ANSA Medisin: JUL, medisinstudier og hovedstyret

nm1-e1513086420718.jpgNavn: Nils Martin Ek
Alder: 27 år
Studie: Medisin (Jessenius Faculty of Medicine i Martin, Slovakia)
ANSA: Nåværende utenlandsstudent i hovedstyret, tidligere styremedlem i ANSA Martin og landsleder i ANSA Slovakia
Hjemby: Fredrikstad

Du kan lese mer om hovedstyret her

La oss starte med det viktigste først, hva er din viktigste juletradisjon?
Da jeg var mindre var min viktigste juletradisjon det å se på tv på morgenen på julaften, etterfulgt av å dra i kirken for å enten spille med skolekorpset eller synge med koret. De siste årene har jeg jobbet mye i jula og synes egentlig det er veldig hyggelig å jobbe i helsevesenet i julestria. Pasientene er alltid litt mer fornøyde og setter ekstra pris på hjelpen, samtidig som at det gjerne er litt roligere og alle er i litt ekstra godt humør. Det blir allikevel ikke jul i heimen uten  «Polarekspressen» en av de siste ukene før jul, da kommer jeg alltid i kontakt med barndomsminnene igjen.

Hva er dine beste tips for å komme i julestemning på studiestedet, midt i all eksamensmas?
Jeg prøver alltid å lage litt ordentlig julestemning i stua. Derfor setter jeg på en spilleliste med julemusikk på Spotify, varmer meg en kopp te med litt julesmak og tenner lys som gjerne lukter av jul. Før jeg reiser hjem på juleferie tar jeg meg alltid en tur på det lokale julemarkedet og tar en tur innom flere av bodene for å teste ut årets «varene vino», den slovakiske utgaven av gløgg.

«Julepyntede gater, med lys og boder fylt med «mulled wine/glühwein/varene vino» eller hva den lokale varianten heter er himmelsk.»

Hvilken ANSA-by kunne du tenke deg å reise til i romjulen?
Det er ekstremt mange ANSA-byer jeg kunne tenke meg å besøke, men er det et sted i verden som kan jul og julemarkeder så er det Sentral-Europa. Julepyntede gater, med lys og boder fylt med «mulled wine/glühwein/varene vino» eller hva den lokale varianten heter er himmelsk. Jeg har i løpet av studiet besøkt de fleste storbyene rundt og i Slovakia, men mangler Budapest, så jeg tror turen måtte ha gått dit.

Hva er ditt beste juleminne fra studiet?
Det er fra andreåret mitt da jeg var på julequiz med studentpresten, ANSA Martin serverte pepperkaker og gløgg og alle hadde på seg julegensere. Det spesielle med denne kvelden var at jeg tok helt fri fra alt mas, selv om jeg og flere av oss som var der hadde anatomieksamen under 2 uker senere. Den kvelden la julestemninga seg over oss, roen senket seg og det var høyst nødvendig å få tankene over på noe helt annet.

Du kan lese om søknadsprosessen og medisinstudier i Ungarn her og i Slovakia her

«Ha det gøy ved siden av skolen, 6 år er lang tid og vi skal leve også!»

Hva svarer du på det evige spørsmålet; hvor mye må man lese?
Nå blir jeg veldig klisjé og lite konkret, men alle lærer best på forskjellig måte og det tyngste med førsteåret er at man må finne sin måte å lese best på. Det jeg har funnet ut er at man i de første årene leser ekstremt mye, fordi fagene er krevende med mye teori, men også fordi man er usikker på hvor nivået ligger og har lite selvtillit på studieteknikken sin. Etter hvert som årene går så ser man at det er minst like viktig å ta seg fri. De siste timene man presser inn blir stort sett veldig lite effektive og man husker ikke så mye av det til senere. Ha det gøy ved siden av skolen, 6 år er lang tid og vi skal leve også!

Hvorfor stilte du til hovedstyret?
Etter 4 år i ANSA ønsket jeg å bruke min erfaring som medisinstudent og som student i Sentral-Europa til å gjøre ANSA enda bedre. Studenter i Sentral-Europa har andre problemstillinger og ANSA har en litt annen rolle enn i andre land. Universitetene har som regel ikke et like godt tilbud til studentene utenom skolen og det kreves at studentene tar mer ansvar for egen læring – man må for eksempel legge opp eksamensperioden på egenhånd.

«… ANSA er vår stemme i saker hvor utenlands-studentene og studentene i Norge blir satt opp mot hverandre.»

