ANSA Medisin: Studier i Danmark, Karen W. Fjæreide

Navn: Karen Winthergård Fjæreide

Alder: 22 år

Universitet: 3.år (bachelor) ved Aalborg Universitet, Aalborg

Hjemby: Bærum

Verv i ANSA: Tidligere redaktør i ANSA Danmark

Hvordan var ditt første møte med Danmark?

Jeg ble tatt godt imot av medstudenter, på tross av at språkbarrieren var en utfordring for en del av danskene, som overhodet ikke skjønner norsk. Heldigvis er de tålmodige, og det å prøve å forstå hverandre blir fort litt som en ”team building exercise”.

Synes du det var vanskelig å sette deg inn i hvordan du skulle søke? Hvordan var opptaksprøven?

Nei, det ligner veldig på Samordna opptak i Norge, hvor det er en felles opptaksside for alle universitetene. Jeg tok ingen opptaksprøve, men skulle sende inn et motivasjonsbrev på ca. 1 side.

Var det vanskelig å finne et sted å bo?

Aalborg er en relativt liten by i forhold til, for eksempel, København, så det er nok lettere her enn i storbyene. Men det har blitt vanskeligere de siste årene, da Aalborg vokser og flere og flere studenter velger å studere her. AKU (studieboliger) har ”tak over hodet”-garanti, og ellers er det mange Facebook-grupper hvor man kan finne leiligheter og kollektiv. Hvis man leier privat finnes det både alternativer for de som ønsker å bo alene, og de som vil bo sammen med noen. Studieboligene er typisk for enkeltpersoner, eller par.

Hvordan var det å skulle studere på dansk?

Jeg var litt nervøs i starten, fordi forelesningene på de første semestrene foregår hovedsaklig på dansk. Jeg oppdaget fort at når man hører og leser dansk 24/7 så tar det ikke lang tid før man lærer det. Selv begynte jeg å snakke dansk på slutten av 1. semester.

Hva svarer du på det evige spørsmålet; Hvor mye må en lese? 

Det varierer veldig: i stedet for å fokusere på antall sider/timer du skal lese, finn ut hvordan du lærer best: er det ved å lese, dra på forelesing, gjøre case oppgaver (det er det mye av i Aalborg, og personlig synes jeg det er en utrolig god måte å lære på) osv. Noen moduler krever mer lesing og terping enn andre, men take-home message er helt klart ”work smart, not hard”. Gjør det som funker for deg!

Hvordan holder du oppe motivasjonen?

Minner meg selv på hvorfor jeg begynte på studiet og hva motivasjonen min var/er. Gir meg selv lov til å ta pauser fra lesingen når jeg trenger det (og faktisk holde pause når jeg holder pause). Hvis jeg føler jeg har for mange ting som skal gjøres og føler meg litt ”lammet”, starter jeg ofte med den minste oppgaven bare for å komme i gang.

Hvilke fag har gitt deg mest så langt i studieløpet ditt? Hvilke fag har vært tyngst?

Fordelen med å studere ved AAU er at semesteret er oppdelt i moduler etter organsystemer, som for eksempel ”Hjertet, lunger, nyrer, urinveier I og II” og ”Fordøyelsessystemet I og II” hvor man lærer alt om de relevante organer (anatomi, histologi, fysiologi osv) i stedet for at man har anatomi, fysiologi osv. som separate fag. Det gir (hvertfall for meg) en mye bedre forståelse og tydelig sammenheng, og ikke minst er det lettere å huske ting man har forstått, og som gir mening. De første tre semestrene har man for det meste normalanatomi/fysiologi i hver modul, og når man så kommer til 4-6. semester er det mer patologi. På den måten får man frisket opp og repetert hvert organ/system og det gir en veldig god læring. Generelt synes jeg fysiologi er veldig spennende, fordi det er logisk og gir mening, og i forlengelse patologi, fordi det ofte er en klar årsak-konsekvens sammenheng som igjen er logisk. På AAU har vi også Kliniske Øvelser og Klinikophold gjennom hele Bacheloren, hvor vi i øvelsene trener kliniske ferdigheter, pasientkommunikasjon osv.  med medstudenter, som vi utvikler videre på Klinikophold på sykehuset med faktiske pasienter.

Hvordan er forholdet mellom studenter og professorer?

Det er et avslappet forhold mellom foreleserne og studentene; det er lav terskel for å stille spørsmål etter forelesning, skrive mail osv. Det er veldig lite ”autoritær” stemning .

Hvorfor valgte du Aalborg?

AAU har en veldig annerledes undervisningsmetode enn de andre universitetene i Danmark. PBL (problem based learning) består av case undervisning, klinikk fra 1. semester, studiesal og ikke minst samarbeid og gruppearbeid. Det er fokus på læringsdeling, det er ikke noe enmanns-race eller ”konkurransemiljø” som sådan, selv om det både er høyt ambisjonsnivå og kunnskapsnivå – det er et utrolig godt læringsmiljø hvor man deler ressurser og hjelper hverandre gjennom studiet.

Har du flest norske eller internasjonale venner, er det mange nordmenn på studiet ditt?

Jeg har flest danske venner, da kvoten for norske medisinstudenter på AAU er 2 (!) per år. Ettersom studiet går på dansk er det ingen internasjonale studenter på studiet (utover 2 nordmenn og 2 svensker per kull), selv om det er mange internasjonale studenter på de andre studiene på AAU.

3 tips til hva man MÅ se/gjøre om man besøker Aalborg?

Aalborg er kjent for Jomfru Ane Gade, som er Nordens lengste bargate. Det er gratis inngang på de fleste utestedene, så det er mye flyt og noe for enhver smak.

 Havneområdet langs Limfjorden er også veldig fint, med en hyggelig park/grøntområde hvor folk flokker til om sommeren med pledd, grillmat og musikk.

Hvert år i mai arrangeres Aalborg Karneval, hvor man kler seg ut og går i parade gjennom Aalborg, før man ender opp i Kildeparken – en flott park som blir forvandlet til festivalområde. Utenfor karnevalshelgen er Karolinelund i seg selv en veldig fin park, med ”syngende trær” som er plantet av artister som har holdt konsert i Aalborg. Trærne er utstyrt med en høyttaler som spiller sanger fra hver artist.

Hva gjør du på fritiden?

Det av fritiden min som ikke går med til lesing består av trening, jobb på en barneklinikk, besøk på museer eller andre kulturelle ting (konserter, utstillinger osv)., middag med venner, og når det ellers er tid deltar jeg på forskjellige pop-up events (fx workshops).

Har du opplevd noen form for kulturkræsj?

Umiddelbart tenker man kanskje ikke at Danmark og Norge har så store kulturforskjeller seg imellom, men etter å ha bodd her i tre år har det kommet frem flere ting som er ganske annerledes. For eksempel er danskene mye mer direkte enn nordmenn er, og ofte ærligere. Ting vi kanskje ikke ville sagt i Norge (i frykt for å være uhøflige eller virke frekke) sier de over en lav sko her. De er heller ikke så redde for ikke å være ”politisk korrekte”, og mange er mer hardhudet enn nordmenn er (generelt sett). Ellers drar dansker (hvertfall Aalborgensere) ut på byen ca midnatt og utestedene stenger ved 6-7-tiden om morgenen.

Har du noen tips til de som ønsker å studere medisin i utlandet? 

Lær språket! Når du skal studere og bo i et land i 6 år, er det like greit å begynne med en gang. Det er en naturlig del av integreringen, og gjør det mye lettere å lære mer om kulturen i landet du bor i, og man blir lettere en del av lokalbefolkningen og føler seg fortere hjemme. Å kunne skrive et ekstra språk på CVen er utelukkende en bonus, og hvis man først har valgt å dra fra Norge for å studere i ”Utlandet” kan man like gjerne dra nytte av alle de mulighetene man får til å tilegne seg nye skills og kunnskaper.

«Lær språket!»

