Gjesteblogg: HS#2 i Edinburgh

Hovedstyret uten for Old College ved the University of Edinburgh

Hovedstyret utenfor Old College ved the University of Edinburgh

Etter en travel sensommer og høst for alle oss på den nordlige halvkule, og en sikkert like travel vinter og vår for alle ANSAere på den sørlige, var det i helgen endelig dags for HS#2. HS#2 eller hovedstyremøte nummer 2 om man så foretrekker, er det eneste av årets seks fysiske møter for hovedstyret som ikke finner sted i Oslo, men i utlandet. I år falt valget på Edinburgh, byen som mange, inkludert undertegnede, kaller verdens flotteste by.

For de heldige få i hovedstyret som ankom byen Torsdag ble det, i ekte skotsk stil, tid for et liten tur på whiskysmaking med Edinburgh University Water of Life Society, for å varme ordentlig opp til møtet i helgen. Fredag morgen dukket alle opp på løpende bånd og det ble tid for litt sightseeing i byen før møtestart. Her fikk man sett både Edinburgh Castle, Calton Hill og ikke minst Tom Riddels gravstein, et «pilgrimsmål» for alle Harry Potter-frelste.

Utsikt ned The Royal Mile mot St Giles Cathedral

Utsikt ned The Royal Mile mot St Giles Cathedral

Så var det tid for møtestart og en flott ettermiddag/kveld hvor vi Skypet med lands- og utvalgsledere fra hele ANSA-kloden. Suksesser og utfordringer fra de ulike ANSA-land og utvalg er utrolig viktig og spennende informasjon, og det ble mange hyggelige Skype-samtaler med både nye og gamle landsledere.

Lørdag var møtet mer preget av politikk, og hovedstyret fikk oppdatering både fra President Jakob og en oppdatering fra sekretariatet ved Generalsekretær Knut Harald. Etter noen givende timer med møtevirksomhet var det klart for en utvidet lunsjpause hvor hovedstyret fikk omvisning på the Scottish Parliament. Dette ble en interessant og lærerik opplevelse hvor særlig Ordførerkollegiets øyne lyste opp da debattprosedyrene ga inspirasjon til hvordan man avbryter debattinnlegg som går over tilmålt tid. «Strenge-OK» viste seg så fra sin beste side etter lunsj.

Hovedstyret og ordførerkollegiet utenfor The Scottish Parliament

Hovedstyret og ordførerkollegiet utenfor The Scottish Parliament

Tilbake på møterommet gikk vi videre på agendaen og fikk anledning til å vedta dagens kanskje hyggeligste og mest spennende sak, nemlig den offisielle godkjenningen av ANSA Kroatia som et flunkende nytt ANSA-land. Gratulerer!

Old College var vertskap for møtet på Lørdag.

Old College var vertskap for møtet på Lørdag.

Da helgens seriøse side var over dro vi, etter en foto og selfie-session, avgårde for å spise middag på undertegnedes favorittsted i byen, The Scotch Malt Whisky Society, hvor det også ble anledning for de som ønsket det å få en liten introduksjon til skotsk whisky. Kvelden ble så til natt, bestående av lite søvn og mye moro. På Søndag var det klart for hjemreise og slutt på et flott HS#2, og selv om noen av oss fikk en ufrivillig ekstra natt i Edinburgh takket være Norwegian ble det rett og slett en ekte fANSAstisk helg!

Ragnhild_Utne_ANSA_HS2_Edinburgh_2015_1

11021552_10153765931994382_1523462883636866332_o

Middagen Lørdag kveld

Presidenten på sightseeing

12124357_10156134089335704_762301526_o 12162913_10156134089045704_1336033170_o 12165054_10156134088945704_972778553_o 12165311_10156134089170704_974771285_o

PRESIDENTEN: Spekulanter eller studenter?

bilde blogg

Et av de problemene som volder utenlandsstudentene flest søvnløse netter og flest bekymringer, er ikke et stort studielån eller mulighetene for jobb. Utenlandsstudentenes største problem i sin studiehverdag ute i verden er usikkerheten. Usikkerheten om lån og stipend kommer til å dekke skolepengene dette semesteret. Akkurat nå er det mange i spesielt Storbritannia som kjenner på dette, i fjor var det studentene i USA, året før det i Australia. Problemet oppstår år etter år, og det er på tide at det blir tatt tak i.