I tillegg er jeg politisk engasjert og ønsker å være med å påvirke hvilken retning ANSA skal ta i årene fremover. Dette er særlig viktig i år hvor vi jobber med nytt politisk arbeidsprogram og ny handlingsplan. Jeg synes også det er ekstremt viktig å vise alle medisinstudenter hvor viktig ANSA er for dem som utenlandsstudenter. Det er flere organisasjoner for oss som ANSA samarbeider godt med, men ANSA er vår stemme i saker hvor utenlandsstudentene og studentene i Norge blir satt opp mot hverandre.

Hva er det beste med å sitte i hovedstyret?
Jeg er på grensen til ubesluttsom (på grensen? red.anm.) så dette var et vanskelig spørsmål, men oppfølgingen av land og utvalg er det som gir meg mest. Både deltagelse på arrangementer som avholdes og alle samtalene med tillitsvalgte og medlemmer om utfordringer de måtte ha er utrolig givende. Vi i hovedstyret detaljstyrer ingenting av det landene gjør, men vi blir en sparringspartner for landsstyremedlemmene og andre tillitsvalgte rundt om i verden når man møter på både små og store problemer fra tid til annen.

«Mitt inntrykk er at uansett hvor man har studert, så starter alle i LIS-1 på ganske likt nivå.»

Har du noen tips til de som ønsker å studere medisin i utlandet?
Sjekk ut de forskjellige byene hvor du kan tenke deg å studere. Er du interessert i en storby, eller ønsker du litt roligere og mer landlige omgivelser? Uansett hva som frister så har sannsynligvis ANSA et lokallag der eller det finnes norske studenter der allerede – ta kontakt og spør! Mitt viktigste tips er at man ikke skal være redd for å studere i Sentral-Europa, mange syns det høres skummelt ut og er redd for om kvaliteten er bra nok osv. Mitt inntrykk er at uansett hvor man har studert, så starter alle i LIS-1 på ganske likt nivå. Det er selvfølgelig forskjeller på hva folk kan og ikke kan, men det er som regel mer individuelt enn studiestedsbestemt.

Sist, men ikke minst – hvor bør folk være 19. desember for å sikre seg en god turnussøknad OG få julestemning?
ANSA Karrieredag 2017 selvfølgelig. Et gratis arrangement med CV- og søknadskurs spesifikt for oss medisinstudenter. I tillegg kommer Leger uten grenser og ANSA Medisin skal ha stand hvor du kan vinne et eksemplar av Turnuslegeboka i det som ryktet sier blir en svært enkel konkurranse. Vi i hovedstyret lover topp stemning på Internasjonalen etter arrangementet med Peik Pedros – garantert (jule)stemning!

Av Sigrid Buck

Har du lyst til å studere medisin i utlandet? Sjekk ut mer her. Lik ANSA Medisin på Facebook og les mer om oss. 

nm1.jpg

ANSA Medisin: Videreutdanning på Harvard Medical School, USA

Navn: Marie Thoresen
Alder: 38
Studie: Medical Education (videreutdanning i medisinsk utdanning) – Harvard Medical School i Boston, USA
Tidligere utdanning: Medisin – Royal College of Surgeons i Dublin, Irland
Turnustjeneste: Ålesund sjukehus og Haram kommune
Spesialisering og jobb: 
– LIS og konstituert overlege ved medisinsk avdeling ved Ålesund sjukehus
– LIS og overlege på lungeavdelingen, St. Olavs Hospital
– universitetslektor i lungemedisin og prosjektleder for innføring av OSKE (objektiv strukturert klinisk eksaminasjon) ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU
ANSA: Tidligere nestleder i ANSA Irland, 2001
Hjemby: Trondheim

«Det er et privilegium å få være med på å påvirke hvordan mange av fremtidens pasienter blir behandlet.»

Hva var motivasjonen din for å starte på en slik master, som ferdigutdannet og spesialisert overlege?
Jeg har alltid hatt en interesse for medisinsk utdanning og syns det har vært morsomt og givende å lære opp turnusleger og LIS i indremedisin. De siste årene har jeg arbeidet med klinisk undervisning og klinisk eksamen for medisinstudenter. Jeg syns det er veldig motiverende å arbeide med forbedring av medisinstudiet. Det er et privilegium å få være med på å påvirke hvordan mange av fremtidens pasienter blir behandlet.

Hvor langt er studiet?
Dette er et toårig, forskningsbasert masterprogram. Det første året bor og studerer jeg i Boston. Neste år er dedikert til forskning, og jeg kan forske på et prosjekt i Norge dersom jeg ønsker det.

