur på det lokale julemarkedet og tar en tur innom flere av bodene for å teste ut årets «varene vino», den slovakiske utgaven av gløgg.

«Julepyntede gater, med lys og boder fylt med «mulled wine/glühwein/varene vino» eller hva den lokale varianten heter er himmelsk.»

Hvilken ANSA-by kunne du tenke deg å reise til i romjulen?
Det er ekstremt mange ANSA-byer jeg kunne tenke meg å besøke, men er det et sted i verden som kan jul og julemarkeder så er det Sentral-Europa. Julepyntede gater, med lys og boder fylt med «mulled wine/glühwein/varene vino» eller hva den lokale varianten heter er himmelsk. Jeg har i løpet av studiet besøkt de fleste storbyene rundt og i Slovakia, men mangler Budapest, så jeg tror turen måtte ha gått dit.

Hva er ditt beste juleminne fra studiet?
Det er fra andreåret mitt da jeg var på julequiz med studentpresten, ANSA Martin serverte pepperkaker og gløgg og alle hadde på seg julegensere. Det spesielle med denne kvelden var at jeg tok helt fri fra alt mas, selv om jeg og flere av oss som var der hadde anatomieksamen under 2 uker senere. Den kvelden la julestemninga seg over oss, roen senket seg og det var høyst nødvendig å få tankene over på noe helt annet.

Du kan lese om søknadsprosessen og medisinstudier i Ungarn her og i Slovakia her

«Ha det gøy ved siden av skolen, 6 år er lang tid og vi skal leve også!»

Hva svarer du på det evige spørsmålet; hvor mye må man lese?
Nå blir jeg veldig klisjé og lite konkret, men alle lærer best på forskjellig måte og det tyngste med førsteåret er at man må finne sin måte å lese best på. Det jeg har funnet ut er at man i de første årene leser ekstremt mye, fordi fagene er krevende med mye teori, men også fordi man er usikker på hvor nivået ligger og har lite selvtillit på studieteknikken sin. Etter hvert som årene går så ser man at det er minst like viktig å ta seg fri. De siste timene man presser inn blir stort sett veldig lite effektive og man husker ikke så mye av det til senere. Ha det gøy ved siden av skolen, 6 år er lang tid og vi skal leve også!

Hvorfor stilte du til hovedstyret?
Etter 4 år i ANSA ønsket jeg å bruke min erfaring som medisinstudent og som student i Sentral-Europa til å gjøre ANSA enda bedre. Studenter i Sentral-Europa har andre problemstillinger og ANSA har en litt annen rolle enn i andre land. Universitetene har som regel ikke et like godt tilbud til studentene utenom skolen og det kreves at studentene tar mer ansvar for egen læring – man må for eksempel legge opp eksamensperioden på egenhånd.

«… ANSA er vår stemme i saker hvor utenlands-studentene og studentene i Norge blir satt opp mot hverandre.»

I tillegg er jeg politisk engasjert og ønsker å være med å påvirke hvilken retning ANSA skal ta i årene fremover. Dette er særlig viktig i år hvor vi jobber med nytt politisk arbeidsprogram og ny handlingsplan. Jeg synes også det er ekstremt viktig å vise alle medisinstudenter hvor viktig ANSA er for dem som utenlandsstudenter. Det er flere organisasjoner for oss som ANSA samarbeider godt med, men ANSA er vår stemme i saker hvor utenlandsstudentene og studentene i Norge blir satt opp mot hverandre.

Hva er det beste med å sitte i hovedstyret?
Jeg er på grensen til ubesluttsom (på grensen? red.anm.) så dette var et vanskelig spørsmål, men oppfølgingen av land og utvalg er det som gir meg mest. Både deltagelse på arrangementer som avholdes og alle samtalene med tillitsvalgte og medlemmer om utfordringer de måtte ha er utrolig givende. Vi i hovedstyret detaljstyrer ingenting av det landene gjør, men vi blir en sparringspartner for landsstyremedlemmene og andre tillitsvalgte rundt om i verden når man møter på både små og store problemer fra tid til annen.

«Mitt inntrykk er at uansett hvor man har studert, så starter alle i LIS-1 på ganske likt nivå.»