Som president fylles innboksen min med eposter fra fortvilede studenter som opplever at lånet som skulle dekke skolepengene ikke strekker til. Hva skal de gjøre? Hvordan skal de få endene til å møtes? Hvordan skal det uventede tapet av penger som egentlig skulle brukes på husleie dekkes? Jeg føler med hver og en av dere for jeg vet nøyaktig hvordan dere har det. Jeg har vært i den samme situasjonen, og det var en av de tingene som gjorde at jeg først engasjerte meg i ANSA.

Først, la meg bruke nettopp Storbritannia som et eksempel for å presentere litt harde fakta. Hvert år studerer mellom 4000 og 5000 nordmenn i Storbritannia, og betaler til dels svært høye summer i skolepenger. Lånekassens beregning av skolepengestøtten tar utgangspunkt i kursen i mars. Studenter som skal betale skolepenger for vårsemesteret 2014 får dermed en støtte basert på kursen åtte måneder tidligere, en kurs på 8,6 for britiske pund. I dag, 11. mars, ligger kursen på 9,88 etter å ha falt fra toppunktet på 10,31 ved utgangen av januar.


Staten gjør studentene til valutaspekulanter

For et år siden, da kursen for årets lån og stipend ble satt, lå altså pundet i 8,6. Dette er en historisk relativt lav kurs, og studenter med økonomiske muskler til det samt med tilstrekkelig is i magen og økonomisk kunnskap kunne selvsagt spekulert i at kursen ville stige og kjøpt nok valuta til å dekke vårens skolepenger. Dette er dog LANGT utover det som forventes av den jevne utenlandsstudent. Sannheten er imidlertid at mange tvinges til å gjøre nettopp dette. Da jeg studerte i Australia var vi en gruppe studenter som brukte mye tid på å spekulere i hvordan kursen ville endre seg, og gamblet vilt med å datovalg for betaling av skolepengene. Det skal ikke være slikt studentene må bruke tiden sin på.

Dagens regelverk, hvor kun en mindre del av skolepengestøtten, nemlig stipendandelen, justeres ved større kursendringer, skaper en uholdbar situasjon for studentene. Det skaper usikkerhet. Valgene de har er imidlertid enkle. De kan velge å «ta» tapet, en løsning slett ikke alle har råd til å unne seg. De kan ta en ekstrajobb ved siden av studiene for å dekke tapet av skolepenger. Dette er ofte ikke en mulighet, enten på grunn av arbeidsmengden ved studiene eller problemer med å få arbeidstillatelse i i studielandet. Den tredje muligheten er å spekulere, en aktivitet de færreste noen-og-tjueåringer er kompetente til å gjøre.

Skulle pundet holde seg på dagens nivå for så å stupe i august vil studentene i Storbritannia oppleve den motsatte situasjonen neste år – de vil sitte med kunstig gode utbetalinger og ha en romslig økonomi. Vi må få på plass en løsning som fjerner risikoen ved valutasvingninger for utenlandsstudenter. Skal dette være en provenynøytral løsning, det vil si at den ikke gir ekstra kostnader på statsbudsjettet, må valutasikringen gå begge veier. På samme måte som en slik løsning fjerner det problemet studenter i Storbritannia har nå, og som jeg selv opplevde i Australia for to år siden, må den også fjerne studentenes gevinst når kursen svinger i deres favør. Dette er en pris jeg glatt kan gå god for at studentene er villige til å betale.

Kunnskapsdepartementet må ta ansvar

Med stadig flere som studerer i land med skolepenger er valutasvingninger et problem som rammer et jevnt økende antall studenter. Valutasikring er ikke et quick-fix-problem som løses ved å kaste noen ekstra millioner etter studentene på et års statsbudsjett. Det er et strukturelt problem. Dagens ordning med kurssetting en gang i året er umoderne og lite fleksibel. Den er tilpasset en tid hvor kursendringer var som dvale dønninger på havet, ikke dagsendringer på indeksen på Oslo Børs.

Det er flere mulige løsninger på problemet. Det nærmeste vi kommer god kortsiktig løsning er å foreta valutajusteringer to ganger i året, en gang før høstutbetalingen og en gang før vårutbetalingen. Dette vil ikke fjerne all risiko ved kursendringer, men en justering i desember ville for eksempel ha eliminert studentenes tap på at pundet styrket seg nærmere 20 prosent mellom april og januar. En annen mulighet er at Lånekassen utbetaler stipend og lån i lokal valuta. Da vil staten, gjennom Lånekassen, ta på seg den risikoen ved valutasvingninger som studentene bærer i dag, men staten får samtidig gevinsten når kronen styrker seg.