«Vi har ingen med PhD i medisinsk utdanning i Norge …»

Hvorfor valgte du Harvard Medical School? Har Norge noe lignende?
Det finnes ikke noe strukturert videreutdanning i medisinsk utdanning i Norge, men det er mulig å ta mastergrad i medisinsk utdanning i Dundee, Leeds og flere andre steder i Europa. Jeg valgte Harvard Medical School fordi jeg tror på å ha nok tid til å gjøre et omfattende og selvstending forskningsarbeid. Harvard har et toårig program som er forskningsbasert og tilbyr det beste programet på dette området etter min mening.

Vi har ingen med PhD i medisinsk utdanning i Norge, men Susanne S. Smeby, lege og stipendiat ved NTNU, vil bli den første når hun disputerer om et par år.

Hvordan var prosessen for å komme inn på studiet? Fikk du hjelp fra noen organisasjoner eller foreninger?
Jeg måtte sende en søknad for jeg beskrev bakgrunnen min, motivasjonen min for studiet og mulige forskningsprosjekter i mastergraden. I tillegg måtte jeg ha anbefalingsbrev fra tre personer på NTNU. Deretter ble jeg kalt inn til intervju via Skype og fikk beskjed om at jeg kom inn noen dager senere. Jeg jobbet stort sett med søknaden på egenhånd med gode råd fra kolleger og venner.

Det er verdt å nevne at jeg fikk stipend fra Legeforeningen via Caroline Musæus Aarvolds fond som dekker noe av skolepengene det første studieåret. Ellers er det gode muligheter til å søke om stipend via for eksempel Fulbright, NORAM (Norge-Amerika Foreningen), Aker Scholarships og lignende.

Hvordan er egentlig den sagnsomsuste Harvard Medical School? Tips til hva man må gjøre om man besøker Boston?
Harvard Medical School ligger i Longwood Medical Area, sammen med mange store sykehus slik som Brigham and Women’s Hospital, Boston Childrens Hospital og flere andre. Mitt førsteinntrykk er at undervisningen er god, følger anerkjente prinsipper for god læring og det er lett å se at respekt for pasienter og et ønske om en god helsetjeneste for alle mennesker er ledestjerner i undervisningen.

Se baseballkamp med Boston Red Sox på Fenway Park, lese og arbeide på Boston Public Library og besøk til Harvard Square og Harvard Yard i Cambridge rett nord for sentrum – dette er den originale campusen og er verdt et besøk.

photo-1488750059241-ed3ad4563245

«Vi er 12 studenter fra hele verden og aldersspennet er 23-60 år!»

Hvordan er studentmiljøet?
Studentmiljøet på masterprogrammet i medisinsk utdanning er virkelig bra. Vi er 12 studenter fra hele verden og aldersspennet er 23-60 år! Medstudentene mine kommer fra Sør-Afrika, Canada, USA, Pakistan, Egypt, Bahrain, Indonesia og Taiwan.

Hvordan er det å være tilbake på «skolebenken»? Hva har du lært hittil?
Gøy! For meg er det viktig å alltid lære noe nytt og være interessert i noe. Å studere her syns jeg er som en travel ferie; det vil si masse arbeid, men allikevel noe helt annet enn vanlig.

Hittil har jeg lært mye om forskningsmetode i medisinsk utdanning og hvor viktig det er at medisinsk utdanning også er evidensbasert. Dessuten, det har virkelig vært en øyeåpner å lære mer om hvordan voksne lærer best.

Hvordan er forholdet mellom studenter og professorer?
På masterprogrammet er vi veldig knyttet til professorene og de andre som underviser oss. For meg virker det som om undervisningen på Harvard Medical School, både for medisinstudenter og sånne som meg, er gjennomtenkt og pedagogisk. Ikke noen gammeldagse metoder og fryktbasert undervisning å spore enda!

«Det å komme med pekefingeren og få pasientene til å skamme seg funker dårlig, etter min mening.»

Aktivitet som medisin er noe det er stort fokus på i legemiljøet i Norge for tiden – er dette noe det bør bli større fokus på på profesjonsstudiet?
De fleste føler seg bedre dersom de kan være i aktivitet og dersom de spiser sunt. Så fokus på dette er viktig, men kanskje medisinstudiet også kunne lært bort noe om hvordan man motiverer pasienter til å ta sunne valg for seg selv? Det å komme med pekefingeren og få pasientene til å skamme seg funker dårlig, etter min mening. Vi må jobbe med motivasjonen.

