En utenlandsk suksesshistorie – Maren

 

 

IMG_0616 2 copy

Navn: Maren Serine Husebø

Studiested: Copenhagen Business School (med utveksling til

Shanghai, Jiao Tong)

Utdannelse: Master 2017

Alder og hjemsted: 24, Oslo

Stilling: Revisjon

 

Maren Serine Husebø endte sine studier på Copenhagen Business School i 2017 og jobber nå innenfor revisjon. Da Maren flyttet til utlandet måtte hun rask skape et nytt nettverk og bli kjent med et helt nytt sted. Hun sier derfor at en av de erfaringene hun har satt mest pris på nå i ettertid er å ha lært seg å tilpasse seg dette. Hun forteller videre at man får mange nye bekjentskap og erfarer masse nytt som man kanskje ikke hadde kunnet opplevd hjemme i Norge.

Som det har fremkommet i de tidligere blogginnleggene kan det være både fordeler og ulemper ved å ta graden sin i utlandet. Maren forteller at noen av fordelene ved å studere i utlandet er at det er en utrolig enkel måte å oppleve andre land på og møte mange nye mennesker. Hun forteller videre at dersom man på noe tidspunkt overveier et utenlandsopphold er studietiden en gylden mulighet. Hun mener at redsel for å ikke skaffe seg bolig eller venner ikke er noe problem og ikke er noe som bør være et hinder for å ta av sted da man opplever et land på en helt annen måte enn ved korte feriebesøk. Hun legger til at man som student også er svært fleksibel da man kan disponere tiden ganske fritt som gir gode muligheter til å oppleve mye under et utenlandsopphold. Og skulle man være interessert i språk er det ingen bedre måte å lære seg dette på enn å flytte til utlandet og praktisere. Hun forteller at personlig ville hun ha anbefalt både hel grad og/eller utveksling. Maren gjorde begge deler og det har bare gitt henne gode minner og verdifull erfaring. Maren mener det ikke er store ulemper ved å ta graden sin i utlandet, men en ting som kan trekke ned er ved eksempelvis utveksling hvor man kan risikere å gå glipp av relevante fag da det kan være stor variasjon i fagtilbudet på de ulike skolene.  Likevel mener hun at utvalget av skoler er bredt, så man kan alltids finne andre skoler som tilbyr det man selv ønsker.

 

Videre spør vi Maren om hun hadde mye kontakt med norsk næringsliv i løpet av utdannelsen sin og hvordan ansettelsesprosessen hennes var. Hun forteller at hun hadde en del kontakt med norsk næringsliv gjennom bedriftsprsentasjoner, karrieredager ol. På CBS. Ansettelsesprosessen hun var gjennom bestod av to intervjurunder, hvorav et var i København og ett i Oslo. Det hun husker spesielt godt fra ansettelsesprosessen var at hun ble spurt om utvekslingsoppholdet hennes og fikk snakke en del rundt det. Siden hun i utgangspunktet dro på utveksling av egen interesse var hun usikker på om det kom til å gagne henne senere i jobbsammenheng, noe hun under intervjuet fikk følelsen av at det gjorde. Maren forteller i tillegg at hun ikke følte at hun var usikker på hvordan hun sto sammenlignet i forhold til søkere med norsk utdannelse. Hun sier at CBS er en anerkjent skole i Norge, og bedriftene passer på å være synlige og også rekruttere nordmenn på CBS så man hadde en følelse av å søke på lik linje med studenter i Norge.

Med tanke på om en student med grad fra Norge kontra utlandet har forskjellig kompetanse mener hun at forskjellene er på lik linje som mellom skoler innad i Norge. Hun sier det er klart at man har noe ulik kompetanse, men dette skyldes i hovedsak ulike fagkombinasjoner, ikke hvilket land man har studert i. Når vi spør om hvilke holdninger hun føler hennes arbeidsplass og arbeidsgivere har til norske jobbsøkere med utenlandsk utdannelse forteller hun at de har en åpen holdning og at de blant nyansatte er mange med utvekslingsopphold og/eller grad fra utlandet.

Avslutningsvis spør vi om hun har noen anbefalinger til norske utenlandsstudenter og hvor i utlandet hun kunne tenke seg å ha studert hvis hun fikk muligheten igjen. Hun anbefaler å benytte anledningen til å lære seg et nytt språk som kan komme godt med videre og samtidig kan bidra til å gjøre oppholdet enklere. Videre sier hun at hun nok først og fremst ville ha tatt hele graden i København hvor hun på bacheloren ville ha utvekslet til Singapore og på master ville hun ha tatt turen til Shanghai igjen.

