ANSA New Zealand: Reisebrev fra Thailandsturen 2014

Gi et barn et hjem og en fremtid

– BaanChivitMai, Chang Rai, Thailand – 

Ei lita jente blir født i en liten stammelandsby nord for Thailand. Foreldrene er unge, ennå i tenårene, og giftet seg i tråd med tradisjon og slektens forventninger. De er ikke klare for ansvaret som følger. Moren flytter sørover for å finne arbeid. Faren fordufter. Den lille jenta blir forlatt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En liten gutt fra en annen stamme er ikke engang året da faren blir skutt. Moren blir solgt av familien for å tjene penger som servitrise, som prostitusjon heter på fint språk. Guttens onkel tar han med på fabrikken der han arbeider, men det tar ikke lang tid før han blir nektet. Gutten må være igjen, og alene skriker han etter mat og omsorg.

Flere år senere løper jenta og gutten over plenen på et av hjemmene til BaanChivitMai eller “hjem for nytt liv”. De er en av de få som har fått plass på et av de to barnehjemmene stiftelsen driver i Chang Rai i Thailand. Med en gruppe norske studenter i Australia har jeg kommet på besøk for å få oppleve og lære om arbeidet som mottar støtte fra ANSA.

Vi får bo i et av husene på det største barnehjemmet, sammen med noen frivillige engelsklærere fra USA. Noen norske folkehøyskoleelever arbeider også frivillig her, og hjelper til med omsorg av barna og på bakeriet organisasjonen driver. All inntekt fra de herlige rettene som serveres der, går til barna. Stiftelsen driver et annet barnehjem, som vi får besøke, der det ene huset er bygd på penger fra ANSA Australia.

 

Barna treffer vi når de kommer hjem med skolebussen. Vi blir kjent med dem gjennom lek, da vi hjelper til med den ekstra engelskundervisningen de får hver helg og selv prøver å lære litt thai, mens barna ler av vår merkelige uttale. Den siste kvelden får vi til og med et show med dans og historiefortelling foran et stort leirbål. Det er umulig å ikke smile over alle sjarmtrollene og de ulike personlighetene. Samtidig er det utrolig å se hvor selvstendige barna er fra de er veldig unge, og hvordan de passer på hverandre som en stor familie. Etter litt lek og fritid tar de selv ansvar for klesvask og leggetider. Latteren og den uutømmelige energien til barna får oss umiddelbart i godt humør, men selv de mest skimrende smil kan skjule svarte historier.

Barna som bor her er fra alderen 6 til 18 år, og deres yngste år har vært fulle av harde utfordringer og sviktende omsorg. De kommer fra ulike stammefolk som har egne landsbyer nord i Thailand og i nabolandene. Stammefolkene snakker ikke opprinnelig thai og mange av dem er ikke thailandske statsborgere. Da har de ikke tillatelse til å reise fritt rundt. Om de søker legehjelp må de betale mange ganger mer enn thailendere, og skolegang har de ikke rett til.

Her er fattigdom vanlig, sammen med dop og vold i flere tilfeller. Synet på familien som en enhet og å vise kjærlighet til sine egne barna, er annerledes, og flertallets beste er ofte det viktigste. Det er ikke uvanlig at en familie sender et barn vekk til prostitusjon eller fabrikkarbeid for å få mer til de andre. Flere barn er det ingen som vil, eller kan, ta ansvar for. Det er for dem at BaanChivitMai eksisterer.

Den veldedige organisasjonen BaanChivitMai ledes av Knut Inge Bergem. Han og kona, Anne- Grete, flyttet dit i 2012, og siden den gang har de gjort en enorm renovering av stedet. De jobber stadig for å sikre og øke kvaliteten over ulike deler av stiftelsen som administrasjon, økonomi, sanitære forhold, og mest av alt utdanning og barnas trivsel. Når jeg spør om hvorfor han ønsket å ta over ansvaret, svarer han at han siden han hørte om barnehjemmet under en studentaksjon da han selv var student i Australia, har han hatt et ønske om å hjelpe til. Han har selv lært seg thai, over flere år, og da muligheten bad seg, grep han den. Det er utrolig inspirerende hvor mye han har fått til, og det kommer tydelig frem at det er barna som er i sentrum for alt arbeidet her.