Tips til de som ønsker å studere videre etter profesjonsstudiet i utlandet?
Vær på utkikk etter studieprogrammer og/eller forskningsmuligheter som kan ta deg til utlandet. Bruk ressurser i ANSA til å hjelpe deg videre, og snakk med organisasjoner som tilbyr støtteordninger. Og, til slutt – bare gjør det!

Kontakt ANSA Informasjonssenter her.

De fleste av oss er jo fortsatt medisinstudenter på profesjonsstudiet, hva mener du er det viktigste å ha fokus på for å kunne fullføre profesjonsstudiet? Noen tips?
Mitt beste tips er å finne motivasjon i å hjelpe mennesker og tenke på akkurat dette hver eneste dag. Det kommer snart travle dager som ung lege, og det kan være godt å forankre seg i hvorfor det å være lege betyr noe for deg. Ta frem denne motivasjonen når det røyner på; det hjelper.

Et boktips for de som ønsker å lære mer om hvordan man lærer best som student er «Make it stick» av Brown, Roediger, McDaniel. Den var en vekker for meg om hvilke lærestrategier som virkelig fungerer, og er en leseverdig bok for alle studenter og de som jobber med læring.

Av Sigrid Buck

Har du lyst til å studere medisin i utlandet? Sjekk ut mer her. Lik ANSA Medisin på Facebook og les mer om oss. 

 

ANSA Medisin: Studier i Polen

Navn: Magnus Lund Røer
Alder: 25 år14311261_10157382877705702_8501377190329511592_o
Studie: Medisin (Medical University of Warsaw, Warszawa i Polen)
ANSA: Landsleder i ANSA Polen, tidligere styremedlem og web- og informasjonsansvarlig både i ANSA Warszawa og ANSA Polen
Hjemby: Oslo

Hvordan ble du tatt imot da du reiste ned?
Jeg reiste ned med min beste venninne i og med at dette var et fjernt land hele 1 time og 50 min med fly unna. Mitt første møte med mine medstudenter var vel da vi tok opptaksprøven, men grunnet alt for høy puls og en liten blackout husket jeg faktisk ingen av dem da vi møttes igjen til første skoledag. Heldigvis ble vi gode venner etter ikke altfor lang tid.

Var det vanskelig å finne seg et sted å bo?
Det var litt problematisk, særlig fordi alle boligannonsene var på polsk. Hvis man prøvde å ringe og startet samtalen med ”Hello, do you speak English?” så la de på med en gang. Etter litt leting i boligjungelen og med litt hjelp fra medstudenter fant vi heldigvis en eiendomsmegler som kunne engelsk og som i ettertid har blitt brukt av mange nordmenn i Warszawa.

«Jeg husker jeg stod mellom Krakow og Warszawa, som den byrotta jeg er tenkte jeg det ville passe meg fint.»

Hvordan satte du deg inn i hvordan du skulle søke?
Jeg husker jeg besøkte de gamle ANSA-sidene for å se etter land man kunne studere medisin på engelsk, så Polen på listen og tror jeg bestemte meg ganske raskt for at det var riktig land. Jeg hadde hørt at det var mange nordmenn som studerte der og tenkte at det måtte være et godt tegn. Jeg husker jeg stod mellom Krakow og Warszawa, som den byrotta jeg er tenkte jeg det ville passe meg fint. Så er det ikke feil at det er daglige flyreiser til Oslo i tillegg. Så endte jeg opp i Warszawa da.

Du kan lese mer om søknadsprosessen og medisinstudier i Polen HER.

Hvordan var opptaksprøven?
Jeg husker at jeg tenkte at jeg sikkert ikke trengte å øve så mye, siden jeg da gikk på molekylærbiologi og biologisk kjemi på UIO. I og med at fysikk, kjemi og biologi var fag vi hadde på universitetet, så tenkte jeg at jeg var godt dekket. Det gikk jo fint, jeg kom jo inn, men jeg hadde ikke trodd det når jeg dro derfra for å si det sånn.

«Jeg tror allikevel det er utrolig viktig å være flink å ta pauser og slappe av også. Hjernen kan ikke fokusere 17 timer hver dag, det er viktig med avbrekk i form av trening, en tv-serie, henge med venner, dra på fest eller lese en bok.»