Jeg mener Kunnskapsdepartementet bør utrede løsning 2. Det vil kreve investeringer i form av systemer for valutakjøp og styrking av Lånekassens kompetanse på område, men selve lån- og stipenddelen er provenynøytral. Med dette forslaget vil studentene vite hvor mange pund, euro, dollar eller sveitserfranc de har å rutte med, og de vil ha tryggheten av at de hvert semester kan betale skolepengene uten å måte ta opp privat gjeld eller spekulere i valuta. Vi trenger norske studenter som er opptatt av studiene, det gjelder uansett om de studerer i inn- eller utland. Studentene bør fokusere på neste innlevering og bekymrer seg for neste eksamen, ikke måtte bruke verdifull studietid på å shorte USD eller bekymre seg for hvordan krisen på Krim vil påvirke euro-kursen og dermed deres studiehverdag.

Statsråd Isaksen, statssekretær Haugstad. Jeg vet dere er veldig opptatt med neste års statsbudsjett for øyeblikket, men dette er et problem som kommer igjen år etter år. La oss sette oss ned og se på de forskjellige løsningene, og la oss gjøre det nå.

Presidenten: Sats på språk!

Gode språkferdigheter er nøkkelen til kunnskap og kommunikasjon. Uansett hvilket fag du ønsker å studere er det nytteløst om du ikke behersker språket det undervises på.

Bachelorstudenter ikke-vestlige land

Av de over 16.000 norske studentene som tok en hel grad utenfor Norge i fjor studerte syv av ti i et engelskspråklig land eller hadde engelsk som undervisningsspråk. Bare en av ti utenlandsstudenter hadde et annet undervisningsspråk enn engelsk, svensk eller dansk. Det er urovekkende tall, som bør øke drastisk om vi skal sikre at vi har tilstrekkelig språklig kompetanse i Norge.

Vi trenger arbeidstakere som kan flere språk enn engelsk og norsk. Vi må ha et mangfold av nordmenn som behersker portugisisk og russisk, spansk og mandarin. Og ikke minst trenger vi et bredt mangfold av norske studenter som kan tysk. Tyskland er fortsatt en av våre nærmeste handelspartnere og viktigste politiske allierte, men i 2012-2013 var det kun 227 nordmenn som tok en hel grad der. For bare ti år siden var dette tallet dobbelt så høyt, og vi må finne tilbake til disse glansdagene. Hvordan skal vi gå frem for å forbedre dagens situasjon?

Henning og Håvard ønsker seg flere norske studiekamerater i Tyskland!

Første og viktigste tiltak er å forbedre støtteordningene for språkstudier i utlandet. Studenter som ønsker å lære et språk for så å kunne ta en hel grad på det, må få tilstrekkelig støtte til å gjøre dette. I dag er ordningen slik at du kan få støtte til et semester med språkundervisning før du er forventet å begynne på en hel grad hvor undervisningen foregår på det språket du har studert. Jeg hadde ikke følt meg komfortabel med å begi meg ut på en hel grad på japansk med kun ett semester med japanskundervisning i ryggsekken.

Det finnes dog to unntak, nemlig hvis du ønsker å studere i Russland og Kina. Her kan du kan få støtte til opptil to semestre med språkundervisning. Dette er ment å fungere som et incentiv til at flere skal velge studier i disse landene, men det er ikke nok. Ordningen må utvides til å gjelde alle ikke-engelskspråklige land. Først da vil vi se en vekst i andelen studenter som velger å ta utdannelsen sin i disse landene og dermed opparbeide seg viktige språkkunnskaper som er gull verdt for landet vårt.

Vi må heller ikke undervurdere verdien av det elever blir eksponert for av språkundervisning og internasjonal kunnskap i skolen. Dette er byggestenene for at elevene som senere blir studenter, reiser ut og velger å utdanne seg i ikke-engelskspråklige land. Derfor må vi satse tyngre og tidligere, og sørge for et solid og variert tilbud av språkopplæring i skolen. Det må tilrettelegges for utenlandsopphold og –studier av kortere så vel som lengre varighet. Språk må snakkes opp, og politikere og utdanningsledere må ta ansvaret for å tydelig fremme behovet for språkkunnskap. Det må skapes en forståelse blant ungdom og studenter om at språk er viktig og nødvendig. Vi trenger en holdningsendring.

ANSA

Presidenten: ANSAnett!