En utenlandsk suksesshistorie – Aleksander

 

28052842_2135092889839644_1360232550_n.jpg

 

Navn: Aleksander Breilid

Studiested: Handelshøyskolen BI – Oslo

 

Utdannelse: Master i International Business 2013

Alder og hjemsted: 30, Oslo

Stilling: Branch Manager ved Kelly Services

 

 

Aleksander tok bacheloren sin i Australia før han vendte hjem igjen og tok masteren sin på BI i Oslo. Aleksander forteller oss at de erfaringene han setter mest pris på fra studietiden sin i Australia er møte med nye kulturer, nye mennesker, nytt språk og alt annet man lærer i studietiden. Aleksander var også medlem i både ANSA og ECONA hvor han satte veldig stor pris på de sosiale arrangementene organisasjonene tilbød.

Det kan både være fordeler og ulemper ved å ta graden, eller deler av graden, sin i utlandet. Aleksander mener derimot at det er mest fordeler og anbefaler alle å studere i utlandet, og helst lenger enn Danmark. Videre forteller han også at han ikke hadde så mye kontakt med det norske næringsliv i løpet av hans utdannelse, men at en del firmaer som holdt bedriftspresentasjoner.

Videre spør vi Aleksander hvordan han syntes prosessen med å få seg jobb etter endt studie var, noe som han beskriver som krevende. Han forteller at det er alt for mange intervjurunder og at han i en prosess var gjennom fire intervjurunder. Han mener dette er en alt for voldsom prosess når man er nyutdannet. Han var også usikker på hvordan han sto sammenlignet med andre jobbsøkere som hadde tatt hele sin grad i Norge. Dette mener han fordi at det norske næringsliv kjenner kvaliteten på en utdannelse tatt på en skole i Norge, men hvis man derimot har tatt utdannelsen sin i utlandet er man mye mer avhengig av å kunne selge inn sin utdannelse fra det utenlandske universitetet. På bakgrunn av dette valget han å ta masterutdannelsen sin i Norge.

Det kan diskuteres om det er en forskjell i kompetansene mellom en ferdig student med grad fra Norge kontra en student med en grad fra utlandet. Aleksander mener at det er forskjell ved at en student med en grad fra utlandet vil ha bedre språkkunnskaper og bedre kommunikative evner rettet mot utlandet. I tillegg forklarer han at han syntes at arbeidsgiveres holdning til norske jobbsøkere med utenlandsk utdannelse begynner å bli bedre og at de ser mer nytte av utenlandserfaring. Videre anbefaler han norske utenlandske studenter som ønsker å finne en jobb i Norge å prøve å få seg en jobb i et selskap som holder til i Norge i ferier. Aleksander hadde jobb ved siden av studiet i IBM noe som var en stor fordel da han søkte jobb som ferdig utdannet. Avslutningsvis spør vi Aleksander hvor i utlandet han ville ha ønsket å studere om han fikk muligheten på nytt hvor han da svarer fortsatt Australia, eller USA, da han mener det er veldig bra skoler der.

En utenlandsk suksesshistorie – Mathias

 

IMG_5612

 

Navn: Mathias Mordal Meyer

Studiested: University of Edinburgh 2016

Utdannelse: MA Business Studies og M.Sc.
International Business and Emerging Markets

Alder og hjemsted: 25, Oslo

Stilling: Graduate – Business Consultant hos Nordea

 

 

Mathias Mordal Meyer har etter studiene sine ved University of Edinburgh fått jobb i Nordea som Business Consultant. Etter å ha vært i kontakt med Mathias forteller han at de erfaringene han setter mest pris på fra studietiden i utlandet er å ha fått muligheten til å møte og jobbe med mennesker fra hele verden. Videre forteller han at han har satt pris på dette siden det bringer en ekstra dimensjon inn i studiearbeidet. Det har hjulpet han stort i å forberede seg til å jobbe med forskjellige mennesker med variert bakgrunn og det å jobbe på tvers av fag- og forretningsområder.