Hva svarer du på det evige spørsmålet; hvor mye må man lese?
Så mye så du føler du trenger for at det sitter for akkurat deg. Det er individuelt for alle, noen tar ting kjempelett og kan lese gjennom pensum en gang og så sitter det. Andre derimot, må lese, ta notater og pugge for at ting skal sitte. Jeg tilhører den siste gruppen. Jeg tror allikevel det er utrolig viktig å være flink å ta pauser og slappe av også. Hjernen kan ikke fokusere 17 timer hver dag, det er viktig med avbrekk i form av trening, en tv-serie, henge med venner, dra på fest eller lese en bok. Så lenge man er flink til å planlegge, så går det helt fint å ha et sosialt liv og samtidig stå på eksamener.

Hvor mange nordmenn studerer i Warszawa? Har du flest norske eller internasjonale venner?
Vi er rundt 70 norske studenter på medisin, rundt 10 nordmenn som går på veterinærstudiet og så er det rundt 40-50 på utveksling eller som tar master innen økonomi, business, psykologi osv.

Personlig har jeg mest norske venner, men jeg går i en subgruppe hvor jeg er eneste nordmann, så i løpet av en skoledag snakker jeg bare engelsk og er med andre internasjonale venner.

3 tips til hva man MÅ se/gjøre om man besøker Warszawa?
Gamlebyen, de ulike kafeene/barene i Wola-district og Lazienki-parken.

«Jeg har lært utrolig mye om hvordan man akseptere ting og meninger, selv om man ikke nødvendigvis er enige i det.»

Har du opplevd noen form for kulturkræsj?
Absolutt. Polen er et land der hierarkiet står sterkt og det er noe jeg ikke er veldig vant med. Det fører til at jeg, fra polakker sitt ståsted, kanskje kan virke litt frekk. Det er fordi jeg er vant med å tørre og si ifra dersom jeg synes noe er urettferdig.

I tillegg går jeg i en klasse hvor 20 av 25 er fra Saudi-Arabia, så det gir en del kulturkræsj på godt og vondt. Jeg har lært utrolig mye om hvordan man akseptere ting og meninger, selv om man ikke nødvendigvis er enige i det. Det å skjønne at folk fra ulike kulturer vil være nettopp det – ulike, og at de vil ha forskjellige synspunkter på ting betyr ikke nødvendigvis at de har feil og jeg har rett. Det er faktisk bare sånn det er, og det er helt greit. Faktisk så er det helt fantastisk. Tenk så kjedelig verden hadde vært om alle hadde tenkt likt og vært helt like a?

Hvordan er forholdet mellom professorer og studenter?
Det kommer an på alderen til professoren. Dersom det er en eldre professor, så er det et veldig tydelig hierarki. Da må man være høflig, omtale professoren med tittel og etternavn osv. For oss som kommer fra Norge er dette veldig annerledes, da vi er vant til et ”kompis-forhold” med læreren. Heldigvis er ikke de unge lærerne og professorene på samme måte, der er forholdet mye mer som i Norge. Sistnevnte passer meg mye bedre.

«Å studere i utlandet er noe av det mest givende og morsomme jeg noen gang har gjort og jeg angrer ikke et sekund på det.»

Når er motivasjonen din størst?
Uten tvil når jeg har masse å gjøre. Dersom det er mye sosialt som skal skje, inkludert ANSA-arrangementer eller hvis jeg skal få besøk av venner eller familie fra Norge, DA er min motivasjon på topp. Da vet jeg nemlig at hvis jeg er flink til å lese skikkelig godt i noen dager før alt dette skal skje, så kan jeg slappe helt av og kose meg når det skjer.

Tips til de som ønsker å studere medisin i utlandet?
Gjør det! Ikke nøl. Ønsker du å studere medisin, men ikke har gode nok karakterer til å komme inn i Norge, søk til utlandet. Har du gode nok karakterer til å studere i Norge, men vil oppleve noe nytt, søk til utlandet du også. Å studere i utlandet er noe av det mest givende og morsomme jeg noen gang har gjort og jeg angrer ikke et sekund på det.

«Forskning viser at den menneskelige hjernen fungerer bedre når den har mye å gjøre. Engasjer deg!»

Hva er det viktigste å ha fokus på for å kunne fullføre studiet?
Å kunne slappe av. Skole er viktig, men det er virkelig ikke verdens undergang om man stryker på en eksamen eller to. Da får man det til på neste forsøk.

Husk å ta pauser, slapp av og gjør sosiale ting. Meld deg inn i en studentorganisasjon og få noe annet å tenke på i tillegg til skole. Forskning viser at den menneskelige hjernen fungerer bedre når den har mye å gjøre. Engasjer deg!