I ANSA har vi over 500 engasjerte tillitsvalgte spredd verden rundt. De er kontaktpersoner ved universiteter, medlem av fagutvalg eller har verv i lokallag eller landsstyrer. Aktivitetene strekker seg fra å arrangere sosiale sammenkomster til å drive med veldedighetsarbeid. Men en ting de alle har til felles, er at arbeidet de legger ned for organisasjonen er helt uvurderlig. Innsatsen til ANSAs tillitsvalgte bidrar til at norske studenter i utlandet får et velferdstilbud og et nettverk mens de er ute. De muliggjør vår visjon: Med ANSA reiser du aldri alene!

Nettopp fordi de tillitsvalgte er så viktige for organisasjonen vår, har vi i Hovedstyret lagt ned mye arbeid i å gjøre deres opplevelse av det å være engasjert i ANSA så god som mulig. Vi kom frem til at det var nødvendig å skape en felles portal på nettet, et intranett, som ville forenkle og tilrettelegge bedre for arbeidet til de tillitsvalgte. Mange runder har blitt gått, hundrevis av e-poster sendt og mange megabyte med informasjon innhentet. Etter en lang prosess har vi endelig kommet i mål – vi er klare for lansering av ANSAnett!

Her vil de tillitsvalgte få mulighet til å utveksle erfaringer, lagre og dele dokumenter. De kan kommunisere med andre ANSA-engasjerte sjeler på kryss av landegrenser og ansvarsområder i organisasjonen. Vi får en egen tumleplass til å kaste ball, dele idéer og fråtse i hverandres engasjement. Jeg gleder meg!

Er du tillitsvalgt, vil du snart motta en e-post med informasjon. Det ryktes om en konkurranse, så jeg anbefaler deg å logge deg inn så kjapt som mulig…
Er du derimot ikke tillitsvalgt, men ønsker å ta del i moroa? Engasjer deg i ANSA da vel! Vi vil gjerne ha deg med på laget. Alle som vil være med å gjøre hverdagen til norske studenter i utlandet enda bedre er hjertelig velkommen. Hvordan du kan gjøre det, finner du informasjon om på ditt studieland sine nettsider.

Presidenten: Kronikk i Dagens Næringsliv

Bedre sent enn aldri, men ikke bra nok.

Jubelen lød verden over da førsteårsstøtten ble lovet gjeninnført. Detaljene var det så som så med.

Kronikk DNI 1985 ble støtten til freshman-året i USA fjernet. Siden den gang har ANSA jobbet for å få støtten tilbake. USA er fortsatt en av Norges viktigste handels- og samarbeidspartnere. Det er uten tvil en av de ledende utdanningsnasjonene i verden. Allikevel er det er langt færre nordmenn som studerer i USA i dag enn for 25 år siden. Det er foruroligende.

I fjor kom endelig gjennomslaget, førsteårsstøtten skulle gjeninnføres. ANSA feiret jorden rundt. Endelig skulle norsk ungdom, uavhengig av foreldrenes inntekt, igjen ha muligheten til å ta hele graden i USA. Dog med visse begrensninger. Støtten gis kun hvis lærestedet er på en av de tre internasjonale rangeringslistene. Disse listene er mildt sagt kaotiske å navigere, dermed ble det nødvendig at myndighetene, og ikke studentene, tok ansvaret for å identifisere hvilke læresteder som ga støtteberettigelse. Listen har endelig blitt publisert hos Lånekassen, og dommen lyder: 203 skoler er tilgjengelige for norske studenter som ønsker å ta hele graden i USA. Et hav av gode institusjoner faller utenfor.

Man måler det man kan telle

Årsaken til at man valgte å innføre bruken av rangeringslister fremstår uklar. Men en ting er sikkert: Det skaper et byråkratisk kaos uten like. Argumentet fra Kunnskapsdepartementet er at man ønsker å sikre at lærestedene nordmenn går på er av «særlig høy kvalitet». Problemet er at listene i beste fall sier noe om helheten av forskningen og formidlingsevne til institusjonene, de sier særdeles lite om utdanningskvaliteten på en bachelorgrad. Derfor egner de seg meget dårlig som et styringsverktøy for myndighetene.