Under hele studietiden var Mathias medlem i ANSA og forteller at det hjalp han med å etablere et bredt nettverk både i Norge og i utlandet. I tillegg forteller han om at det både er ulemper og fordeler ved å studere i utlandet. Internasjonal erfaring, språkforståelse og kulturell forståelse, noe som kommer godt med i nåværende jobb. På den andre siden var stor avstand til norsk næringsliv å regne som en ulempe. Mathias  føler selv at han måtte jobbe mye selv for å komme i kontakt med norsk næringslivet, og til tross for flere møter er hans personlige oppfatning at det var langt i fra nok. Han føler det er synd at norsk næringsliv ikke viser større interesse for å komme i kontakt med norske utenlandsstudenter.

Etter endte studer fikk Mathias tilbud om jobb i Nordea. Han forklarer videre om ansettelsesprosessen som bestod av tre evnetester og en personlighetstest, Assessment center med gruppecase, presentasjon og intervju og til slutt et oppfølgingsintervju. Mathias forteller at han gjennom denne ansettelsesprosessen til tider var usikker på hvordan hans posisjon som utenlandsstudent var sammenlignet med jobbsøkere med en grad fra Norge. I ettertid kan han konstatere at det er lite eller ingenting som skiller norske studenter og utelandsstudenters faglige kompetanse og hvordan den anses i Norge. Videre er den utvidede språklige og kulturelle forståelsen du får av å studere i utlandet et stort pluss.

Mange er ofte usikre på det norske næringslivets holdninger til søkere med en grad fra Norge kontra utlandet. Mathias forteller at han føler hans arbeidsplass og arbeidsgivere ser på norske jobbsøkere med utdannelse fra utlandet som gode ressurser. Han anbefaler i tillegg andre norske utenlandske studenter som ønsker å finne en jobb i Norge etter endt studie å starte tidlig med networking rettet mot Norge. Avslutningsvis får vi vite at om han skulle ha studert i utlandet igjen, ville valget falt på Sveits på grunn av flott natur og gode skimuligheter.

ANSA Brasil: Første ANSA landsmøte i Sør-Amerika og en lang 17. mai-feiring

Vi i ANSA Brasil har hatt vårt første landsmøte og er veldig fornøyd. Men feiring startet lenge før landsmøtet lørdag 20. mai.

17.mai

Allerede 17.mai var det klart for en stor feiring. Først var det 17. mai-frokost på Hotel Hilton på Copacabana med Konsulatet i Rio de Janeiro og norsk brasiliansk handelskammer. Der ble det foredrag og debatt om korrupsjonen i landet. Nå lurer dere sikker på hvorfor man snakker om korrupsjon i en nasjonaldagsfeiring, sånn sett bort ifra demokratifeiringen. Det er forståelig hvis man ikke bor i Brasil, men for alle som befinner seg i Brasil er dessverre korrupsjon noe alle må være opptatt av. Spesielt nå som den største politiske korrupsjonsskandalen er avslørt og det er usikkert hvor lenge presidenten blir sittende. Meeen, det satt selvfølgelig ingen stopper for vår 17.mai-glede, så etter at foredraget ferdig og vi studenter hadde sneket til oss så mye fingermat som mulig, gikk turen videre på en liten champagnestopp, før arrangement i sjømannskirken.

DSC_1060

I sjømannskirken var det norske sanger, band, 17.mai-leker for barna, is, taler (blant annet en studentenestale av Kristian) og god mat. Mer enn nok til å få skikkelig 17.mai-følelse selv om vi var langt fra Norge. Tradisjon tro inviterte ANSA Brasil til etterfest da arrangementet var ferdig.

DSC_0001 - Kopi

Fredag 19. mai startet helgen hos konsulen Sissel. Her ble vi møtt med informasjon fra de forskjellige partnerne i Team Norway, alle de som jobber for nordmenn og norske interesser i Rio og Brasil for øvrig. Team Norway består av Konsulatet, Innovasjon Norge, Sjømannskirken, Sjømatrådet og Norsk Brasiliansk Handelskammer(NBCC). Ettersom Brasil er et veldig ettertraktet land for Norge og vi er veldig få norske studenter her nede, havner vi i en privilegert situasjon der vi får god kontakt og oppføling av Team Norway.

Lørdag 20. mai var det klar for vårt aller første landsmøte, som ble avholdt på konsulatet. Vi var veldig spente, men også stolte over å ha blitt et eget ANSA-land og å holde Sør-Amerikas første ANSA landsmøte!

IMG_20170522_222125_586

(utsikten fra møtelokalet)

Vi var så heldige å ha besøk av President Ole Kristian, Hovedstyrerepresentant Hedda, og Sjømannsprest Sjur. Så vi var til sammen 12 tilstede, samt to via internett.

