ANSA Realfag: En kjemiker på tinget

KjemiHøyrepolitiker og stortingsrepresentant Kristin Vinje skiller seg ut fra de fleste andre politikere, hun har nemlig en realfagsbakgrunn. Hun har doktorgrad i kjemi fra Universitetet i Oslo, har vært forsker og gruppeleder innen materialteknologi ved Sintef, direktør ved Simula Research Laboratory, finansbyråd i Oslo og er nå fraksjonsleder for Høyre i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Vi har vært så heldige å få stille henne noen spørsmål på vegne av ANSA Realfag, så her kan dere lese mer om Kristin og hvordan hun har fått bruk for sin realfagsbakgrunn.

Først av alt, hvorfor valgt du å studere realfag(kjemi)?

Jeg likte kjemi på skolen og har alltid vært fascinert av olje- og gassressursene i Norge. Derfor valgte jeg å studere petrokjemi, som handler om hvordan kjemiske produkter, som for eksempel plast og gummi, syntetiske fibrer, maling, frostvæske og vaskemidler, kan fremstilles av olje og naturgass (petroleum). Jeg hadde egentlig tenkt til å bli lærer, men så endte jeg opp med å ta en doktorgrad, mest fordi jeg synes det var spennende å drive med forskning.

Hva gjorde at du byttet ut forskning med politikk?

 Jeg ble etter hvert opptatt av rammebetingelsene for forskning kombinert med at jeg alltid har vært samfunnsinteressert og synes at politikk er spennende.

 Hva savner du mest med å være forsker?

Kanskje mest muligheten til å gå dypt inn i en problemstilling og konsentrere meg om å finne nye sammenhenger og bruke det til å utvikle ny kunnskap.

Hvordan har du fått bruk for realfagsbakgrunnen i ditt politiske virke?

Det å være realist er alltid nyttig, man er vant til å gå systematisk til verks, tenke analytisk og teste hypoteser. Jeg har jo også stor glede av et bredt nettverk i akademia og næringsliv etter mange år i bransjen.

Hva er det realfag har gitt deg som hjelper deg mest i politikken?

Kanskje det å tenke kritisk om sammenhenger som ofte kan fremstilles som enkle, men som ofte er komplekse.

Og nå som du er politiker, ville du byttet studiene og doktorgraden i kjemi med tilsvarende innen økonomi eller statsvitenskap?

Nei, jeg angrer ikke på mitt studievalg. Kjemi er spennende fordi du både lærer teoretiske sammenhenger og praktisk laboratoriearbeid. Det å ha vært gjennom en doktorgrad i kjemi har gitt meg muligheten til å lære mye om kjemiens grunnleggende betydning i samfunnet og innsikt i vitenskapelig arbeid. Alt er jo egentlig kjemi; kroppen, livet, materialer og energikilder.

Ville du oppmuntret unge i dag til å studere realfag, og eventuelt hvorfor?

Ja, jeg kan anbefale det på det varmeste! Det gir god forståelse av naturfaglige problemstillinger og kan brukes til mye.

Hvordan vil eventuelt Høyre oppmuntre flere unge til å velger studier innen realfag?

Vi forsøker å stimulere til nysgjerrighet og interesse for realfag allerede i barnehage og tidlig skolegang. Vi har også innført en time ekstra i naturfag på grunnskolen. Vi oppmuntrer til fordypning i realfag og stimulerer lærere til å videreutdanne seg i realfag.

Hva tenker Høyre om viktigheten av at studenter tar realfagsutdanningen sin i utlandet?

 Vi stimulerer både til realfag og til at studenter skal studere i utlandet, så det applauderes!

Har Høyre noen mål om å få flere til å velge å ta utdanningen i utlandet, og i så fall hvordan vil dere oppmuntre flere til å gjøre det?

Ja, vi samarbeider godt med ANSA og deres innspill er alltid viktig i vår politikkutforming. Vi har for eksempel innført støtte til det såkalte «freshman-året» for USA-studenter og gir nå utvidet stipend til doktorgradsstudenter i utlandet. I programmet for neste stortingsvalgperiode, som nylig ble vedtatt på Høyres landsmøte, går vi inn for å styrke finansieringstilbudet til studenter som kommer inn på velrennomerte universiteter i utlandet, for å nevne noe.