Av Sigrid Buck

Har du lyst til å studere medisin i utlandet? Sjekk ut mer her. Lik ANSA Medisin på Facebook og les mer om oss. 

ANSA Medisin: Studier i Slovakia

Navn: Emte Marie Skjeret Tynes
Alder: 26
Studie: Medisin (Jessenius Faculty of Medicine i Martin, Slovakia)
ANSA: Tidligere leder og nestleder i ANSA Martin
Hjemby: Sykkylven

«Det var tydelig fra starten at det ikkje var så mange som pratet engelsk av dei slovakiske innbyggerane …»

Hvordan var ditt første møte med Slovakia?
Mitt første møte med Slovakia og studentmiljøet i Martin ble ein veldig positiv opplevelse. Vi ble hentet av medstudenter på flyplassen, og fikk god informasjon om kva som skulle skje vidare i veka. ANSA arrangerte ei fadderveke, der vi fekk hjelp til å skaffe slovakisk simkort samt og forklare og vise oss byen vi skulle bo i 6 år. Det var tydelig fra starten at det ikkje var så mange som pratet engelsk av dei slovakiske innbyggerane, og det var derfor vanskelig å gjere seg forstått den første tida, men dei aller fleste var imøtekommande og hjelpsomme.

Synes du det var vanskelig å sette deg inn i hvordan du skulle søke? Hvordan var opptaksprøven?
Da eg søkte meg til Universitetet i Martin var eg så heldig å kjenne nokon som studerte ved universitetet allerede. Eg fikk da nyttige tips og informasjon fra henne om søknadsprosessen. Det var også informasjon ute på hjemmesida til ein privat videregående skole. Eg husker ikkje nøyaktig korleis søknadsprosessen fungerte, men husker ikkje at eg hadde noken nevneverdige problemer med det eller synes den var spesielt tungvint. Opptaksprøva var vanskeligere enn eg trudde den skulle være. Eg personlig synes kjemidelen var lettere enn biologidelen.

Du kan lese mer om søknadsprosessen og medisinstudier i Slovakia HER

«Eg budde første veka i Slovakia på studenthostell sammen med medstudenter under innføringsveka i kjemi og slovakisk.»

Var det vanskelig å finne et sted å bo?
Eg budde første veka i Slovakia på studenthostell sammen med medstudenter under innføringsveka i kjemi og slovakisk. Det å finne leilighet var veldig greit, og det var litt forskjellig å velge i.  Det var mulig å flytte sammen med medstudenter eller velge å leie leilighet aleine. Ein fikk også gode tips frå eldre studenter. Det er tydelig i Martin nå, at mange Slovakere ønsker å leie ut til internasjonale studenter, og det er mange leiligheter ute til leie. Utfordringa er å holde prisane på eit fornuftig nivå i forhold til slovakisk standard.

Hvordan var det å skulle studere på engelsk?
Det å skulle studere på engelsk var først ei stor utfordring, med det gikk seg til veldig raskt. Det finns mange gode lærebøker på engelsk som ikkje har et for vanskelig språk og er forståelige sjølv om ein ikkje har engelsk som morsmål.

Her har ANSA Medisin laget en forslag til bokliste for 1.-4. klasse. 

«…  ein må finne ein god studieteknikk som fungerer for seg sjølv.»

Hva svarer du på det evige spørsmålet; hvor mye må en lese?
Det finns ingen fasit på nøyaktig kor mykje ein må lese. Det er veldig individuelt, og ein må finne ein god studieteknikk som fungerer for seg sjølv. Det å lese jevnt, og prøve å ha ein viss oversikt i faga er klart viktig.

Hvilke fag har gitt deg mest når du ser tilbake på studieårene og på hvilket punkt har motivasjonen vært størst?
Det må være ein kombinasjon av pathophysiology, pharmacology og internal medicine.
Motivasjonen har nok vært nokså jevnt gjennom alle seks åra, men det er klart det er meir givende med dei kliniske faga ein begynner med i tredje klasse og utover.

Hvor mange nordmenn studerer i Martin? Har du flest norske eller internasjonale venner?
Er usikker på nøyaktig kor mange nordmenn det er her, men eg tipper det ligger på rundt 400. Eg har flest venner som er nordmenn. I mitt trinn er vi ca 70 nordmenn og 15 studenter fra andre land som studerer sammen på den internasjonale linja.