Det ble et produktivt møte, hvor alt det formelle ble godkjent, framtidsplaner ble lagt og et nytt styre ble valgt. Planen er blant annet å fortsette det gode arbeidet med sosiale og faglige arrangementer i Rio, men også ha arrangementet i andre byer, nå som vi får mer økonomisk støtte.

 

IMG_3103IMG_3107Kasper Breistein ble valgt som ny leder, Daan Jonas Hottentot Cederløf som nestleder og Jens Hafstad som økonomiansvarlig. Resten av styret blir valgt til høsten når de nye utvekslingsstudentene har kommet på plass fra Norge.

18789561_10158721236560481_1807368184_o

(Fra venstre Kasper, Jens og Daan)

Etter møtet tok vi taubanen opp til den berømte Sukkertoppen (Pão de Acucar) og spiste lunsj. På kvelden dro vi på et Churrascaria (typisk brasiliansk kjøttsted) for å spise og drikke noen caipirinha (den nasjonale drinken som er basert på Cacacha (rom), lime og sukker). Vandrehistoriene skal ha det til at caipirinha ble innført som kur mot spanskesyken og var originalt også tilsatt honning og hvitløk. Jeg er usikker på helseeffektene vi fikk av middagen, men vi ble i hvert fall gode og mette og i strålende humør.

 

 

Skrevet av Monica Beeder, bilder fra Ingvild Dagestad

ANSA Medisin: Studier i Irland

Navn: Axel Emil Nissen-Lie
Alder: 23
Studie: Medisin (Royal College of Surgeons i Dublin, Irland)
ANSA: Landsleder i ANSA Irland (2 år), Hovedstyret (1 år)
Hjemby: Nesøya, Akershus

«Om du ønsker å holde deg i toppsjiktet, må man forvente å bruke så å si hele dagen, 5-7 dager i uken.»

Hva svarer du på det evige spørsmålet; hvor mye må en lese?
Folk spør hele tiden om det er vanskelig og jeg må bare spørre – vil du at det skal være lett? For det høres ikke ut som hverken et bra eller et interessant medisinstudium. Jeg pleier å si at det egentlig ikke er vanskelig, men veldig mye jobb. Om du ønsker å holde deg i toppsjiktet, må man forvente å bruke så å si hele dagen, 5-7 dager i uken. Dermed blir man positivt overrasket om en klarer seg med mindre.

Hvordan er forholdet mellom studenter og professorer?
I Irland er nok forholdet mer formelt enn det er i Norge, men det er alltid vennlig og profesjonelt. RCSI gir deg en professor/lege/kirurg som personlig veileder. Min erfaring er at en kan ta opp så å si alt med veilederen sin, og at forholdet er både fortrolig og hyggelig. De fleste er praktiserende leger og kirurger som brenner for faget sitt, så de liker å undervise.

«Jeg ble faktisk invitert med hjem på familiemiddager allerede første uken.»

Hvordan ble du tatt imot av andre medstudenter og lokalbefolkning?
Irene er kjent for å være utrolig vennlige, de elsker nordmenn og jeg ble faktisk invitert med hjem på familiemiddager allerede første uken. Ca. ¾ av klassen på RCSI er internasjonale studenter, hvor mange ikke har noen relasjoner i Irland fra før av. Det er derfor veldig lett å bli kjent med folk. I Irland studerer det i underkant av 100 nordmenn, de fleste i Dublin og jeg har en veldig god gjeng med norske venner. Allikevel har jeg absolutt fleste internasjonale venner – en god miks av irer, amerikanere, kanadiere og arabere.

Har du opplevd noen form for kulturkræsj?
Irene sier konsekvent ”Hi, how are you?” når de ser noen, og som uerfaren nordmann svarte jeg jo selvfølgelig alltid på hvordan jeg hadde det. Jeg forstod ikke hvorfor de alltid så rart på meg og ikke visste hvordan de skulle reagere, de tenker jo ikke engang over at de faktisk spør.

Hvorfor valgte du Dublin og hvordan var søknadsprosessen?
Jeg hadde veldig lyst til å studere på engelsk, men var litt usikker på om jeg ville flytte fra Norge så lenge. Klassisk redd nordmann.

Da jeg jobbet et år som portør på Bærum Sykehus etter VGS snakket legene alltid om Dublin og særlig RCSI når nevnte å studere medisin i utlandet. Jeg fikk vite at man med kjemi, fysikk og matte kan hoppe over første året ”pre-med” og gå ett 5-årig løp, og da bestemte jeg meg. Jeg kom heldigvis inn og da var valget egentlig ganske enkelt.