Har du noen tips til de som ønsker å studere medisin i utlandet?
Sjekk ut de forskjellige byene hvor du kan tenke deg å studere. Er du interessert i en storby, eller ønsker du litt roligere og mer landlige omgivelser? Uansett hva som frister så har sannsynligvis ANSA et lokallag der eller det finnes norske studenter der allerede – ta kontakt og spør! Mitt viktigste tips er at man ikke skal være redd for å studere i Sentral-Europa, mange syns det høres skummelt ut og er redd for om kvaliteten er bra nok osv. Mitt inntrykk er at uansett hvor man har studert, så starter alle i LIS-1 på ganske likt nivå. Det er selvfølgelig forskjeller på hva folk kan og ikke kan, men det er som regel mer individuelt enn studiestedsbestemt.

Sist, men ikke minst – hvor bør folk være 19. desember for å sikre seg en god turnussøknad OG få julestemning?
ANSA Karrieredag 2017 selvfølgelig. Et gratis arrangement med CV- og søknadskurs spesifikt for oss medisinstudenter. I tillegg kommer Leger uten grenser og ANSA Medisin skal ha stand hvor du kan vinne et eksemplar av Turnuslegeboka i det som ryktet sier blir en svært enkel konkurranse. Vi i hovedstyret lover topp stemning på Internasjonalen etter arrangementet med Peik Pedros – garantert (jule)stemning!

Av Sigrid Buck

Har du lyst til å studere medisin i utlandet? Sjekk ut mer her. Lik ANSA Medisin på Facebook og les mer om oss. 

nm1.jpg

ANSA Medisin: Videreutdanning på Harvard Medical School, USA

Navn: Marie Thoresen
Alder: 38
Studie: Medical Education (videreutdanning i medisinsk utdanning) – Harvard Medical School i Boston, USA
Tidligere utdanning: Medisin – Royal College of Surgeons i Dublin, Irland
Turnustjeneste: Ålesund sjukehus og Haram kommune
Spesialisering og jobb: 
– LIS og konstituert overlege ved medisinsk avdeling ved Ålesund sjukehus
– LIS og overlege på lungeavdelingen, St. Olavs Hospital
– universitetslektor i lungemedisin og prosjektleder for innføring av OSKE (objektiv strukturert klinisk eksaminasjon) ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU
ANSA: Tidligere nestleder i ANSA Irland, 2001
Hjemby: Trondheim

«Det er et privilegium å få være med på å påvirke hvordan mange av fremtidens pasienter blir behandlet.»

Hva var motivasjonen din for å starte på en slik master, som ferdigutdannet og spesialisert overlege?
Jeg har alltid hatt en interesse for medisinsk utdanning og syns det har vært morsomt og givende å lære opp turnusleger og LIS i indremedisin. De siste årene har jeg arbeidet med klinisk undervisning og klinisk eksamen for medisinstudenter. Jeg syns det er veldig motiverende å arbeide med forbedring av medisinstudiet. Det er et privilegium å få være med på å påvirke hvordan mange av fremtidens pasienter blir behandlet.

Hvor langt er studiet?
Dette er et toårig, forskningsbasert masterprogram. Det første året bor og studerer jeg i Boston. Neste år er dedikert til forskning, og jeg kan forske på et prosjekt i Norge dersom jeg ønsker det.

«Vi har ingen med PhD i medisinsk utdanning i Norge …»

Hvorfor valgte du Harvard Medical School? Har Norge noe lignende?
Det finnes ikke noe strukturert videreutdanning i medisinsk utdanning i Norge, men det er mulig å ta mastergrad i medisinsk utdanning i Dundee, Leeds og flere andre steder i Europa. Jeg valgte Harvard Medical School fordi jeg tror på å ha nok tid til å gjøre et omfattende og selvstending forskningsarbeid. Harvard har et toårig program som er forskningsbasert og tilbyr det beste programet på dette området etter min mening.

Vi har ingen med PhD i medisinsk utdanning i Norge, men Susanne S. Smeby, lege og stipendiat ved NTNU, vil bli den første når hun disputerer om et par år.