Ellers kan det være greit å sette seg inn i valuta situasjonen, og huske at de pengene du    har i Norge og evt får fra Lånekassen, ikke nødvendigvis har samme verdi i studielandet ditt, og dette må man ta med når man lager budsjett. For eksempel koster melk i Danmark under halvparten av hva den gjør i Norge, men den danske kronen står sterkere enn den norske, og ergo blir forskjellen ikke så stor likevel. Dette er enda viktigere hvis du studerer i et land hvor man i tillegg betaler skolepenger, da kan små valutasvingninger utgjøre store forskjeller i budsjettet. Medisinstudiet er et av de dyreste studiene med tanke på antall bøker, utstyr osv man trenger, så se etter grupper på Facebook hvor eldre studenter selger gamle bøker for en ofte mye billigere penge. Mange bøker finnes også som PDF på nettet, hvis man liker å lese digitalt.

Jeg valgte å studere i en by jeg overhodet ikke kjente til på forhånd, og det var skremmende da jeg først startet, men nå er jeg utelukkende glad for at jeg ikke valgte å studere i for eksempel København, som Nordmenn flest i Danmark gjør. Ta sjansen og utfordre deg selv ved å velge et studiested utenom det normale, hvis du føler at utdanningsmulighetene der passer deg bedre enn tilbudet i de typiske/større studiebyene, som situasjonen jo var for meg.

Det er absolutt en god idé å sjekke opp forhold rundt autorisasjon og turnusordningen i  studielandet vs Norge på forhånd (forutsatt at man vil tilbake til Norge etter endt utdanning). Kan du ta turnus i Norge, eller skal den gjennomføres i studielandet? Er det problemer knyttet til å få autorisasjon i Norge når man er ferdig .

I Danmark er det mange studentorganisasjoner innenfor de forskjellige medisinske og kirurgiske spesialer. Hvis man har en idé om hvor man vil ende opp er studentorganisasjonene en kjempegod mulighet til å tilegne seg særskilte kliniske ferdigheter (mange organisasjoner holder kurs for medlemmer), og generelt er det en god mulighet hvis man er ny i byen og vil utvide sitt sosiale nettverk!

Visste du at du kan få støtte for opptil to semestre med språkstudier, om du ønsker å studere i et ikke-engelskspråklig land utenfor Skandinavia? Sjekk det ut her.

Hva er viktig for å kunne fullføre studiet?

Gi deg selv lov til å legge vekk bøkene når du har behov! Ha pause når du har pause, og gi deg selv lov til å ta pauser og delta på sosiale ting, hvis ikke blir det tungt å komme gjennom 6 år på studiet. Det er viktig å finne en balanse mellom skole og sosialt liv, og å ha et støtteapparat som backer deg opp og hjelper deg med lesing, men hvor det også er rom for sosiale sammenkomster og et pusterom fra lesingen.

Når du føler at du ikke kan noe som helst og henger langt etter alle andre osv (tro meg, det føler vi alle på), husk at du sammenligner deg med folk som også var i toppen av klassen sin på videregående, og som typisk er/fremstår som utrolig dyktige og smarte. De fleste medisinstudenter har vært vant til å være ”best i klassen”, og det kan være et sjokk å begynne på medisinstudiene og føle at man ikke lenger er best, eller smartest. Det er vi mange som føler på, så fokuser på deg selv og din egen lesing, ikke på hvor mange sider de andre i klassen sier de har lest i helgen mens du selv nøt en fridag eller to. Finn den studiemetoden som passer best for deg (lese bøker, se videoer, ha en kollokviegruppe (eller to), kliniske cases osv), ikke vær redd for å prøve nye metoder, og ikke fokuser for mye på hva andre gjør eller ikke gjør – alle lærer forskjellig og i forskjellig tempo.

Sist men ikke minst: det er ikke verdens undergang å stryke på en eksamen, det er tvert i mot mye god lærdom i det, både faglig (fordi du må gjennom pensum enda en gang) og i form av ”livskunnskap”. Lykke til med studiene, håper vi ses på AAU!

Vil du vite mer om medisinstudier i Danmark? Her kan du lese mer om akkurat det!

 

Av Solveig Hansine Torgersen

ANSA Medisin

ANSA Medisin: Studier i Lodz, Polen. Judyta Ulanowska

IMG_5025

Navn: Judyta Ulanowska

Alder: 20 år

Universitet: 2. året ved Medical University of Lodz, 6MD

Hjemby: Kragerø

ANSA-verv: Styremedlem i ANSA Lodz

Hvordan var ditt første møte med Polen?

Jeg kan ikke huske å ha blitt tatt imot på noen spesiell måte. Fadderuka her i Lodz er ikke en vanlig ting, og MUL organiserte bare noen få aktiviteter. Jeg kom så å si rett før starten av undervisningen så jeg rakk bare å bli med på bowling. Der ble jeg kjent med en del mennesker, men flesteparten møter man etterhvert på forelesninger.

Synes du det var vanskelig å sette deg inn i hvordan du skulle søke?

Ja, det synes jeg. Lodz er ikke så kjent blant norske studenter (ennå), så det var ingen jeg kunne stille spørsmål. Jeg visste ingenting om studentmiljøet eller universitet i det hele tatt.

Hvordan var selve søknadsprosessen, og hvorfor akkurat Lodz?

Jeg ble født i Polen og jeg har en del familie her, så jeg kjente byen litt. Å kunne polsk har hjulpet meg masse under søkeprosessen, den engelske siden til MUL var ikke så bra den gangen som den er nå. Derfor fant jeg det meste av informasjon fra den polske nettsiden. Jeg tok også noen telefonsamtaler med Deans Office om selve opptaksprosessen.

Jeg hadde søkt tre forskjellige universiteter i polen (Lodz, Bialystok og Wroclaw) fordi jeg var så redd for at jeg ikke ville komme inn på noen av dem. Det ble (til min store overraskelse) helt motsatt, men etter mange samtaler med foreldrene mine valgte jeg å takke ja til Lodz.

Måtte du ta opptaksprøve?

Ja, det måtte jeg. Jeg fant noen gamle sett med spørsmål på universitet sine nettsider. Jeg hadde cirka en uke på å forberede meg, dessuten har jeg akkurat blitt ferdig med siste eksamener på VGS så kunnskapen satt fortsatt godt i hodet.

Opptaksprøven var i form av muntlig «intervju» på Skype. Da jeg ble oppringt av universitetet hadde jeg en del tekniske problemer i starten, og de (som stilte spørsmål) ville utsette opptaksprøven uten å la meg fikse problemet først, så jeg ble veldig stresset av dette. (Stor tips til dere som skal ha Skype intervju/opptaksprøve— sjekk at alt fungerer som det skal på forhånd!).

En annen ting jeg synes var litt skremmende var at jeg ikke kunne se hvem jeg snakket til. Alt dette gjorde at konsentrasjonen min ikke var helt på topp ,og jeg var mer opptatt av å roe meg ned enn å besvare spørsmål.

Så det var litt min egen skyld at opptaksprøven var en veldig stressende og ubehagelig opplevelse. Jeg vil ikke skremme noen av dere som har tenkt å søke, for det kommer til å gå bra! Om dere bare har generell kunnskap om menneskekroppen, basics i kjemi og biologi så har dere ingenting å grue dere til.

IMG_3877

Lodz

Var det vanskelig å finne et sted å bo?

Jeg var ganske heldig, og fikk leie et rom i kollektivet av en venn av meg som skulle bytte studier. Jeg bodde sammen med to jenter, og selv om jeg flyttet et annet sted senere, så er de fortsatt blant mine nærmeste venner.

Personlig synes jeg ikke at er vanskelig å finne leilighet eller rom i Lodz, og jeg har ikke hørt om noen av mine utenlandske venner som har hatt problemer med det.