Knut Inge tar oss med på besøk til flere stammelandsbyer, og inntrykkene er mange og varierte.  Den første når vi etter en tur på elven i longtailbåt og å ha ridd på elefanter gjennom tilsynelatende endeløse grønne berg av åkrer, palmer og trær. Vi får lunsj laget av en kvinne på gulvet i et trehus på stylter og får til og med overnatte på gulvet i en av hyttene i en Akha-landsby. Turister fikk vi være da vi besøkte det vidunderlige Hvite tempelet med svært så annerledes malerier, og da vi reiste til det Gylne Triangel og fikk være i tre land på en dag. I både Myanmar og Laos, som vi fikk litt tid i, finnes det stammefolk i likhet med de i Thailand, og noen av barna slekter herfra.

En av de siste dagene drar vi på fjelltur for å få et personlig innblikk i livet der få turister ferdes. Vi passerer mange unge og gamle, men få unge voksne, der vi trasker langs sandete veier, forbi brett etter brett med røde chili som tørker i sola. Hunder, høner og griser piler rundt oss inntil vi entrer et av husene med stråtak. Tingene er få og familiene store. Tilsynelatende har de en enkel og rolig livsstil i nærhet til naturen. Her er det vakkert på flere måter, og for dem er det trygt og kjært. Jeg ser undrende mot menneskene jeg møter, og de ser tilbake med like nysgjerrige øyne. Tankene vandrer snart til hva som skjuler seg bak det harmoniske bildet, og til hva som opptar folks indre følelser og bekymringer her. Om noe uforutsett skulle skje, vil de få den hjelpen de trenger, og mer dyptliggende, hva slags fremtid har de, og spesielt barna?

For Knut Inge er det viktig å se helhetlig på arbeidet han og kollegaene gjør. “Hva slags nytte har de av utdanningen og den mer vestlige livsstilen om de skal tilbake til å arbeide i landsbyene?” reflekterer han. Han ønsker ikke å endre barnas meninger eller tro, men å gi dem kunnskap om andre syn og å hjelpe dem til å åpne opp for nye muligheter og gripe sjansene som byr seg. Arbeidet handler om barna, men også om stammefolkets fremtid. Kan barna selv hjelpe sine egne senere?

Knut Inge har håp om positive ringvirkninger. Han tror utdanning er en viktig forutsetning og vektlegger spesielt engelskundervisningen til barna. Flere frivillige jobber på barnehjemmet og tar del i den ukentlige ekstraundervisningen barna får i tillegg til den offisielle skolegangen. Knut Inge har fremtidsvisjoner og drømmer om en egen skole. Hva han og kollegaene kan få til på sikt avhenger av donasjonene de mottar, men hva de allerede har fått til er utrolig inspirerende. På barnehjemmet er det ingen luksus. Kontrasten til landsbygda er likevel stor. Her får barna det de trenger av materielle nødvendigheter, legehjelp og utdanning. Enda viktigere har de et trygt hjem med voksne som tar vare på seg, og de har en fremtid med flere muligheter.

Tekst og bilder: Tina Bergh, ANSAs Thailandstur desember 2014

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva kan DU gjøre?

ANSA New Zealand: Infomøte og Årets første pubquiz!

Image

Semestrene i Auckland er aldri riktig i gang før ANSA har arrangert første pubquiz. Første quiz ble utsatt en uke ettersom orientation week på enkelte universiteter gikk over to uker. Ansa’s pubquiz skal være et selvstendig trekkplaster, – ikke en konkurrent til unikonserter med (relativt) kjente NZ artister. Første quiz ble dermed arrangert torsdag 20.3 med undertegnede som quizmaster. Godt oppmøte var det, om lag 30, og stemninga upåklagelig. Nytt for året er at pubquizene er flyttet fra Brooklyn bar til Albion Hotel. Sistnevntes første etasje fungerer som bar. Det nye lokalet er større og vinnerpremien er mer enn doblet! Bartab’en er nå verdt $75, nok en grunn til å komme… Tidligere på kvelden ble det holdt informasjonsmøte for nye og gamle elever. Møtet inneholdt hovedsakelig informasjon om ANSA som organisasjon og hva vi kan hjelpe med, samt hvilke events vi planlegger for dette semesteret. Oppmøtet kunne vært bedre, men alle hadde det trivelig nye relasjoner ble skapt.