Hvordan var prosessen for å komme inn på studiet? Fikk du hjelp fra noen organisasjoner eller foreninger?
Jeg måtte sende en søknad for jeg beskrev bakgrunnen min, motivasjonen min for studiet og mulige forskningsprosjekter i mastergraden. I tillegg måtte jeg ha anbefalingsbrev fra tre personer på NTNU. Deretter ble jeg kalt inn til intervju via Skype og fikk beskjed om at jeg kom inn noen dager senere. Jeg jobbet stort sett med søknaden på egenhånd med gode råd fra kolleger og venner.

Det er verdt å nevne at jeg fikk stipend fra Legeforeningen via Caroline Musæus Aarvolds fond som dekker noe av skolepengene det første studieåret. Ellers er det gode muligheter til å søke om stipend via for eksempel Fulbright, NORAM (Norge-Amerika Foreningen), Aker Scholarships og lignende.

Hvordan er egentlig den sagnsomsuste Harvard Medical School? Tips til hva man må gjøre om man besøker Boston?
Harvard Medical School ligger i Longwood Medical Area, sammen med mange store sykehus slik som Brigham and Women’s Hospital, Boston Childrens Hospital og flere andre. Mitt førsteinntrykk er at undervisningen er god, følger anerkjente prinsipper for god læring og det er lett å se at respekt for pasienter og et ønske om en god helsetjeneste for alle mennesker er ledestjerner i undervisningen.

Se baseballkamp med Boston Red Sox på Fenway Park, lese og arbeide på Boston Public Library og besøk til Harvard Square og Harvard Yard i Cambridge rett nord for sentrum – dette er den originale campusen og er verdt et besøk.

photo-1488750059241-ed3ad4563245

«Vi er 12 studenter fra hele verden og aldersspennet er 23-60 år!»

Hvordan er studentmiljøet?
Studentmiljøet på masterprogrammet i medisinsk utdanning er virkelig bra. Vi er 12 studenter fra hele verden og aldersspennet er 23-60 år! Medstudentene mine kommer fra Sør-Afrika, Canada, USA, Pakistan, Egypt, Bahrain, Indonesia og Taiwan.

Hvordan er det å være tilbake på «skolebenken»? Hva har du lært hittil?
Gøy! For meg er det viktig å alltid lære noe nytt og være interessert i noe. Å studere her syns jeg er som en travel ferie; det vil si masse arbeid, men allikevel noe helt annet enn vanlig.

Hittil har jeg lært mye om forskningsmetode i medisinsk utdanning og hvor viktig det er at medisinsk utdanning også er evidensbasert. Dessuten, det har virkelig vært en øyeåpner å lære mer om hvordan voksne lærer best.

Hvordan er forholdet mellom studenter og professorer?
På masterprogrammet er vi veldig knyttet til professorene og de andre som underviser oss. For meg virker det som om undervisningen på Harvard Medical School, både for medisinstudenter og sånne som meg, er gjennomtenkt og pedagogisk. Ikke noen gammeldagse metoder og fryktbasert undervisning å spore enda!

«Det å komme med pekefingeren og få pasientene til å skamme seg funker dårlig, etter min mening.»

Aktivitet som medisin er noe det er stort fokus på i legemiljøet i Norge for tiden – er dette noe det bør bli større fokus på på profesjonsstudiet?
De fleste føler seg bedre dersom de kan være i aktivitet og dersom de spiser sunt. Så fokus på dette er viktig, men kanskje medisinstudiet også kunne lært bort noe om hvordan man motiverer pasienter til å ta sunne valg for seg selv? Det å komme med pekefingeren og få pasientene til å skamme seg funker dårlig, etter min mening. Vi må jobbe med motivasjonen.

Tips til de som ønsker å studere videre etter profesjonsstudiet i utlandet?
Vær på utkikk etter studieprogrammer og/eller forskningsmuligheter som kan ta deg til utlandet. Bruk ressurser i ANSA til å hjelpe deg videre, og snakk med organisasjoner som tilbyr støtteordninger. Og, til slutt – bare gjør det!

Kontakt ANSA Informasjonssenter her.

De fleste av oss er jo fortsatt medisinstudenter på profesjonsstudiet, hva mener du er det viktigste å ha fokus på for å kunne fullføre profesjonsstudiet? Noen tips?
Mitt beste tips er å finne motivasjon i å hjelpe mennesker og tenke på akkurat dette hver eneste dag. Det kommer snart travle dager som ung lege, og det kan være godt å forankre seg i hvorfor det å være lege betyr noe for deg. Ta frem denne motivasjonen når det røyner på; det hjelper.