«… derfor tiltaler ein professorer med tittel og etternavn. «

Hvordan er forholdet mellom studenter og professorer?
Det er generelt eit godt forhold mellom lærere og elever på studiet. Respekt og formaliteter er viktigere enn i Norge, derfor tiltaler ein professorer med tittel og etternavn.

Hvorfor valgte du Slovakia/Martin?
Eg valgte Martin på grunn av dei gode skussmåla eg hadde fått frå medstudenter. I tillegg var det å ha nærheit til fjell og skimuligheter viktige faktorer for meg.

3 tips til hva man MÅ se/gjøre om man besøker Slovakia?
Ein bør ta seg ein tur og oppleve naturen og dei flotte fjellområde, reise en tur på eit av dei mange spa-anlegga Slovakia har og sist, men ikkje minst, nyte den fantastiske våren og sommeren som er i landet.

«Det er også viktig å huske og leve i løpet av dei 6 åra ein er her nede, og ikkje kun lese.»

Har du noen tips til de som ønsker å studere medisin i utlandet?
Det er ein stor overgang til å begynne med, det å flytte til et annet land og begynne å studere. Det er eit nytt språk å forholde seg til, og ein skal finne seg til rette i ein ny by.  Det å ha gode venner og medstudenter rundt seg letter kvardagen i studietida. Det er også viktig å huske og leve i løpet av dei 6 åra ein er her nede, og ikkje kun lese.

Av Silje Annette Løseth Rivrud

Har du lyst til å studere medisin i utlandet? Sjekk ut mer her.
Lik 
ANSA Medisin på Facebook og les mer om oss.

ANSA Medisin: Studier i Irland

Navn: Axel Emil Nissen-Lie
Alder: 23
Studie: Medisin (Royal College of Surgeons i Dublin, Irland)
ANSA: Landsleder i ANSA Irland (2 år), Hovedstyret (1 år)
Hjemby: Nesøya, Akershus

«Om du ønsker å holde deg i toppsjiktet, må man forvente å bruke så å si hele dagen, 5-7 dager i uken.»

Hva svarer du på det evige spørsmålet; hvor mye må en lese?
Folk spør hele tiden om det er vanskelig og jeg må bare spørre – vil du at det skal være lett? For det høres ikke ut som hverken et bra eller et interessant medisinstudium. Jeg pleier å si at det egentlig ikke er vanskelig, men veldig mye jobb. Om du ønsker å holde deg i toppsjiktet, må man forvente å bruke så å si hele dagen, 5-7 dager i uken. Dermed blir man positivt overrasket om en klarer seg med mindre.

Hvordan er forholdet mellom studenter og professorer?
I Irland er nok forholdet mer formelt enn det er i Norge, men det er alltid vennlig og profesjonelt. RCSI gir deg en professor/lege/kirurg som personlig veileder. Min erfaring er at en kan ta opp så å si alt med veilederen sin, og at forholdet er både fortrolig og hyggelig. De fleste er praktiserende leger og kirurger som brenner for faget sitt, så de liker å undervise.

«Jeg ble faktisk invitert med hjem på familiemiddager allerede første uken.»

Hvordan ble du tatt imot av andre medstudenter og lokalbefolkning?
Irene er kjent for å være utrolig vennlige, de elsker nordmenn og jeg ble faktisk invitert med hjem på familiemiddager allerede første uken. Ca. ¾ av klassen på RCSI er internasjonale studenter, hvor mange ikke har noen relasjoner i Irland fra før av. Det er derfor veldig lett å bli kjent med folk. I Irland studerer det i underkant av 100 nordmenn, de fleste i Dublin og jeg har en veldig god gjeng med norske venner. Allikevel har jeg absolutt fleste internasjonale venner – en god miks av irer, amerikanere, kanadiere og arabere.

Har du opplevd noen form for kulturkræsj?
Irene sier konsekvent ”Hi, how are you?” når de ser noen, og som uerfaren nordmann svarte jeg jo selvfølgelig alltid på hvordan jeg hadde det. Jeg forstod ikke hvorfor de alltid så rart på meg og ikke visste hvordan de skulle reagere, de tenker jo ikke engang over at de faktisk spør.

Hvorfor valgte du Dublin og hvordan var søknadsprosessen?
Jeg hadde veldig lyst til å studere på engelsk, men var litt usikker på om jeg ville flytte fra Norge så lenge. Klassisk redd nordmann.