De fleste jeg kjenner bor med en eller to andre, det er få som bestemmer seg for å bo alene, litt pga at det er få hybler til leie, de fleste leilighetene har minst to soverom. Lodz er et relativt billig by å bo i, leien er mindre enn i Warszawa, Krakow og Wroclaw.

Hvordan var det å skulle studere på engelsk?

Jeg opplevde ingen problemer i kommunikasjon med studenter eller professorer, men fagspråket er en helt annen ting. Man må rett og slett sette seg ned, og lese og pugge en del begreper som man møter senere i mesteparten av fagene. Men det er en vanesak.

Å være med i en stor internasjonal gruppe gir deg gode muligheter til å forberede engelskkunnskaper og etterhvert blir det veldig naturlig å snakke engelsk.

Hva svarer du på det evige spørsmålet; Hvor mye må en lese? 

Så mye man føler for, alle lærer best på forskjellige måter. Noen trenger å lese stoffet en gang så sitter det, mens andre må lage fargerike notater og lese fem bøker. Jeg er litt på begge sider, avhengig av faget.

Hvordan holder du oppe motivasjonen?

Det er noe jeg strever med veldig ofte. For meg hjelper det med å ta pauser når jeg må lese samme setning ti ganger. Da slapper jeg av ute på verandaen. Om jeg har lengre tid så tar jeg en tur ut på byen, spesielt til de små butikkene i sidegatene. I mange av dem føler man seg som i en annen verden. Så det hjelper absolutt å skifte omgivelsene. Dra på tur, gjøre ting som man liker, og huske på å bruke tiden fornuftig.

Hvilke fag har gitt deg mest så langt i studieløpet ditt? Hvilke fag har vært tyngst?

Det mest lærerike faget så langt har nok vært anatomi, kan ikke forestille meg å studere medisin uten å bestå dette faget først. Det har også vært den tyngste for meg, så langt.

Hvordan er forholdet mellom studenter og professorer?

Her i Polen gjelder det fortsatt en gammeldags holdning til professorer og generelt personer som er eldre og gjerne bedre utdannet. Eldre professorer er veldig nøye på hvordan man snakker til dem (gjerne med etternavn og grad, Sir/ Mister er ikke nok). Noen ganger kan du oppføre deg høflig og få kjeft likevel. Det venner man seg til etterhvert, selv om det er meget ubehagelig å bli sett ned på, på den måten. I slike tilfeller prøver jeg bare å tenke at mest sannsynlig så  kommer jeg nok aldri til å møte disse menneskene igjen uansett, så et par timer er det mulig å holde ut.

Er det mange nordmenn ved universitetet? Har du flest internasjonale, eller norske venner?

Jeg er ganske sikker på at vi er rundt 40 stykker. Jeg ble kjent med de norske studentene først i høsten 2017, altså da jeg startet mitt andre år og hadde endelig noen fag sammen med folk fra 4 MD, der (dessverre) de fleste norske er. Sammen har vi klart å få til ANSA-lokallaget vårt!

På året mitt er det ingen fra Norge og derfor så har jeg flest internasjonale venner.

Hvordan opplevde du kulturen da du kom til Polen?

Jeg er jo veldig vant til den polske kulturen så det var ingenting nytt for meg, men jeg opplever dette stedet helt annerledes når jeg er i et internasjonalt miljø, det føles ikke som man er i Polen, men i mange land samtidig.

3 tips til hva man MÅ se/gjøre om man besøker Polen?

Piotrkowska (eller p-street, som vi pleier å kalle det) er byens mest kjent gate med butikker, restauranter og klubber.

Manufaktura er kanskje det kuleste kjøpesenteret i Lodz, den befinner seg i området til en gammel tekstilfabrikk, med mange industrielle bygninger.

Et sted jeg liker spesielt godt er Pasaz Rozy, en bakgård midt i Piotrkowska hvor alle bygninger er dekorert med biter av knuste speil. Perfekt sted for å ta bilder.

IMG_2332

Pasaz Rozy

Hva gjør du på fritiden? 

Jeg kunne ønske å si at jeg driver med noe skikkelig kult. Jeg er med i ANSA Lodz, men ellers går mye av tiden til å lese det jeg ikke rakk å lese i løpet av uka og gjerne forberede meg til neste uke. Jeg vet, høres veldig spennende ut. Om jeg føler at jeg har ekstra god tid en helg så tar jeg veldig gjerne og lader opp batterier for neste uke, med andre ord, sover. MEN det er ikke bare kjedelig! Avogtil når man klarer å samle en gjeng så går vi sammen ut på byen, på kino osv.

Har du noen tips til de som ønsker å studere medisin i utlandet? 

Bare gjør det! Du kommer ikke til å angre. Den livserfaringen man får fra studier i utlandet er utrolig nyttig med tanke på fremtidig karriere og ikke minst privatlivet.

Hva er viktig for å kunne fullføre studiet? 

Å gjøre sitt beste, men ikke til enhver pris, og huske på at man er sin egen sjef.

For mer info om studier i Polen, kan du lese mer her!

Av Solveig Hansine Torgersen

ANSA Medisin

ANSA Medisin: Studier i Poznan, Polen. Martin Aase Bahr

Navn: Martin Aase Bahr

Alder: 26 år

Universitet: 4.året ved Poznan University of Medical Sciences, Poznan, Polen

Hjemby: Oslo

Verv i ANSA: 

  • To år som økonomiansvarlig
  • Et år som nestleder, ferdig i vervet 1. juli

Hvordan var ditt første møte med Polen?

Med en gang vi kom til Poznan på høsten, startet vi med et forkurs, slik at alle kom seg opp til samme nivå i fysikk, kjemi, biologi og polsk. Her traff man alle de nye studentene, og ble etterhvert godt kjent med hverandre. ANSA Poznan hadde også en velkomstkveld, der flere av de eldre studentene var, og man kunne stille spørsmål om ting man lurte på. ANSA sendte også en “survival guide” før man reiste ned, der det meste av ting man kunne ha spørsmål om ble besvart, sånn som hvordan finne leilighet, hvor man kan kjøpe sykkel og hilket mobilselskap som var greiest. Det var alt i alt en veldig grei start på studiet. Etter forkurset så kom alle de andre årene ned til Poznan, og da var det velkomsthelg med pubcrawl, faddervors og utkledningsfest. Der traff man alle studieår, noe som også ga de eldre en mulighet til å sette et ansikt på de nye førsteklassingene, som igjen gjorde det lettere å komme i kontakt senere.

Blant polakker så er det jo en liten språkbarriere, men stort sett så går det fint. Jeg spiller på skolens volleyballag med 15 polakker, så jeg får en viss kontakt og har blitt godt tatt vare på der. Ellers så er man ikke så mye i kontakt med lokalbefolkningen, annet enn i butikken og på sykehuset. Jeg har aldri hatt noen problemer med polakker, annet enn språkbarrieren, for det er ikke til å legge skjul på at polsk er ganske vanskelig.

Synes du det var vanskelig å sette deg inn i hvordan du skulle søke? Hvordan var opptaksprøven?

Da jeg satte meg ned for å kartlegge de forskjellige mulighetene til medisinstudiet i utlandet, så var ANSAs sider uvurderlige. Etter å ha snevret inn de forskjellige stedene, startet søkingen. Til PUMS kan man søke gjennom Agder Vitenskapsakademi, og da tar de seg av alt papirarbeid, og setter opp intervju og opptaksprøve. Opptaksprøven var i Oslo i midten av mai, og var en kombinasjon av en teoriprøve i fysikk, biologi og kjemi, en personlighetsprøve og et intervju. Intervjuet var kanskje det viktigste, da du fikk sjansen til å forklare tenkemåten din til tre lærere fra skolen, deriblant dean for basic sciences. Dette ligner ganske mye på en muntlig eksamen i Norge. Her stilte de også mange spørsmål rundt motivasjonen min, og det virket som de ville ha godt motiverte studenter til studiet. Etter intervjuet var det en liten pause med venting, før jeg kom inn til lærerne igjen, og de fortalte meg at jeg kom inn. Da hev jeg meg på et billig fly samme helg til Poznan for å ta en kikk på byen. Etter den helgen hadde jeg bestemt meg at hit skulle jeg.