Et boktips for de som ønsker å lære mer om hvordan man lærer best som student er «Make it stick» av Brown, Roediger, McDaniel. Den var en vekker for meg om hvilke lærestrategier som virkelig fungerer, og er en leseverdig bok for alle studenter og de som jobber med læring.

Av Sigrid Buck

Har du lyst til å studere medisin i utlandet? Sjekk ut mer her. Lik ANSA Medisin på Facebook og les mer om oss. 

 

ANSA Medisin: Studier i Polen

Navn: Magnus Lund Røer
Alder: 25 år14311261_10157382877705702_8501377190329511592_o
Studie: Medisin (Medical University of Warsaw, Warszawa i Polen)
ANSA: Landsleder i ANSA Polen, tidligere styremedlem og web- og informasjonsansvarlig både i ANSA Warszawa og ANSA Polen
Hjemby: Oslo

Hvordan ble du tatt imot da du reiste ned?
Jeg reiste ned med min beste venninne i og med at dette var et fjernt land hele 1 time og 50 min med fly unna. Mitt første møte med mine medstudenter var vel da vi tok opptaksprøven, men grunnet alt for høy puls og en liten blackout husket jeg faktisk ingen av dem da vi møttes igjen til første skoledag. Heldigvis ble vi gode venner etter ikke altfor lang tid.

Var det vanskelig å finne seg et sted å bo?
Det var litt problematisk, særlig fordi alle boligannonsene var på polsk. Hvis man prøvde å ringe og startet samtalen med ”Hello, do you speak English?” så la de på med en gang. Etter litt leting i boligjungelen og med litt hjelp fra medstudenter fant vi heldigvis en eiendomsmegler som kunne engelsk og som i ettertid har blitt brukt av mange nordmenn i Warszawa.

«Jeg husker jeg stod mellom Krakow og Warszawa, som den byrotta jeg er tenkte jeg det ville passe meg fint.»

Hvordan satte du deg inn i hvordan du skulle søke?
Jeg husker jeg besøkte de gamle ANSA-sidene for å se etter land man kunne studere medisin på engelsk, så Polen på listen og tror jeg bestemte meg ganske raskt for at det var riktig land. Jeg hadde hørt at det var mange nordmenn som studerte der og tenkte at det måtte være et godt tegn. Jeg husker jeg stod mellom Krakow og Warszawa, som den byrotta jeg er tenkte jeg det ville passe meg fint. Så er det ikke feil at det er daglige flyreiser til Oslo i tillegg. Så endte jeg opp i Warszawa da.

Du kan lese mer om søknadsprosessen og medisinstudier i Polen HER.

Hvordan var opptaksprøven?
Jeg husker at jeg tenkte at jeg sikkert ikke trengte å øve så mye, siden jeg da gikk på molekylærbiologi og biologisk kjemi på UIO. I og med at fysikk, kjemi og biologi var fag vi hadde på universitetet, så tenkte jeg at jeg var godt dekket. Det gikk jo fint, jeg kom jo inn, men jeg hadde ikke trodd det når jeg dro derfra for å si det sånn.

«Jeg tror allikevel det er utrolig viktig å være flink å ta pauser og slappe av også. Hjernen kan ikke fokusere 17 timer hver dag, det er viktig med avbrekk i form av trening, en tv-serie, henge med venner, dra på fest eller lese en bok.»

Hva svarer du på det evige spørsmålet; hvor mye må man lese?
Så mye så du føler du trenger for at det sitter for akkurat deg. Det er individuelt for alle, noen tar ting kjempelett og kan lese gjennom pensum en gang og så sitter det. Andre derimot, må lese, ta notater og pugge for at ting skal sitte. Jeg tilhører den siste gruppen. Jeg tror allikevel det er utrolig viktig å være flink å ta pauser og slappe av også. Hjernen kan ikke fokusere 17 timer hver dag, det er viktig med avbrekk i form av trening, en tv-serie, henge med venner, dra på fest eller lese en bok. Så lenge man er flink til å planlegge, så går det helt fint å ha et sosialt liv og samtidig stå på eksamener.