«… heldigvis gjorde nettsidene til ANSA en helt fantastisk forskjell.»

Da jeg søkte hadde søknadsprosessen nettopp endret seg en del for nordmenn og det var vanskelig å sette seg inn i, men heldigvis gjorde nettsidene til ANSA en helt fantastisk forskjell. I tillegg er universitetene gode på å svare på henvendelser om opptaket, noe som hjelper veldig.

Søknaden er 2/3 basert på karakterer fra VGS og 1/3 basert på opptakstesten HPAT. Opptakstesten er basert på logisk problemløsning under tidspress, IQ og personlighet. Det er en veldig kul test som tester ferdigheter nyttige for en lege, men som vitnemålet ikke nødvendigvis reflekterer. Den luker ut mange som har 6 i alle fag, uten mellom-menneskelige ferdigheter, og lar søkere med litt lavere resultater fra VGS ha en mulighet.

Du setter opp hvilke universiteter og fag du prioriterer slik du ville gjort i Norge og det er ingen individuelle søknader til universitetene. I tillegg ønsker de TOEFL/IELTS-test for engelske språkferdigheter, eventuelt fordypning i engelsk i VG3.

Du kan lese mer om søknadsprosessen og medisinstudier i Irland HER.

Hvordan var det å skulle studere på engelsk?
Faglig gikk det overraskende lett, de snakker såpass tydelig og ordentlig at forelesninger og seminarer går veldig bra. Det å uttrykke personligheten sin i sosiale settinger med kun engelskspråklige kan være litt overveldende i starten, men etter en måned eller to gikk det helt fint. Generelt synes folk det er så kult at du er norsk at dette går veldig greit.

«… motivasjonen er minst like bra nå som den var.»

Hvilket fag har gitt deg mest når du ser tilbake på studieårene?
Definitivt 5. semester som er en type introduksjon til ren klinisk praksis. Man blir plassert på sykehus over hele Irland i generell kirurgi og medisin. Vi var i veldig små studentgrupper på masse leger og pasienter. Det kreves veldig lite av deg det semesteret og du har tilgang på absolutt alt på sykehuset. Endelig kan du utfolde deg faglig og praktisere alt du har lært.

En god andreplass må være anatomi i 1.-3. semester. Man får alle forelesninger i moduler som tar for seg systemer i kroppen, for eksempel sirkulasjonssystemet, respirasjonssystemet osv. Vi var i grupper på 5-7 studenter som hadde hver sin kropp/”pasient” hvor vi kunne trene disseksjon, kirurgi og lære anatomi. I tillegg fikk hver gruppe en kirurg 2 ganger i uken som lærte bort anatomi på en praktisk og realistisk måte.

På hvilket punkt har motivasjonen vært størst?
Det har helt ærlig vært så utrolig kult og spennende hele tiden, så jeg vil våge å påstå at motivasjonen er minst like bra nå som den var.

«Medisin handler om eksponering og puslespillet som er menneskelig helse.»

Hva er det viktigste å ha fokus på for å kunne fullføre studiet?
Jeg tror en genuin interesse for faget er det aller viktigste. At det ikke er noe problem for deg å sitte og lese time ut og time inn, eller bli på akuttmottaket til klokken 21 når du egentlig kunne dratt hjem klokken 16 – det er det viktigste. Medisin handler om eksponering og puslespillet som er menneskelig helse, jo mer erfaring du har jo bedre blir du.

Til sist, tips til hva man MÅ se/gjøre om man besøker Irland?
Guinness Storehouse! Det er Guinness sitt svar på Willy Wonkas sjokoladefabrikk bare med øl. Turen ender i Guinness-tårnet med bar som overser hele byen i 360 grader. Et annet tips er pub-hopping i Temple Bar, Dublins ikoniske barområde midt i byen. Her er det masse hyggelige puber, irsk musikk og god stemning. Til sist må roadtrip nevnes. Har du tid, kjør rundt i landet. ”The Green island” er nettopp det, med masse fin natur.

Av Sigrid Buck

Har du lyst til å studere medisin i utlandet? Sjekk ut mer her.
Lik ANSA Medisin på Facebook og les mer om oss.

ANSA Økonomi: ANSAs Karrieredag 2016

Vi har kommet oss over i 2017, og flere har allerede påbegynt studiene sine igjen etter en velfortjent juleferie. Noen av oss (les: undertegnede) har litt lengre juleferie, og bruker tiden sin frem til skolestart i slutten av neste måned blant annet ved å skrive et lite blogginnlegg om desembers karrieredag.