Hilsen fra oss i ANSA New/Ny/Nya Zealand

Magnus Hjelle Prosjektansvarlig

ANSA NEW ZEALAND: 2014: Come at me, bro!

Her i New Zealand hadde vi i ANSA en ganske busy start på året, da vi gjorde oss klare til studiestart i mars.

Først opp så satte vi opp en stand på AUT under International Orientation for å ønske alle våre nye norske studenter velkommen til Auckland.

Dagen etter inviterte vi nye studenter til «bli kjent tur» i Auckland. Vi tok turen innom den skandinaviske butikken, politistasjonen, posten og andre nyttige steder.

Samme uken gikk vi også opp til vulkanen Mt Eden med en gjeng lettere reduserte studenter. Selv om det blåste litt, så var været flott og man kunne se utover hele Auckland. Vi gikk deretter ned til Mt Eden village hvor vi koste oss med mat og drikke.

IMG_2896

Dette var absolutt en flott start på semesteret!

Hilsen oss i ANSA NZ!

ANSA NEW ZEALAND: Hva? Bare 2 dager til skolestart?

I anledning skolestart mandagen 3/3 inviterte ANSA nordmenn i Auckland til piknik og aktiviteter lørdag 1. mars.

albertpark1

Det lille arrangementet ble holdt i Albert Park, mellom AUT og Auckland Uni. Dette var en fin anledning til å treffe igjen studievenner fra forrige semester, samt ferske Aucklandstudenter, før alvoret starter.

Oppmøtet var ganske bra, ca 12-15 personer tok turen til parken i fint solskinnsvær. De fleste var nordmenn, men også noen kinesere hadde tatt turen. Utpå dagen ble også et par andre nasjoner representert. Det ble blant annet spilt volleyball, badminton og frisbee.
Når semesteret starter forventer vi at alle studentene går over til ”work hard-mode”, men vær ikke redd. Neste torsdag arrangeres årets første pub quiz – en ypperlig mulighet til å rive seg løs fra studiene og møte likesinnede over en kald pils!

albertpark2

Lykke til med semesteret alle ANSA- medlemmer!
Hilsen Magnus Hjelle, Prosjektansvarlig i ANSA New Zealand

ANSA NEW ZEALAND: Sommerlig julehilsen fra New Zealand!

Her i New Zealand, som i Australia, feirer man julen i sommermånedene. Slik er nå livet på den sørlige halvkulen. Det kan kanskje være litt vanskelig å komme i julestemning da det er 24 grader og sol, men det er absolutt like koselig å feire jul her som i de kaldere strøk.

Man bytter ut snø, mørke, ribbe og pinnekjøtt med sol, strand, kalkun og skinkestek. Og så tar man kanskje julemiddagen på stranda med familien.

Men selv om det ikke er noe snø her, så er det like populært med lys og dekorasjoner.

Beboerne i Franklin Road, Auckland har i de siste 19 årene satt opp julelys for allmenheten. Hele 105 av 115 hus i gata setter opp lys, og det varer fra første desember til og med julaften.

Denne attraksjonen bringer store folkemengder fra hele byen som kommer for å se de spektakulære julelysene som pryder forstadshusene.

Nå er det ikke mange dager igjen av året, og det betyr at det ikke er så lenge til studentguiden til ANSA NZ blir lagt ut!

Til alle dere som er hjemme i Norge såvel som her i Aoteroa:
God Jul og godt nyttår fra alle oss i landsstyret ANSA New Zealand!

gruppebilde

ANSA New Zealand: Vintur til Waiheke med ANSA Auckland

Dagen startet med at vi tok ferja over til Waiheke  som ligger 1 time unna Auckland. Det var strålende sol og deilig vær! Når alle var samlet på havna i Waiheke, hvor vi opp med guiden. Turen gikk videre til tre forskjellige øl- og vinsmaking steder.

ølsmaking2

Første stedet vi stoppet var Malones Bar for øl smaking, hvor vi prøve fire forskjellige øl som var hjemmelagd. Siden Malones Bar er et lite bryggeri lager de forskjellig øl hver gang, med alt de kan tenkte på, noe som gjorde at noe av ølen smake noe annerledes enn vi er vant til, men de fleste syns de var gode!