Var det vanskelig å finne et sted å bo?

Det gikk veldig fint å finne seg et sted å bo, survivalguiden fra ANSA hadde beskrevet både nettsider og eiendomsmeglere man kunne gå gjennom. I det siste har de også startet med Facebook-grupper der eiendommer legges ut til leie, stadig vekk. Noen bodde på «dorms» de første månedene, samtidig som de lette etter leilighet. Om jeg skulle gjort det en gang til så hadde jeg kanskje gjort det jeg også. Det hjelper å være litt kjent i byen, før man finner ut hvor man skal bo. De fleste har en romkamerat eller flere, men det er også mange som bor alene, særlig når de nærmer seg slutten av studiet.

Hvordan var det å skulle studere på engelsk?

Å studere på engelsk har gått veldig fint. Etter et par måneder så var det helt naturlig. Mange av de beste bøkene finnes jo bare på engelsk, og i studiemiljøet med mange amerikanere og canadiere så går det stort sett på engelsk hele tiden.

Hva svarer du på det evige spørsmålet; Hvor mye må en lese? 

Det varierer veldig fra student til student, så lenge man skaper lesevaner som passer for seg selv, så trenger man ikke henge seg opp i hvor mye andre leser. Det første året leser man veldig mye, både fordi man er stresset for å ikke klare seg, og fordi man ennå ikke har funnet seg en studieteknikk som fungerer. Så snart man best vet hvordan man lærer, så trenger man ikke sitte hele dagen med bøkene. For min del fungerer videoer fra forskjellige ressurser veldig bra som en første gjennomgang, før jeg dykker ned i detaljene gjennom bøker, og til slutt hamrer inn informasjonen ved å gjøre oppgaver. Men folk lærer forskjellig, så man må nesten finne ut av det selv.

Hvordan holder du oppe motivasjonen?

Jeg trives veldig godt i studiemiljøet her nede, og er heldig som har gode klassekamerater og gode venner i trinnene rundt meg. Vi prøver å ikke være for alvorlige hele tiden, og backer hverandre opp når folk føler det går tungt. Stort sett klarer jeg å motivere meg godt til å lese, men av og til må jeg bare ta en pause og gjøre noe annet, f.eks. dra på trening, kino, ut på middag eller bare henge i parken. Om man kun fokuserer på skole er det lett å brenne seg ut. For min del har det hjulpet godt å prate med de eldre studentene om mine problemer/utfordringer, da mange av de har vært gjennom det samme. Det kjennes mer oppnåelig når man ser at de som ligger foran i løypa klarer seg godt, og også klarer seg fint i arbeidslivet senere. Jeg tenker jo også på det yrket jeg etterhvert skal ut i, og kjenner at det ikke er noe annet jeg kunne jobbet så hardt for.

Hvilke fag har gitt deg mest så langt i studieløpet ditt? Hvilke fag har vært tyngst?

Kardiologi har nok vært det faget jeg har syntes vært mest interessant foreløpig, men også neonatalogi har vært veldig kult, og virker veldig givende. Skolens traumelærere er også veldig dyktige, og timene på simulatorsenteret er en veldig god avveksling fra de mer teoritunge dagene. De tyngste fagene har nok vært patologi og farmakologi. Patologi fordi det er utrolig mye man skal lære seg, og farmakologi fordi lærerne og læringsmetodene var så gammeldags og detaljfokusert.

Hvordan er forholdet mellom studenter og professorer?

De første årene er forholdet relativt kjølig, med hint av diktatur. Det første året er nok verst, med de mest rigide og strenge lærerne. De første tre årene blir det stadig bedre, og nå i fjerde så behandler lærerne oss med respekt, og er generelt veldig kunnskapsrike, og vil gjerne dele den kunnskapen de har. Vi får nå tilbud om å komme utenom skoletid på hospitering, og det virker som de liker å undervise oss (stort sett).

Hvorfor valgte du Poznan? 

Jeg var veldig fornøyd med søknadsprosessen, og etter å ha reist ned til byen for en helg etter at jeg kom inn, var jeg ikke i tvil om at dette var stedet jeg ville være. Jeg var så heldig at jeg fikk en omvisning på et av skolebyggene (ikke tilfeldig at det var det fineste), og møtte noen studenter som bare oppfordret meg til å starte. Byen er akkurat passe stor, og med 180,000 studenter er det er stort folkeliv med noe som skjer hver dag. Jeg sykler overalt, til alle skolebygg og ingenting er lengre unna enn en halvtime. En tredjedel av byen er grøntområder med parker overalt, og det er mange muligheter for god mat og drikke i alle nabolag.

Hva har vært din beste opplevelse i Poznan?

Det beste må nok være de forskjellige mat og drikke-festivalene som skjer hele tiden. Store åpne markeder med all mat og drikke man kan tenke seg, med uteservering og musikk. Polakker er veldig glade i å bruke parkene sine, og det er et yrende folkeliv så snart temperaturen stiger litt, og da er det veldig fint å bare slenge seg ned i en park med noen av de andre studentene her.

Har du flest norske eller internasjonale venner?

På PUMS er vi nå rundt 120 nordmenn, fordelt på medisin og odontologi, i tillegg til et par fysioterapeuter. Jeg vil si det er 50/50, alle er med på det meste, og utlendingene hiver seg alltid med på de “norske” eventene, så det er veldig trivelig.

3 tips til hva man MÅ se/gjøre om man besøker Poznan?

Stary Rynek er en selvfølge, med uteservering rundt hele det gamle torget, der man kan sitte i mange timer og bare se på folkelivet i sola.

Jezioro strzeszyńskie er et vann 20 min unna der de fleste norske bor, med sandvolleyballbaner, badestrand og restauranter der det er herlig å tilbringe en ettermiddag.

Ellers vil jeg bare anbefale å spasere rundt i byen uten noe spesielt mål, da finner man de beste kafeene, de morsomste pubene og kuleste restaurantene. Særlig i Jezyce og i områdene rundt Stary Rynek.

Hva gjør du på fritiden? 

På fritiden spiller jeg volleyball på skolelaget, henger i solen i en park, ser på fotball med kompiser eller spiser på en av de mange gode restaurantene i byen. Det blir også en del timer i sofaen på dagene man ikke orker så veldig mye.

Har du opplevd noen form for kulturkræsj?

Polakker er jo ikke spesielt fan av å stå i kø, så det er litt irriterende av og til. Politiet er også veldig opptatt av å ikke gå over lyskryss på rødt, og det er nå veldig rart å komme hjem til at alle løper over så snart ingen biler kommer. Poznan ligger veldig nærme Tyskland, så folkene her er kanskje ikke så forskjellig som i andre steder i Polen.

Har du noen tips til de som ønsker å studere medisin i utlandet? Hva er viktig for å kunne fullføre studiet? 

Gjør det! Det er annerledes enn i Norge, men du kommer tilbake med et nytt perspektiv, og får veldig tette bånd med de du gjør det sammen med. Sett deg godt inn i prosessen, og vær sosial i starten, det får du mye igjen for. Hør på hva de eldre studentene har å si, men dann deg dine egne meninger.

Du må ha et liv utenom studiet, det nytter ikke å lese i 6 år, og man er student kun en gang. Avveksling er viktig, og 6 år er lenge. Å ha noen man kan snakke med når det blir tungt er viktig, om det er en nær venn, noen i familien eller noen eldre studiekamerater er ikke så farlig, men man må være klar over at det til tider er store belastninger, som man må ta hånd om før det blir for mye.

«Gjør det! Det er annerledes enn i Norge, men du kommer tilbake med et nytt perspektiv, og får veldig tette bånd med de du gjør det sammen med.»

Frister Poznan kan du sjekke ut studiemulighetene her!