Listene overser også fullstendig institusjoner som ikke legger sine ressurser på å publisere forskning eller ansette tidligere Nobelprisvinnere. Det betyr ikke at vi ikke drar nytte av å ha nordmenn som utdanner seg ved disse lærestedene. Akkurat som vi har utmerket gode høgskoler i Norge, har de også tilsvarende i USA. Læresteder som har spesialisert seg innen sitt felt. Vi er avhengige av kunnskapsoverføring fra primærkildene til den vestlige verdens forskning og teknologi. For å sikre dette kreves en god geografisk spredning av de norske studentene i USA og et mangfold i den studentmassen som reiser over dammen. Det oppnår vi ikke så lenge tilgjengelige læresteder avgjøres ved deres plassering på kommersielle rangeringslister.

Vi har et system som fungerer – vi trenger ikke ett til

Ikke alle skoler er like gode, og ikke alle er gode nok. Det er over 7000 læresteder i USA. Akkurat som at ikke alle norske institusjoner holder høy nok akademisk kvalitet til at de som studerer der får støtte fra Lånekassen, holder heller ikke alle i USA høy nok kvalitet. Men den avgjørelsen er det NOKUT (Nasjonal organ for kvalitet i utdanning), som fatter, ikke institusjonenes plassering på internasjonale rangeringslister. Studiestøtte gis i dag etter akkreditering fra NOKUT, og det er helt naturlig at studier i USA skal ha samme premisser lagt til grunn. NOKUT utfører jo allerede dette arbeidet. Akkreditering av andre til fjerde året på bachelorgrader i USA er det nemlig de som har ansvaret for. Hva er det som gjør at man ikke anser systemet som godt nok til å gjelde førsteåret?

Et mulig svar er merkostnadene det vil medføre. Endringen vil garantert føre til at flere nordmenn velger å studere i USA. Basert på Lånekassens utregninger er dette estimert til å koste staten 21,8 millioner kroner. La meg påpeke at kun 6,8 millioner av disse er reelle kostnader, i stipendutbetaling. De resterende 15 er i lånekostnader, og staten bør ikke anse dette som en utgift, snarere som en investering.

Regjeringen kan oppfylle to valgløfter i en smekk

Når regjeringen endelig velger å innføre studiestøtte til førsteåret i USA skyter de seg selv i foten ved å opprettholde bruken av rangeringslister. Det skaper både et stort mobilitetshinder og konstruerer et byråkratisk problem i samme slengen.

Om regjeringen vil, kan de slå to valgløftfluer i en smekk. De har allerede erklært at de ønsker å styrke NOKUT. Gjennom å legge kvalitetskontrollen dit, oppfyller de både løftet om studiestøtte og løftet om forenklet byråkrati. Man går vekk fra den meningsløse ordningen med bruk av rangeringslister, og vil se en økning i antall norske studenter som tilegner seg verdifull global erfaring og kompetanse. Det er en investering vel verdt pengene.

Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv, s. 32-33, tirsdag 21.01.2014.

Presidenten: Intervju i Ukeavisen Ledelse

Ukesavisen

Godt nyttår alle sammen!

Håper dere har hatt en fin juleferie og fått litt velfortjent fri. Det er mye spennende på ANSA-kalenderen utover våren, og jeg gleder meg til å treffe dere!

Som en fin start på 2014 har jeg vært ute og skravlet litt om hva jeg tenker om å være leder for en organisasjon som i prinsippet består av mine 10 000 sjefer. Konklusjonen er at jeg liker det svært, svært godt! Dere kan lese hele oppslaget hvis dere trykker på selve bildet. Jeg har prøvd i ca en time å få bildet slik at teksten er leselig, men det var altså løsningen jeg endte opp med. Godt jeg er studentleder og ikke teknisk ansvarlig.

I forbindelse med intervjuet vil Ukeavisen Ledelse tilby alle ANSAs medlemmer gratis tilgang til e-avisen ut februar. Følg linken: http://app.ukeavisenledelse.no/?c:ANSA – de skriver mye nyttig og interessant rundt forskjellige temaer knyttet til ledelse.

Med det ønsker jeg dere alle en fortreffelig helg!
ANSAlove fra Storgata 19.

Presidenten: GOD JUL!

Skriver for ønske dere alle en riktig god jul! Håper dere får en koselig feiring, hvorenn dere måtte være i verden.

For min del er jeg hjemme hos mor i Asker, og har nettopp overspist fullstendig på både ribbe og pinnekjøtt. Snart klar for pakkeutdeling. Veldig koselig med jul, spesielt da jeg fikk et meget trivelig julebesøk fra ANSA Tsjekkia før i dag. De spilte inn et lite intervju og greier, det kan dere se her.

Image

MERRY CHRISTMAS alle sammen!