Peacock Sky Vineyard

Neste sted var Peacock Sky Vineyard, der fikk smakte vi på fire forskjellige viner hvor vi hadde mat som ville gå bra med dette. Vi fikk også oppleve hvordan en vin smakte forskjellig etter hvordan mat du hadde med den. Første hvitvinen (Chardonnay) vi prøve var med hjemmelaget pølse og saus. Neste var en Rose med agurk med dressing. Så gikk vi over til rødvin med en Merlot Malbec med en god blanding av noe som var en vinogmatindisk/asiatisk mix saus. Fjerde og siste vinen vi hadde her var  Cabernet Sauvignon med en brownie.

Tredje og siste stedet vi dro til som også ble det lengste oppholdet var Batch Vineyard. Har prøvde vi 3 forskjellige viner. En hvitvin, en rødvin og en musserende vin, noe som falt godt i smak hvor de fleste! Flere kjøpte med seg en flaske vin herfra, men veldig få overlevde reisen hjem til Auckland.

Når vi var ferdig med vingårdene var det middag for de som ønsket dette. Da dro vi på en liten og koselig restaurant i Waiheke som de fleste ble med på. Selvfølgelig ble det noe mer vin her, noe lokal andre valgte større kjente merker. Etter middagen var det gåtur til ferja og hvor vinturen ble avsluttet. Det var en del slitene sjeler etter en dag fylt med sol, varme og lite vann.. Alt i alt var det en toppers og trivelig dag for ANSA medlemmer og andre internasjonale venner.

ANSA NZ: 1/3 møtte opp på Landsmøtet – noen bedre?

Auckland utsikt 2

New Zealands metropol Auckland var som vanlig vertskap for ANSA New Zealands Landsmøte.


Lillebroren i Oseania – ANSA New Zealand – hadde nær dobbelt så mange oppmøtte på årets landsmøte sammenlignet med storebror ANSA Australia på den andre siden av det tasmanske hav.

23 medlemmer tok turen til AUT University i Auckland hvor Landsmøtet ble avholdt nylig. I tillegg var konsul i Auckland John Robinson på plass, og ANSAs hovedstyrerepresentant for Australia, New Zealand og Kina, Simen Willgohs.

Willgohs var imponert over at en tredjedel av ANSA New Zealands medlemmer deltok på Landsmøtet.

– Dette er et tegn på hvor bra det går på New Zealand for tiden, og det er utrolig fint at det er mange som vil være med i det nye Landsstyret og fortsette det gode arbeidet som har vært gjort til nå.

Simen Willgohs

Hovedstyrerepresentant for New Zealand, Australia og Kina Simen Willgohs var imponert over hva den lille ANSA New Zealand-organisasjonen har fått til det siste året.

– Hva tenker du om det nærmeste året for ANSA New Zealand?

– Jeg tror ANSA New Zealand kommer til å fortsette å utvikle seg, men jeg tror også det avhenger veldig av hvor mye engasjement man klarer å samle lokalt. Når man med en medlemsmasse på kun 71 stk klarer å få til så mye, så handler det kun om at det er mange mennesker som er veldig engasjerte, og det er utrolig kult!

Willgohs anbefaler det nye styret å være enda tydeligere på hvor mye bra man kan få til ved å være med i ANSA, samt å undersøke mulighetene for å opprette et lokallag i Christchurch, hvor omlag 20 nordmenn studerer for øyeblikket.

Forsikring og studentguide
Nyvalgt landsleder i ANSA New Zealand, Ida Giller Røine, skrøt av det nylig avgåtte styret.

Nytt landsstyre

ANSA New Zealands nye landsstyre. F.v.: Økonomiansvarlig Rasmus Vikan, landsleder Ida Giller Røine, prosjektansvarlig Magnus Hjelle, nestleder- og kontaktpersonansvarlig Mai-Louise Bouwman og informasjonsansvarlig Jack Bauer.

I den foregående perioden har lokallaget i Auckland blitt gjenopprettet, et lokallag i Dunedin har blitt opprettet for aller første gang, kontaktpersoner på sju av New Zealands åtte universiteter har blitt rekruttert, én stor utflukt hvert semester har blitt arrangert, og tradisjonen på pubquizer og 17. mai-feiring i Auckland har blitt opprettholdt.

Nå ser Røine fremover og peker ut to konkrete satsingsområder for det nye styret.