Av Solveig Hansine Torgersen 

ANSA Medisin

ANSA Medisin: Studier i Tyskland, Martine Sagen Nilssen

IMG_5521Navn: Martine Sagen Nilssen

Alder: 22 år

Universitet: 7. semester ved Charité Univarsitätsmedizin Berlin, Tyskland

Hjemby: Ski

ANSA-verv: Har vært aktiv i ANSA siden jeg startet. Nå er jeg lokallagsleder for ANSA Tyskland Øst

Hvordan var ditt første møte med Tyskland?

Selv om det ikke er vanlig med «fadderuker» i Tyskland, så hadde vi masse arrangementer hvor det var mulig å bli kjent. Hele første året hadde vi også undervisning i små grupper hvor det var mulighet for å stifte varig vennskap. Mange kommer utenbys fra for å studere i Berlin, så man er på ingen måte den eneste som er ny i byen. Berlin selv er også en åpen og pulserende by hvor det vanskelig skal gjøres å ikke finne likesinnede. Utvalget av foreninger, idrettslag og fritidsaktiviteter er stort!

Synes du det var vanskelig å sette deg inn i hvordan du skulle søke? Hvordan var opptaksprøven?

Alt av informasjon var på tysk, så det var litt utfordrende i starten. Men tyskere er systematiske, og hele inntaksprosessen var derfor strukturert, oversiktlig og ikke overveldende byråkratisk. I tillegg har de for medisin noe som ligner samordna opptak i Norge. Jeg måtte sende inn en elektronisk søknad og ettersende rett kopi av vitnemål.

Hvert universitet i Tyskland har forskjellige opptakskrav. I Berlin har vi en opptaksprøve som heter Ham-Nat. Den består av multiple-choice-spørsmål til realfag på vgs-nivå. Summen av prøva og snittet fra vgs bestemmer om man kommer inn. Prøva er ganske grei når man kommer rett fra skolen og har hatt alle realfagene. Tysken er også forståelig, og det positive er at man bare må sette kryss, ikke skrive egne tekster. Når det er sagt er det mange om beinet og konkurransen er derfor stor, det er nødvendig å ha et godt karaktergrunnlag.

Var det vanskelig å finne et sted å bo?

Det er helt individuelt hvordan man bor. Mange studenter bor i kollektiv da dette er billigere og lettere å finne. Det er ikke altfor mange studentboliger så man må som regel legge inn litt innsats for å finne seg noe. Å bo alene er fullt mulig men krever litt innsats. Da boligleieprisene er lavere enn i Norge er det som regel fint mulig å finansiere et liten leilighet/hybel alene.

Hvordan var det å skulle studere på tysk?

Man må være på et C1 nivå for å kunne studere i Tyskland. Derfor forstår man det meste når man starter, men har man ikke bodd i Tyskland før, tar det litt tid å komme inn i dagliglivets tysk. Det er hovedsakelig bare tyskere på studiet, og all undervisning/pasientkontakt foregår på tysk. Kort sagt, kan du ikke så godt tysk før du drar kan du det iløpet av studiet!

«Kort sagt, kan du ikke så godt tysk før du drar kan du det iløpet av studiet!»

Hva svarer du på det evige spørsmålet; Hvor mye må en lese? Hvordan holder du oppe motivasjonen?

Det er veldig vanskelig å svare på! Det er også noe som varierer veldig fra semester til semester, og noe som er veldig individuelt. Men hvis man liker det man gjør så legger man gjerne inn et par ekstra timer. Vi har kanskje 3-4 timer undervisning hver dag, resten leses hjemme eller på biblioteket. Noen dager leser man ingenting, andre dager reiser man seg ikke fra pulten. Men for de aller fleste er det fint mulig å kombinere studiet med et verv, en liten jobb eller en idrett på fritiden.

Motivasjonen går i bølger, som alt annet i livet. Jeg pleier på tunge dager å si til meg selv at det ikke er vits i å gruble, men bare fortsette å lese. Selvfølgelig er ikke det alltid like lett. Da er det viktig å ha venner man kan treffe, og aktiviteter for å få tankene litt på andre ting. Man skal jo ha et liv utenom studiet og. Men er man disiplinert og synes faget er spennende så er det som regel ikke noe problem. Jeg pleier ofte å fokusere på de positive tingene ved å studere, jeg kan «jobbe» hjemmefra, bestemme tidsskjema selv, osv.

Hvilke fag har gitt deg mest så langt i studieløpet ditt? Hvilke fag har vært tyngst?

Da vårt studium er veldig moderne har vi ikke lenger undervisning etter fag, men moduler. Dvs. at vi lærer mye det samme, men sammensetningen og fokuset er annerledes. En måned kan vi f. eks. lære om lungene, med alle fag som kan knyttes opp mot det, fra histologi til sykdomslære. Det jeg synes har vært mest spennende er det praktiske, undersøkelseskursene på sykehuset med pasientkontakt eller anatomi på liksalen. Rettsmedisin, radiologi og psykologi er alle spennende felt jeg kunne tenke meg å jobbe i senere.

Hvordan er forholdet mellom studenter og professorer?

Det er et forhold preget av respekt. Man er underordnet professorene og legene, og man skal te seg deretter. I Tyskland kommer dette til uttrykk i det man tiltaler alle med «De» og Herr/Frau. Noen yngre leger ønsker at man sier «Du», og da blir stemningen ofte litt mer avslappet. Dette er uvant når man er norsk og vant til å snakke til lærere på samme nivå, men helt normalt i utlandet.

Hvorfor valgte du Berlin?

Jeg ville til Tyskland for å studere på tysk, og jeg ville til en storby. Jeg kjente ikke så mange tyske byer fra før, men hadde vært i München og Berlin. Etter å ha studert i Berlin i 3 år så er jeg veldig glad det var her jeg kom inn. I tillegg har Charité et godt omdømme internasjonalt.

Er det andre nordmenn ved universitetet? Har du flest norske, eller internasjonale venner?

Ifølge Lånekassen var vi to nordmenn på min skole, men jeg har aldri møtt noen. Så du kan si jeg er så og si eneste nordmann på hele skolen, alle trinn. Med mindre det har kommet noen nye. Ellers er det alltid en del nordmenn på Erasmus, men de møter jeg sjelden. Jeg har tyske venner fra studiet og utenfor, og jeg har norske venner gjennom ANSA. Gjennom ANSA får man ofte også et internasjonalt nettverk og møter mange nye mennesker, ikke bare nordmenn.

 3 tips til hva man MÅ se/gjøre om man besøker Berlin?

Bare 3 ting??

  1. Spise currywurst, flammkuchen og döner
  2. Kjøre en runde med rutebussen nummer 100 for å få en billig sightseeing gjennom byen, hoppe av underveis for å oppleve monumentene, museene, spisestedene, kirkene og parkene
  3. Dra til Mauerpark på en solfylt søndag og oppleve typisk berlinatmosfære, med matboder, loppemarked, friluftskaraoke og grilling

Hva gjør du på fritiden? 

Jeg er glad i en full kalender med mye som skjer, og når jeg ikke leser så treffer jeg venner, driver med idrett eller organisasjonsarbeid/verv. Jeg er styremedlem i den norske roklubben i Berlin, ved siden av å være lokallagsleder i ANSA. Ellers har jeg begynt på kunstløpkurs for nybegynnere og det er veldig gøy!

Har du opplevd noen form for kulturkræsj?

Tyskere er veldig like nordmenn på mange områder, men selvfølgelig finnes det også forskjeller. Det jeg kommer på som er negativt er at alt er veldig byråkratisk og litt gammeldags i forhold til Norge. Da tenker jeg spesielt på opprettelse av bank, mobilabonnement og andre tjenester vi i Norge tar for gitt foregår elektronisk. Ellers er det masse positivt med tysk kultur; maten, høfligheten, respekten for andres tid og den noe mer beskjedne(!) drikkekulturen er verdt å nevne.