20. desember var det igjen duket for ANSAs årlige karrieredag i Oslo — et av årets ANSA- høydepunkt, uansett hvor enn du studerer! Selvom arbeidsmarkedet i Norge i dag er under press, var det likevel mange spennende og interessante arbeidsgivere på stands i Oslo som så etter studenter med utenlandserfaring.

15590828_10154619954340630_7331827466895565593_o

Før vi ble sluppet løs for å møte bedriftene (og forhåpentilighvis kapre drømmejobben), åpnet ANSA-president Ole Kristian Bratset showet med å ønske velkommen til alle de fremmøtte. Første taler var deretter Stefan Hyttfors, en futurist! Her fikk vi en fascinerende innføring i viktige trender fremover, og hvilke endringer vi som jobbsøkende kan forvente oss i årene som kommer. Videre, utdypte Bjørn Haugland i DNV GL mer om trendene fremover, og den viktige bærekraftige agendaen for fremtiden.

15675761_10154619955970630_4726815962301595692_o

Til slutt avsluttet LinkedIn-ekspert Edgar Valdmanis ved å prate om hvordan en kan gjøre LinkedIn-profilen sin bedre og hvordan den kan brukes til å kapre drømmejobben. Jeg, og helt sikkert mange andre i salen, fikk mange nyttige og overraskende tips her!

Blant selskapene som var representert, fantes det noe for en hver smak; enten det var finans og andre økonomi-relaterte fag, eller andre retninger som diplomati og ingeniør. Her var det virkelig spennende å gå rundt og snakke med de forskjellige bedriftene, om jobb og andre muligheter!

15591071_10154619954060630_6237097653676048326_o

15590839_10154619954825630_1636991035959598011_o

Utvalget ANSA Samfunn avsluttet dagen med en fagdag om USAs nye rolle i verdenspolitikken, før mange forlot Oslo Kongresshus til fordel for Internasjonalen og sosialt samvær. Alt i alt var det en veldig vellykket dag, og vi håper noen klarte å kapre en jobb, internship eller noe annet.

I løpet av 2017 håper vi at ANSA Økonomi skal vokse enda mer, og være mer tilstede der du er. Vi gleder oss til å se hva som er i vente for året, og gleder oss allerede til karrieredagen i desember!

Ha et ellers riktig godt nytt år, og et fANSAtastisk semester, hvorhen i verden du måtte befinne deg!

Mathias H. Grotli

ANSA Økonomi i London

 

Helgen 11.-13. november dro Magnus fra styret til London for å ha møte med studentutvalget i Econa, og delta på karrieredagen til ANSA UK.

ANSA UK har i flere år arrangert karrieredagen i London; nytt av året var at ANSAs utvalg fikk egen stand. ANSA Økonomi stod sammen med ANSA Samfunn og ANSA Realfag, representert ved Emilie og Ørjan, og passet på at utvalgene ble behørig promotert.  Utvalgene kan kanskje ikke lokke med like attraktive internships som feks Google og Accenture, men vi fikk snakket med mange hyggelige studenter, og vi koste oss på stand!

bilde1

I tillegg til utvalgene var det en rekke selskaper tilstede; Google, Veidekke, Accenture, Norges Bank, og Norges Bank Investment Management, for å nevne noen. ANSAs venner i Econa og Samfunnsviterne var også tilstede med bedriftspresentasjon, stands og CV-veiledning. Ekstra gledelig for oss i ANSA Økonomi var at mange av de fremmøtte benyttet seg av sitt gratis dobbeltmedlemskap, og Econa fikk vervet 30 nye medlemmer!

bilde2

bilde3

Etter en lang dag med bedriftspresentasjoner, foredrag og mingling var det tid for middag og bytur, i ekte ANSA-ånd!

bilde4

Søndag formiddag var i på tusletur rundt i Londons gater, og så på alle markeringene som ble avholdt i anledning Rememberance Day, Storbritannias årlige veterandag. De aller modigste fikk også muligheten til å ta en husketur 50 meter over Londons gater. God stemning!

bilde5

bilde6

Fikk du ikke vært med på karrieredagen i London? Frykt ikke; ANSA sentralt arrangerer karrieredag i Oslo 20. desember! ANSA Økonomi kommer til å være representert også der, så hold øya åpne etter logoen!

Meld deg på ANSA Karrieredag her.