Hvor mange nordmenn studerer i Warszawa? Har du flest norske eller internasjonale venner?
Vi er rundt 70 norske studenter på medisin, rundt 10 nordmenn som går på veterinærstudiet og så er det rundt 40-50 på utveksling eller som tar master innen økonomi, business, psykologi osv.

Personlig har jeg mest norske venner, men jeg går i en subgruppe hvor jeg er eneste nordmann, så i løpet av en skoledag snakker jeg bare engelsk og er med andre internasjonale venner.

3 tips til hva man MÅ se/gjøre om man besøker Warszawa?
Gamlebyen, de ulike kafeene/barene i Wola-district og Lazienki-parken.

«Jeg har lært utrolig mye om hvordan man akseptere ting og meninger, selv om man ikke nødvendigvis er enige i det.»

Har du opplevd noen form for kulturkræsj?
Absolutt. Polen er et land der hierarkiet står sterkt og det er noe jeg ikke er veldig vant med. Det fører til at jeg, fra polakker sitt ståsted, kanskje kan virke litt frekk. Det er fordi jeg er vant med å tørre og si ifra dersom jeg synes noe er urettferdig.

I tillegg går jeg i en klasse hvor 20 av 25 er fra Saudi-Arabia, så det gir en del kulturkræsj på godt og vondt. Jeg har lært utrolig mye om hvordan man akseptere ting og meninger, selv om man ikke nødvendigvis er enige i det. Det å skjønne at folk fra ulike kulturer vil være nettopp det – ulike, og at de vil ha forskjellige synspunkter på ting betyr ikke nødvendigvis at de har feil og jeg har rett. Det er faktisk bare sånn det er, og det er helt greit. Faktisk så er det helt fantastisk. Tenk så kjedelig verden hadde vært om alle hadde tenkt likt og vært helt like a?

Hvordan er forholdet mellom professorer og studenter?
Det kommer an på alderen til professoren. Dersom det er en eldre professor, så er det et veldig tydelig hierarki. Da må man være høflig, omtale professoren med tittel og etternavn osv. For oss som kommer fra Norge er dette veldig annerledes, da vi er vant til et ”kompis-forhold” med læreren. Heldigvis er ikke de unge lærerne og professorene på samme måte, der er forholdet mye mer som i Norge. Sistnevnte passer meg mye bedre.

«Å studere i utlandet er noe av det mest givende og morsomme jeg noen gang har gjort og jeg angrer ikke et sekund på det.»

Når er motivasjonen din størst?
Uten tvil når jeg har masse å gjøre. Dersom det er mye sosialt som skal skje, inkludert ANSA-arrangementer eller hvis jeg skal få besøk av venner eller familie fra Norge, DA er min motivasjon på topp. Da vet jeg nemlig at hvis jeg er flink til å lese skikkelig godt i noen dager før alt dette skal skje, så kan jeg slappe helt av og kose meg når det skjer.

Tips til de som ønsker å studere medisin i utlandet?
Gjør det! Ikke nøl. Ønsker du å studere medisin, men ikke har gode nok karakterer til å komme inn i Norge, søk til utlandet. Har du gode nok karakterer til å studere i Norge, men vil oppleve noe nytt, søk til utlandet du også. Å studere i utlandet er noe av det mest givende og morsomme jeg noen gang har gjort og jeg angrer ikke et sekund på det.

«Forskning viser at den menneskelige hjernen fungerer bedre når den har mye å gjøre. Engasjer deg!»

Hva er det viktigste å ha fokus på for å kunne fullføre studiet?
Å kunne slappe av. Skole er viktig, men det er virkelig ikke verdens undergang om man stryker på en eksamen eller to. Da får man det til på neste forsøk.

Husk å ta pauser, slapp av og gjør sosiale ting. Meld deg inn i en studentorganisasjon og få noe annet å tenke på i tillegg til skole. Forskning viser at den menneskelige hjernen fungerer bedre når den har mye å gjøre. Engasjer deg!

Av Sigrid Buck

Har du lyst til å studere medisin i utlandet? Sjekk ut mer her. Lik ANSA Medisin på Facebook og les mer om oss.