Har du noen tips til de som ønsker å studere medisin i utlandet?

Helt klart å følge drømmen. Også må man selvfølgelig interessere seg for medisin, realfag og helst mennesker. Å studere på tysk er ikke så vanskelig som mange kanskje tror. Lånet man sitter igjen med på slutten av studiet er også betydelig hyggeligere, da det ikke tas skolepenger i Tyskland. Ikke hver redd for å ta en helgrad, seks år høres kanskje lenge ut, men tiden flyr! Og det er en veldig god erfaring å ha bodd i utlandet og klart seg på egenhånd. I tillegg til alle de internasjonale kontaktene man får.

Her kan du lese mer om medisinstudier i Tyskland!

Hva er viktig for å kunne fullføre studiet? 

1) Å ha en sunn og givende fritid ved siden av studiet, med aktiviteter og mennesker som betyr noe for en

2) Å interessere seg for det man gjør, og ikke treffe veggen fordi man ikke forstår alt eller oppnår toppkarakterer på første forsøk

 

Av Solveig Hansine Torgersen

 

ANSA Medisin: Studier i Martin, Slovakia. Johan Frederik Alsing

Neste mann ut i intervjurunden vår er, Johan Frederik, som studerer i Martin i Slovakia!

Scrubs surgery

Navn: Johan Frederik Alsing
Alder: 22 år
Studie: 3.året på medisin ved Jessenius
Faculty of Medicine, Martin, Slovakia
Hjemby: Bergen

Hvordan var ditt første møte med Slovakia?

Velkomsten var fantastisk, alt takket være ANSA! De arrangerte en fadderuke ved skolestart som jeg føler gav en god mulighet til å bli kjent med de andre studentene. Samtidig fikk man masse viktig info fra de eldre studentene. Lokalbefolkningen er kjempe hyggelig, de er vant til å ha de internasjonale studentene i byen. De er dessverre ikke så gode i engelsk, så det er lite mingling med dem.

 

Synes du det var vanskelig å sette deg inn i hvordan du skulle søke? Hvordan var opptaksprøven?

Jeg søkte via Atlantis. Det var en del papirer som måtte fikses, men de gav meg veldig god veiledning. Vi måtte blant annet oversette vitnemålet til slovakisk, det var null problem, vi bare sendte en notarisert versjon til Jan Zima, og så fikset han resten. Det beste med å søke til JFMED, er at det koster ingenting å søke/ta opptaksprøve, ulikt mange andre universiteter. Personlig synes jeg ikke testen var vanskelig, men det var mange som strøk. Det var flervalgsoppgaver med en kjemidel og en biologidel. Pensumet for biologidelen er ikke helt likt det faglige grunnlaget man oppnår fra videregående, men det står klart definert på hjemmesiden deres hva som kreves, så det er fullt mulig å lese seg opp.

Var det vanskelig å finne et sted å bo?

Det er veldig lett ettersom det er mye utvalg. Leien er også billig, så en har råd til å bo i en fin 1 manns leilighet om det ønskes. Selv ville jeg anbefalt å finne en samboer ettersom det gir deg en skulder å støtte deg på under tunge eksamensperioder. I Martin så har vi en organisasjon som heter DILIO som blant annet legger ut boliger for leie. ANSA Martin har også en facebookgruppe der utleiere legger ut boliger for leie. Alle de jeg har leid hos har vært veldig lett å kommunisere med. Men, det er ofte lurt å høre med en som har leid der før, for å være på den sikre siden. Det er noen som har begynt å utnytte studentene ved å evt. ta depositum når de flytter ut, eller legge ut overprisete leieboliger når nye studenter starter.

 

Hvordan var det å skulle studere på engelsk?

Jeg følte det var utfordrende i begynnelsen. Man ble introdusert til mange nye begreper og det gikk saktere å lese fag materiale på engelsk. Når jeg leste var jeg ofte klar med google i tilfelle det kom opp ukjente ord. På min første muntlige eksamen husker jeg at jeg famlet skikkelig med å formulere meg på en relativt forståelig måte. Idag er det helt motsatt! Tankegangen min går i engelsk. Har til og med fått en tendens til å legge over til engelsk i samtale med norske venner.

 

Hva svarer du på det evige spørsmålet; Hvor mye må en lese? Hvordan holder du oppe motivasjonen?

Johan

Har aldri likt dette spørsmålet. Hvor mye en må lese er først og fremst veldig individuelt. Det er så mange som sitter inne å leser hver dag i uken, men fremdeles ikke oppnår korresponderende resultater. Ja, studiet er tungt og man må lese 
veldig mye. Men, det viktigste er effektiv og strukturert lesing. Funker dårlig å lese og samtidig sitte på mobilen. Når det gjelder motivasjonen: KAFFE! Neida, bare tuller! Jeg har en fantastisk vennegjeng som holder motivasjonen min oppe når stressnivået er på det maksimale. Vi pusher hverandre opp og jobber sammen for at vi en dag skal få lov til å kalle oss selv leger. Jeg trener også mye, noe som hjelper meg å holde energinivået oppe

Hvilke fag har gitt deg mest så langt i studieløpet ditt? Hvilke fag har vært tyngst?Scrubs

Personlig så synes jeg fysiologi har gitt meg mest. Jeg har hatt stor interesse for faget og det har vært med på å gi meg et veldig sterkt grunnlag for fagene jeg har hatt videre. Faget har gitt meg mye praktisk erfaring, og samtidig gjort meg teoretisk sterk.
De fleste vil si anatomi er det vanskligste faget. Det går fantasifulle rykter, om at sjefen for departementet er en av landets fremste nevrokirurger. Med andre ord, hun skal ha detaljer. Hun har også en veldig kjent quote når studenter spør: «What do I need to know for the exam?». Da svarer hun alltid: «You need to know everything»
 

Hvordan er forholdet mellom studenter og professorer?

Det er ikke som i Norge, du merker stor forskjell. Professorene har all makten og du lever på deres nåde. Vi må vise dem relativt mye respekt. Noen lærere kan være kjempesnille, mens andre ikke like imøtekommende. Det å komme uforberedt til timen ser de på som frekt, og hvis du ikke kan stoffet så kan de be deg om å ta timen igjen senere. Det blir fort satt som en standard, så på lengre sikt er det ingen som finner det problematisk.

 

Hvorfor valgte du Slovakia/Martin?

Broren min studerte her før jeg begynte. Han var veldig fornøyd, så da var det å studere medisin i Martin et «safe bet»! Føler jeg har valgt rett. Studentmiljøet er fantastisk, og det har ANSA virkelig æren for! Martin er en liten by med så mange norske studenter. Liker derfor å sammenligne Martin med Paradise Hotel i og med at man er konstant oppå hverandre. Ser ikke på det som et problem. Alle er veldig hyggelige 🙂

 

Har du flest norske eller internasjonale venner?

venner.jpg

Det er en internasjonal linje og en for slovakerne. Vi er rundt 500 nordmenn, som utgjør 70% av den internasjonale linjen. Min innerste vennekrets består for det meste av nordmenn, og en søt liten islending. Jeg er derimot en veldig utadvendt type, så omgås også mye med mange andre studenter av ulike nasjonaliteter.

 

3 tips til hva man MÅ se/gjøre om man besøker Slovakia?

Natur, natur, natur. I Slovakia finner du mye fin natur. Spesielt Martin er en liten by omringet av fantastiske omstendigheter som byr på masse tur alternativer.  Fjelltoppen Maly Krivan er min favoritt av nærliggende destinasjoner.

 

Natur

Hva gjør du på fritiden? 

Fritiden min bruker jeg mye til å trene og jogge ute, ettersom det er fantastiske turmuligheter.
Studiestedet ligger også veldig sentralt i Europa, som gir mulighet til å ta helgeturer med venner til mange fantastiske hovedstader som; Wien, Budapest, Praha og selvfølgelig Bratislava. Har også spilte tennis store deler av livet mitt, så hvis jeg finner en verdig motstander så er det game on!
Sist men ikke minst, så fester vi selvfølgelig litt på fredager.