Og helt til slutt, kunne du tenke deg å gå tilbake til å forske på et tidspunkt?

Nei, jeg tror ikke det. Hvis jeg skal gå tilbake til forskningen må det bli som leder, men der kan jeg kanskje ha noe å bidra med.

Tusen takk til Kristin Vinje som ville svare på våre spørsmål!

ANSA Realfag: Intervju med tidligere realfagstudent: Frithjof Nerdrum

Kort intro om deg selv og hva du driver med:
Jeg heter Frithjof og er 27 år gammel. Jeg er født i Sveits og bodde der i ni år frem til familien min flyttet til Norge.

16997267_10154298273781570_377056234_n
Jeg er utdannet sivilingeniør og begynte utdanningen på INSA Toulouse i Frankrike. Første året på INSA er felles for alle ingeniørstudenter og har mye fokus på teoretiske fag som matematikk og fysikk. Man begynner gradvis å spesialisere seg det andre året ved å velge én av fire hovedretninger. Man begynner først med full spesialisering på mastergraden.
Min opprinnelige plan var å bli byggingeniør, men jeg kom på bedre tanker i løpet av førsteklasse. Jeg bestemte meg til slutt for å velge studieretningen med fysikk, elektronikk og automatikk i 2.
Jeg er veldig glad for at det første året var generelt slik at jeg fikk tid til å bli kjent med fagene jeg senere skulle spesialisere meg i. Jeg tror mange studenter rett ut fra videregående ikke nødvendigvis har et bevisst forhold til hva de ønsker å bli og det kan derfor bli litt tilfeldig hva man ender opp med.

Jeg valgte å slutte på INSA etter tre år og ta mastergraden på University of Michigan i USA innen reguleringsteknikk. Jeg hadde fått smaken av å bo i utlandet og ønsket nye utfordringer. Jeg har nå jobbet fire år som IT-utvikler i Norge. Jeg jobber for et lite oppstartsfirma som heter Uppercase. Forhåpentligvis har dere hørt om oss om noen år.

Hvorfor du i utgangspunktet valgte å studere i utlandet?
Jeg vokste opp som tospråklig med fransk på skole og barnehage, men hadde begynt å miste mye av språket etter mange år i Norge. Jeg var veldig motivert til å få tilbake fransken og så på studietiden som en perfekt mulighet til det. Det at jeg hadde bodd mange år i utlandet gjorde nok også at det var lettere for meg å ta det valget enn det kanskje er for noen andre.

Jeg var også veldig ambisiøs og ønsket å få en så god utdanning som mulig, og da så jeg på det som nødvendig å dra ut av Norge.

Hva opplevde du som største utfordring med studiene (i utlandet)?
Vi snakker mye om fordelene med å lære nye kulturer å kjenne, men det er klart at det til tider er vanskelig å være omringet av mennesker, normer og måter å gjøre ting på som er annerledes enn hjemme. Det som er sikkert er at man kommer sterkere ut av det så lenge man akseptere at ikke alt er likt som i Norge og og man klarer omstillingen.

Hva var det beste med å studere (dine opplevelser/erfaringer)?
Selv om det til tider var mye jobb sitter jeg igjen med utrolig mange gode og morsomme opplevelser. Jeg har blitt kjent med nye mennesker og kulturer som har forandret livet mitt til det bedre. Valget med å studere i utlandet er, og kommer nok alltid til å være, det viktigste valget jeg har tatt.

16996865_10154298274121570_311912032_n

Hvordan har din utdanning fra nettopp utlandet hjulpet deg i arbeidslivet?
IT-industrien er en spennende bransje med mange endringer. En konsekvens av dette (på godt og vondt) er at man er nødt til å være veldig omstillingsdyktig og ta til seg ny informasjon raskt. Bare siden jeg begynte for fire år siden har det vært flere paradigmeskifter både i forhold til teknologien som brukes og måten vi jobber på.
Gjennom å ha erfaring fra flere forskjellige utdanningssystemer, tror jeg jeg har det lettere for å omstille meg sammenlignet med mine norske kolleger.
Og så mener jeg, i all beskjedenhet, at jeg har en sterkere utdannelse som jo også kommer godt med.