Da jeg jobbet et år som portør på Bærum Sykehus etter VGS snakket legene alltid om Dublin og særlig RCSI når nevnte å studere medisin i utlandet. Jeg fikk vite at man med kjemi, fysikk og matte kan hoppe over første året ”pre-med” og gå ett 5-årig løp, og da bestemte jeg meg. Jeg kom heldigvis inn og da var valget egentlig ganske enkelt.

«… heldigvis gjorde nettsidene til ANSA en helt fantastisk forskjell.»

Da jeg søkte hadde søknadsprosessen nettopp endret seg en del for nordmenn og det var vanskelig å sette seg inn i, men heldigvis gjorde nettsidene til ANSA en helt fantastisk forskjell. I tillegg er universitetene gode på å svare på henvendelser om opptaket, noe som hjelper veldig.

Søknaden er 2/3 basert på karakterer fra VGS og 1/3 basert på opptakstesten HPAT. Opptakstesten er basert på logisk problemløsning under tidspress, IQ og personlighet. Det er en veldig kul test som tester ferdigheter nyttige for en lege, men som vitnemålet ikke nødvendigvis reflekterer. Den luker ut mange som har 6 i alle fag, uten mellom-menneskelige ferdigheter, og lar søkere med litt lavere resultater fra VGS ha en mulighet.

Du setter opp hvilke universiteter og fag du prioriterer slik du ville gjort i Norge og det er ingen individuelle søknader til universitetene. I tillegg ønsker de TOEFL/IELTS-test for engelske språkferdigheter, eventuelt fordypning i engelsk i VG3.

Du kan lese mer om søknadsprosessen og medisinstudier i Irland HER.

Hvordan var det å skulle studere på engelsk?
Faglig gikk det overraskende lett, de snakker såpass tydelig og ordentlig at forelesninger og seminarer går veldig bra. Det å uttrykke personligheten sin i sosiale settinger med kun engelskspråklige kan være litt overveldende i starten, men etter en måned eller to gikk det helt fint. Generelt synes folk det er så kult at du er norsk at dette går veldig greit.

«… motivasjonen er minst like bra nå som den var.»

Hvilket fag har gitt deg mest når du ser tilbake på studieårene?
Definitivt 5. semester som er en type introduksjon til ren klinisk praksis. Man blir plassert på sykehus over hele Irland i generell kirurgi og medisin. Vi var i veldig små studentgrupper på masse leger og pasienter. Det kreves veldig lite av deg det semesteret og du har tilgang på absolutt alt på sykehuset. Endelig kan du utfolde deg faglig og praktisere alt du har lært.

En god andreplass må være anatomi i 1.-3. semester. Man får alle forelesninger i moduler som tar for seg systemer i kroppen, for eksempel sirkulasjonssystemet, respirasjonssystemet osv. Vi var i grupper på 5-7 studenter som hadde hver sin kropp/”pasient” hvor vi kunne trene disseksjon, kirurgi og lære anatomi. I tillegg fikk hver gruppe en kirurg 2 ganger i uken som lærte bort anatomi på en praktisk og realistisk måte.

På hvilket punkt har motivasjonen vært størst?
Det har helt ærlig vært så utrolig kult og spennende hele tiden, så jeg vil våge å påstå at motivasjonen er minst like bra nå som den var.

«Medisin handler om eksponering og puslespillet som er menneskelig helse.»

Hva er det viktigste å ha fokus på for å kunne fullføre studiet?
Jeg tror en genuin interesse for faget er det aller viktigste. At det ikke er noe problem for deg å sitte og lese time ut og time inn, eller bli på akuttmottaket til klokken 21 når du egentlig kunne dratt hjem klokken 16 – det er det viktigste. Medisin handler om eksponering og puslespillet som er menneskelig helse, jo mer erfaring du har jo bedre blir du.

Til sist, tips til hva man MÅ se/gjøre om man besøker Irland?
Guinness Storehouse! Det er Guinness sitt svar på Willy Wonkas sjokoladefabrikk bare med øl. Turen ender i Guinness-tårnet med bar som overser hele byen i 360 grader. Et annet tips er pub-hopping i Temple Bar, Dublins ikoniske barområde midt i byen. Her er det masse hyggelige puber, irsk musikk og god stemning. Til sist må roadtrip nevnes. Har du tid, kjør rundt i landet. ”The Green island” er nettopp det, med masse fin natur.

Av Sigrid Buck

Har du lyst til å studere medisin i utlandet? Sjekk ut mer her.
Lik ANSA Medisin på Facebook og les mer om oss.