Har du opplevd noen form for kulturkræsj?

Det største kulturkræsjet for meg var vel at i trafikken så stopper ikke slovakere i fotgjenger felt. Hvis du vil over veien må du enten krysse i håp om at de stopper, eller vente til bilene har kjørt forbi.
Er tydeligvis også mange som farger/highlighter håret sitt sterke farger. Alt fra oransj til lilla. Tapte nylig et veddemål og måtte farge håret. Så nå sklir jeg rett inn!

Har du noen tips til de som ønsker å studere medisin i utlandet? Hva er viktig for å kunne fullføre studiet? 

Lær deg å bli selvstendig. Det er mange som oppnår denne egenskapen i løpet av studietiden, men det er en kjempefordel ettersom du er langt vekke fra kjære mor.
Det er også viktig å lytte til tips fra de eldre studentene, men samtidig ta det med en klype salt. Alle har forskjellige opplevelser. Selv om de slet med en lærer eller ett fag, så betyr det ikke at du kommer til å gå igjennom det samme.
Trivsel! Det er nøkkelen til å komme seg gjennom 6 år med medisinstudier. Det er veldig mange som dropper ut av studiet, men det starter alltid med dårlig trivsel, som manifesterer seg til dårlig arbeidseffektivitet og så videre til karakterer.

«Trivsel! Det er nøkkelen til å komme seg igjennom 6 år med medisinstudier.»

Her kan du lese mer om medisinstudier i Slovakia
Av Solveig Hansine Torgersen

ANSA Medisin: Studier i Dublin. Ola Løkken Nordrum

De aller fleste norske medisinstudenter i utlandet går den vanlige 6-årige medisinutdanningen, vi har tatt en prat med Ola Løkken Nordrum, som har valgt en litt annen vei, nemlig GEM(Graduate Entry Medicine) i Dublin.

Navn: Ola Løkken Nordrum

Alder: 24

Universitet: University College Dublin, Dublin, Irland.

Graduate Entry Medicine år 2 (av totalt 4 år – altså intensivt studieløp – etter den Amerikanske Med School-modellen )

Hjemby: Lommedalen, Bærum

Verv i ANSA: Kontaktperson

Hvorfor valgte du akkurat Dublin?

Jeg valgte Dublin fordi det er ganske billig å studere her (i forhold til f.eks. England), det koster ca. 150 000kr per år i skolepenger, mot ca. 350 000 i England. Dog glemte jeg dessverre at det var så dyrt å bo her da jeg søkte.

Grunnen til denne forskjellen er at norske studenter blir ansett som EU-borgere i Irland, noe som slår positivt ut på skoleavgifter i motsetning til f.eks. England hvor vi blir ansett som internasjonale studenter. Jeg betaler derfor EU-fees (altså 15000 EUR), men f.eks. studenter fra Canada betaler 50 000EUR per skoleår.

Hvordan synes du opptaksprosessen var?

Opptaksprosessen var grei, da det ligger mye bra informasjon på nett. Prosessen inneholder en opptaksprøven, GAMSAT, en 6-7 timers eksamen, som favner om alt av realfag, samt «visdom», engelsk grammatikk og diktanalyse. Denne prøven koster noen tusen å gjennomføre, da den er ganske dyr og man må regne med å betale litt for forberedelsesmateriell. Videre må man nok til enten Irland eller England for å sitte selve eksamenen. GAMSAT er testen som blir brukt for opptak ved universiteter i England, Irland, Australia, så du kan absolutt bruke denne for å søke i andre land, men du må da regne med en høyere kostnad i form av skolepenger osv.

Søknad sendes gjennom CAO, den irske samordna opptak.

Hvordan var det å flytte til et nytt sted?

Jeg ble tatt veldig bra imot at både medstudenter og lokalbefolkning. Irer er et meget hyggelig folkeslag, og det er også flust av andre nasjonaliteter rundt om i byen. Det skal ikke så mye til før du finner deg selv i en artig samtale med en eller annen kar på en av de relativt mange pubene i byen. Det eneste negative ved å flytte til Dublin er nok at leieprisene er ansett som verst i Europa (omtrent bare slått av London tror jeg). Man må smøre seg med litt tålmodighet, lade opp kontantkortet på mobilen og sette i gang med letingen. Man finner seg alltid noe til slutt, de aller fleste bor sammen med andre, og jeg bor selv i et hus sammen med 5 andre.

Hva har vært det mest spennende faget til nå, og hvordan holder du på motivasjonen?

Så langt har det mest spennende faget vært «Trauma», der fikk jeg en smakebit på alt man kan møte i et akuttmottak, dog med en irsk bias (altså ikke så mye skiskader og slikt). Undersøkelsene var mye basert på bildediagnostikk og jeg fikk blant annet en del praktisk trening med traumeteamet hvor de gikk gjennom «FAST scanning» og lignende på «fake patients». Med et så intensivt studie er det ikke bare bare å holde oppe motivasjonen, men pub, fotball og atter mer pub hjelper på! Det som hjelper mest er kanskje å bo sammen med studenter på andre studier, og ikke sammen med andre medisinstudenter. Da slipper man det konstante skolemaset og man kan komme hjem til noe helt annet.

«Med et så intensivt studie er det ikke bare bare å holde oppe motivasjonen, men pub, fotball og atter mer pub hjelper på!»

Hvor mye leser dere, og hvordan er forholdet mellom professorer og studenter?

Skolemas blir det nok av, fundamentet for GEM-graden er at man må ha en Bachelor of Sciences i bunnen, vanligvis fysiologi, biologi eller lignende, men selv har jeg en bachelor i psykologi fra England (så skolene er litt fleksible). Dette gjør at de fleste har mye av basalkunnskapen på plass, og ikke minst har vi en studieteknikk som fungerer, for uten det er man sjanseløs. Totalt sett bruker jeg rundt 40+ timer i uken på skole.

Forholdet mellom studenter og professorer er veldig bra, problemet er nok heller at veilederne på sykehusene kan ha en tendens til å være litt mindre hyggelige, men dette er noe man blir vant med. Kulturen er litt annerledes og leger her i Irland går fremdeles i dress, og har litt «gudekomplekser».

Studerer det flere nordmenn i Dublin?

Jeg valgte Dublin litt med tanke på at det er veldig få nordmenn her, har en norsk venn på kullet over meg, utenom det unngår jeg nordmenn litt. Det er nok en del nordmenn på universitetet, men etter noen år i utlandet styrer jeg litt unna. Dette høres kanskje fælt ut, men jeg tror jeg får mest ut av tiden i utlandet hvis jeg ikke er så mye med nordmenn.

Hva har vært dine mest minnerike opplevelser i Dublin?

Paddy’s Day 2018 da Irland slo England i Rugby, og med det vant de 6 Nations turneringen (Rugby turnering), ganske god stemning rundt om da!

Hva bør man gjøre om man befinner seg i Dublin?

Bruk en dag i Dublin (trenger ikke mer), ta toget til Belfast, og se Belfast på en dag – Titanic og the Troubles. Så burde du dra ut på landsbyen og se det ekte Irland. Litt for mange utlendinger i Dublin til at du virkelig får sett det «EKTE» Irland i Dublin.

Har du opplevd noen form for kulturkræsj?

Det med dress på sykehuset er ganske rart, og hvordan de er veldig opptatt av å snakke om hygiene, men samtidig bruker slips på sykehuset. Hele opplegget med fult «privat outfit» på sykehuset er litt rart. Selv savner Birckenstocks og scrubs, men irske pasienter vil gjerne at legene skal se «fine» ut.

Hvor går veien videre?

Det blir 1 år turnus i Irland, før planen er enten Australia eller New Zealand!

Hva vil du si til fremtidige utenlandsstudenter?