Hvordan har du blitt tatt i mot av det norske arbeidsmarkedet som utenlandsstudent?
Arbeidsmarkedet for ingeniører var veldig godt da jeg var ferdig med utdannelsen i desember 2012, så jeg hadde ikke noen problemer med å skaffe meg en jobb. Og når man først er inne i arbeidsmarkedet går ting egentlig av seg selv. Men det er ikke til å legge skjul på at det kan være vanskeligere å få seg jobb i Norge uten å ha vært innom det norske utdanningssystemet.
Nå tror jeg ikke realfagsstudenter skal bekymre seg så veldig for jobbmulighetene, for selv om oljekrisen nok har minket etterspørselen noe, er vi fortsatt veldig ettertraktede sammenlignet med mange andre utdanningsgrupper.

Kan du fortelle kort hvorfor du kan anbefale andre å studere realfag i utlandet?
Jeg kan egentlig anbefale alle å studere i utlandet uansett hvilket studieretning de velger. Man lærer seg selv å kjenne på en helt annen måte enn man gjør ved bare å være i Norge. Man blir kjent med nye kulturer og mennesker. Å velge å ta utdannelsen i utlandet kommer til å endre hvordan du oppfatter verden og mennesker rundt deg, men også hvordan du blir oppfattet av andre. Det er et valg og en erfaring du tar med deg resten av livet.
Og hvis du er så heldig å studere realfag burde terskelen for å dra ut være enda lavere. Vi studerer for det meste tall og formler og de er 100% universale.

16976442_10154298274106570_313592302_n

Et nytt utvalg er født!

Vi er stolte av å kunne presentere ANSAs nye tilskudd i utvalgsfamilien; nemlig ANSA Realfag!

Det hele startet med at vi var fire iherdige ANSA-sjeler som ønsket å rette et fokus på utenlandsstudenter som studerer realfag. Vi søkte et felles samlingspunkt hvor realfagstudenter i utlandet kunne utveksle erfaringer og bygge nettverk på tvers av landegrenser, men spørsmålet var hvordan dette kunne gjennomføres. Etter en stund endte vi opp med å starte et utvalg, og det var slik ANSA Realfag så dagens lys. En ekstra takk går ut til ANSA Økonomi, som har vært en god støttespiller å ha i oppstartsfasen.

Vi har inntrykket av at det fortsatt er mange som vegrer seg for å dra til utlandet for å studere realfag. Nettverket man bygger på diverse realfagslinjer i Norge er ofte svært sterkt da tradisjonsrike linjeforeninger allerede er på plass, og gjør dette til en smal sak. Det er akkurat derfor vi har lyst til å skape en plattform for alle oss utledninger i det store utland. Vi vil jobbe med å samle informasjon fra alle typer realfagsretninger rundt omkring i verden, for å forenkle tilgangen på informasjon, som vi igjen håper kan føre til at utenlandsstudier i realfag vil bli stilt på lik linje som realfagsstudiene hjemme i Norge. På denne måten stiller vi mer mannsterke, og kan vende tilbake til hjemlandet med mer tyngde enn vi hadde før vi dro ut.

Styret i ANSA Realfag:

Utvalgsleder

Screen Shot 2016-06-10 at 14.37.03.png

Hanna Flood – BSc Theoretical Physics, Queen Mary University of London

Økonomiansvarlig

Screen Shot 2016-06-12 at 10.09.53.png

Ørjan Holm – BEng Electronic Engineering with Business Management, University of York

Styremedlemmer

13413933_10208151930189129_648258420_n

Tomas Engebretsen – Génie Physique, INSA Toulouse

Screen Shot 2016-06-12 at 10.12.55.png

Kjetil Laupsa Steine – BEng Sustainable Energy Engineering, Queen Mary University og London

 

Vi leter etter ivrige kontaktpersoner fra hele verden. Ta kontakt med oss hvis du har en liten forfatter inni deg, har lyst til å engasjere deg i ANSA Realfag, eller om du rett og slett bare har lyst til å fortelle oss litt om studiehverdagen din. Vi er glade for alle bidrag som kan hjelpe oss på veien videre!

På vegne av ANSA Realfag

Hanna Flood, Utvalgsleder

—————————

Følg oss gjerne på Facebook!

Les mer om ANSA Realfag på ansa.no.