– Flere av de som har kommet til New Zealand har ettersøkt mer informasjon i forkant av at de tok steget og reiste ned hit. Vi vil derfor utarbeide en studentguide med en oversiktlig og utførlig beskrivelse av de ulike studiestedene her på New Zealand, sier den 21-årige Svelvik-jenta.

– Studieguiden skal også inneholde praktiske opplysninger om alt fra nyttige nettsteder med gode tilbud, til turistattraksjoner, hvordan søke om visum, offentlig transport og mye, mye annet.

Et annet satsingsområde for det nye Landsstyret er godkjenning av ANSAs forsikring.

– Den nye ANSA-forsikringa gjeldende fra 1. mai i år er jo gjennom AIG, og som alle vet, er jo AIG et stort og anerkjent internasjonalt forskringsselskap. I tillegg er denne forskringa veldig god og er spesialsydd for ANSAs medlemmer. Derfor er det ingen grunn til at studiesteder ikke skal godta den nye forsikringa, forteller den nye landslederen.

ANSA New Zealands landsmøte 2013

ANSA New Zealands Landsmøte var godt besøkt. Her holder hovedstyrerepresentant Simen Willgohs sin presentasjon.

Enkelte studiesteder på New Zealand har tidligere ikke godkjent den  forsikringen ANSA tilbød, noe som har ført til at flere har sett seg nødt til å kjøpe en dyrere forsikring som har vært godkjent av studiestedet.

– Dette håper vi å gjøre noe med, sier Røine.

Det koster 2319 kroner for en 12 måneders ANSA-forsikring dersom du studerer på New Zealand. ANSA tilbyr også en seks måneders forsikring til 1355 kroner og en fire måneder lang 1104 kroner.

Les mer om ANSAs nye forsikring

Lokallag i Christchurch
Det nye landsstyret i ANSA New Zealand håper også å danne et lokallag i Christchurch iløpet av den kommende perioden.

– Det forrige styret gjorde en utrolig bra jobb med å få i gang lokallag i Auckland og Dunedin. Nå er det Christchurch som gjenstår, sier Røine.

Christchurch var så sent som i 2011 rammet av et alvorlig jordskjelv hvor 185 mennesker omkom. Byen, som er i ferd med å bygges opp igjen etter jordskjelvet, tiltrekker seg likevel flere studenter fra Norge og andre steder.

Sammen med nylig avgått informasjons- og kontaktpersonansvarlig Daniel Drageset besøkte Røine 14 norske studenter i Christchurch mandag 30. september, hvor de to holdt et informasjonsmøte om ANSA og spanderte middag ved en lokal restaurant på de oppmøtte norske studentene.

ANSA i Christchurch

ANSA-medlemmer under informasjonsmøtet i Christchurch 30. september.

– Dette informasjonsmøtet kom jo litt sent i semesteret, så vi må nesten vente til starten av neste semester før vi danner et lokallag. Det er jo så klart en oppfordring dersom det er noen som leser dette som skal til Christchurch neste år: Ta kontakt med oss i ANSA New Zealand med tanke på å få opprettet et lokallag i Christchurch, forteller Røine.

Her finner du kontaktinformasjon til alle tillitsvalgte i ANSA New Zealand, dersom du ønsker å ta kontakt med noen.

Se også hjemmesiden til ANSA New Zealand

Arbeidsprogram og budsjett
Forsikring, lokallag og studentguide er bare et lite utvalg av det som står på ANSA New Zealands agenda for perioden 2013/14.

På Landsmøtet ble en arbeidsplan med 21 punkter vedtatt. I tillegg ble årsberetningen for det foregående styret lest opp.

Er du interessert i hva det forrige styret gjorde på? Og ikke minst hva det neste styret skal gjøre?

Les arbeidsplanen for 2013/14 og årsberetningen for 2012/13 her

På Landsmøtet vedtok ANSA New Zealand for aller første gang statutter – eller spilleregler om du vil – for driften av organisasjonen ANSA New Zealand.

Les statuttene her

I tillegg ble årsregnskapet for perioden 2012/13 og budsjettet for 2013/14 godkjent.

Ta en titt på budsjettet og årsregnskapet her

Er du lysten på en tur til New Zealand? Velkommen skal du være! Nau mai, haere mai ki Aoteroa!

Tekst og foto: Daniel Drageset (nylig avgått informasjonsansvarlig i ANSA New Zealand)