Ikke fokuser så mye på at du skal hjem til Norge. De vennene jeg har som skal rett hjem til hjemlandet etter endt studie går glipp av en del av kulturen, og forskjellene mellom Irland og hjemlandet fordi de er for fokuserte på å komme seg fortest mulig hjem. Prøv å nyt ditt nye «hjemland», og bli en del av kulturen.

Prøv å glem tanken om at jeg skal hjem om X antall år, men heller tenk at jeg skal nok hjem til slutt, men om det blir om 5, 10 eller 15 år, nei det vet jeg ikke.

Frister studier Irland? Her kan du lese mer om medisin i Irland.

ANSA Medisin

 

Av Solveig Hansine Torgersen

 

ANSA Medisin: JUL, medisinstudier og hovedstyret

nm1-e1513086420718.jpgNavn: Nils Martin Ek
Alder: 27 år
Studie: Medisin (Jessenius Faculty of Medicine i Martin, Slovakia)
ANSA: Nåværende utenlandsstudent i hovedstyret, tidligere styremedlem i ANSA Martin og landsleder i ANSA Slovakia
Hjemby: Fredrikstad

Du kan lese mer om hovedstyret her

La oss starte med det viktigste først, hva er din viktigste juletradisjon?
Da jeg var mindre var min viktigste juletradisjon det å se på tv på morgenen på julaften, etterfulgt av å dra i kirken for å enten spille med skolekorpset eller synge med koret. De siste årene har jeg jobbet mye i jula og synes egentlig det er veldig hyggelig å jobbe i helsevesenet i julestria. Pasientene er alltid litt mer fornøyde og setter ekstra pris på hjelpen, samtidig som at det gjerne er litt roligere og alle er i litt ekstra godt humør. Det blir allikevel ikke jul i heimen uten  «Polarekspressen» en av de siste ukene før jul, da kommer jeg alltid i kontakt med barndomsminnene igjen.

Hva er dine beste tips for å komme i julestemning på studiestedet, midt i all eksamensmas?
Jeg prøver alltid å lage litt ordentlig julestemning i stua. Derfor setter jeg på en spilleliste med julemusikk på Spotify, varmer meg en kopp te med litt julesmak og tenner lys som gjerne lukter av jul. Før jeg reiser hjem på juleferie tar jeg meg alltid en tur på det lokale julemarkedet og tar en tur innom flere av bodene for å teste ut årets «varene vino», den slovakiske utgaven av gløgg.

«Julepyntede gater, med lys og boder fylt med «mulled wine/glühwein/varene vino» eller hva den lokale varianten heter er himmelsk.»

Hvilken ANSA-by kunne du tenke deg å reise til i romjulen?
Det er ekstremt mange ANSA-byer jeg kunne tenke meg å besøke, men er det et sted i verden som kan jul og julemarkeder så er det Sentral-Europa. Julepyntede gater, med lys og boder fylt med «mulled wine/glühwein/varene vino» eller hva den lokale varianten heter er himmelsk. Jeg har i løpet av studiet besøkt de fleste storbyene rundt og i Slovakia, men mangler Budapest, så jeg tror turen måtte ha gått dit.

Hva er ditt beste juleminne fra studiet?
Det er fra andreåret mitt da jeg var på julequiz med studentpresten, ANSA Martin serverte pepperkaker og gløgg og alle hadde på seg julegensere. Det spesielle med denne kvelden var at jeg tok helt fri fra alt mas, selv om jeg og flere av oss som var der hadde anatomieksamen under 2 uker senere. Den kvelden la julestemninga seg over oss, roen senket seg og det var høyst nødvendig å få tankene over på noe helt annet.

Du kan lese om søknadsprosessen og medisinstudier i Ungarn her og i Slovakia her

«Ha det gøy ved siden av skolen, 6 år er lang tid og vi skal leve også!»

Hva svarer du på det evige spørsmålet; hvor mye må man lese?
Nå blir jeg veldig klisjé og lite konkret, men alle lærer best på forskjellig måte og det tyngste med førsteåret er at man må finne sin måte å lese best på. Det jeg har funnet ut er at man i de første årene leser ekstremt mye, fordi fagene er krevende med mye teori, men også fordi man er usikker på hvor nivået ligger og har lite selvtillit på studieteknikken sin. Etter hvert som årene går så ser man at det er minst like viktig å ta seg fri. De siste timene man presser inn blir stort sett veldig lite effektive og man husker ikke så mye av det til senere. Ha det gøy ved siden av skolen, 6 år er lang tid og vi skal leve også!

Hvorfor stilte du til hovedstyret?
Etter 4 år i ANSA ønsket jeg å bruke min erfaring som medisinstudent og som student i Sentral-Europa til å gjøre ANSA enda bedre. Studenter i Sentral-Europa har andre problemstillinger og ANSA har en litt annen rolle enn i andre land. Universitetene har som regel ikke et like godt tilbud til studentene utenom skolen og det kreves at studentene tar mer ansvar for egen læring – man må for eksempel legge opp eksamensperioden på egenhånd.

«… ANSA er vår stemme i saker hvor utenlands-studentene og studentene i Norge blir satt opp mot hverandre.»

I tillegg er jeg politisk engasjert og ønsker å være med å påvirke hvilken retning ANSA skal ta i årene fremover. Dette er særlig viktig i år hvor vi jobber med nytt politisk arbeidsprogram og ny handlingsplan. Jeg synes også det er ekstremt viktig å vise alle medisinstudenter hvor viktig ANSA er for dem som utenlandsstudenter. Det er flere organisasjoner for oss som ANSA samarbeider godt med, men ANSA er vår stemme i saker hvor utenlandsstudentene og studentene i Norge blir satt opp mot hverandre.

Hva er det beste med å sitte i hovedstyret?
Jeg er på grensen til ubesluttsom (på grensen? red.anm.) så dette var et vanskelig spørsmål, men oppfølgingen av land og utvalg er det som gir meg mest. Både deltagelse på arrangementer som avholdes og alle samtalene med tillitsvalgte og medlemmer om utfordringer de måtte ha er utrolig givende. Vi i hovedstyret detaljstyrer ingenting av det landene gjør, men vi blir en sparringspartner for landsstyremedlemmene og andre tillitsvalgte rundt om i verden når man møter på både små og store problemer fra tid til annen.

«Mitt inntrykk er at uansett hvor man har studert, så starter alle i LIS-1 på ganske likt nivå.»

Har du noen tips til de som ønsker å studere medisin i utlandet?
Sjekk ut de forskjellige byene hvor du kan tenke deg å studere. Er du interessert i en storby, eller ønsker du litt roligere og mer landlige omgivelser? Uansett hva som frister så har sannsynligvis ANSA et lokallag der eller det finnes norske studenter der allerede – ta kontakt og spør! Mitt viktigste tips er at man ikke skal være redd for å studere i Sentral-Europa, mange syns det høres skummelt ut og er redd for om kvaliteten er bra nok osv. Mitt inntrykk er at uansett hvor man har studert, så starter alle i LIS-1 på ganske likt nivå. Det er selvfølgelig forskjeller på hva folk kan og ikke kan, men det er som regel mer individuelt enn studiestedsbestemt.

Sist, men ikke minst – hvor bør folk være 19. desember for å sikre seg en god turnussøknad OG få julestemning?
ANSA Karrieredag 2017 selvfølgelig. Et gratis arrangement med CV- og søknadskurs spesifikt for oss medisinstudenter. I tillegg kommer Leger uten grenser og ANSA Medisin skal ha stand hvor du kan vinne et eksemplar av Turnuslegeboka i det som ryktet sier blir en svært enkel konkurranse. Vi i hovedstyret lover topp stemning på Internasjonalen etter arrangementet med Peik Pedros – garantert (jule)stemning!

Av Sigrid Buck

Har du lyst til å studere medisin i utlandet? Sjekk ut mer her. Lik ANSA Medisin på Facebook og les mer om oss. 

nm1.jpg